Frykt for å få for lite næringsstoffer og bli syk uten kumelk, er neppe skapt uten bidrag fra meierireklamen. Vi har to innlegg i Dagbladet om dette emnet i Dagbladet sommer 2020: https://www.dagbladet.no/kultur/bor-barn-virkelig-drikke-kumelk/72649583 og https://www.dagbladet.no/kultur/melkereklame-er-ingen-trygg-kunnskapskilde/72714625
Legene bør henge med i timen!
Stadig flere foreldre, spesielt unge, velger bevisst bort ku-melk til fordel for plantemelk, av mange ulike grunner. Det er for lengst anerkjent, blant annet av norske, svenske og nordiske helsemyndigheter, at dette er trygt helsemessig. De som drikker ku-melk, bør vite at det er lurt å begrense mengden, fordi for mye ku-melk er ikke sunt.
Dessverre finnes der fortsatt helsepersonell og barnehageansatte som skremmer foreldre med næringsmangler, eller, enda verre, i likhet med meieriindustrien, framsnakker ku-melken som helsekost.
Vi oppfordrer ikke alle til å kutte ku-melken helt ut, Men – de som ønsker det, burde få vite at det å kutte ut ku-melken er helt trygt, og at på helsenorge.no, som er Helsedirektoratets nettsider for publikum, finner man god veiledning om hvordan sette sammen et sunt kosthold uten meieriprodukter. Det er anerkjent av blant annet Helsedirektoratet og Nordisk ministerråd at barna både holder seg friske, vokser og utvikler seg normalt helt uten ku-melk. Også en oppsummering av 121 studier om melk og helse fra Harvard universitetet, som kom i februar i år, bekrefter dette.
Noen produsenter av havremelk tilsetter like mye av de mye omtalte næringsstoffer – jod og kalsium – i havremelk som det er i kumelk. Det er dermed ingen grunn til å velge ku-melk fremfor havremelk for å få i seg disse.
Ku-melk er heller ikke noen helsekost, og er verken eneste eller beste kilder til næringsstoffer. Dette sa Harvard Universitet allerede i 2013. Den ovennevnte oppsummeringen fra Harvard universitetet påpeker at melk er en matvare som ikke bør inngå i kostholdet i for store mengder, da det på sikt kan ha visse helseulemper.
Vi enige med Harvard og vil råde til forsiktighet når det kommer til mengde melk også i kostholdet til norske barn. Meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i kosten – fettypen 80 % nordmenn, også barn, får i seg helseskadelig mye av.
Melkekonsumet har sunket for hvert år i flere tiår og det er ingenting som tyder på at dette vil endre seg. Det er flere grunner til dette. Mange forbrukere velger bort kumelk av (dyre-) etiske grunner. Mange velger plantemelk fordi dette er et mer bærekraftig og miljøvennlig produkt. Mange ønsker et mer variert og sunnere kosthold og erstatter ku-melk med sunn plantekost.
Det er altså trygt og forsvarlig, og kan til og med gi helsefordeler, å kutte ned på kumelka eller kutte den helt ut. Næringsinnholdet i havre- og soyamelk er tilnærmet likt kumelken. Plantemelk er i dag lett tilgjengelig, og stadig flere, spesielt de unge foretrekker slike produkter framfor kumelk.
Helsepersonell bør derfor sette seg inn i nye matvaner hos økende antall unge foreldre slik at rådene kan tilpasses slike endringer i kostholdet. Helsedirektoratets nettsider for publikum helsenorge.no gir god veiledning for dem som velger bort ku-melka.
Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, master i samfunnsernæring
Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla.no)
Melk.no driver generisk reklame - ingen trygg kunnskapskilde
Hele 80 prosent av nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett, og meieriprodukter, etterfulgt av rødt kjøtt, er hovedkilden til dette. Kun 15 % av oss spiser nok plantekost. Vi i foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no) mener at dette er et problem, og jobber for at nordmenn skal spise grønnere, og erstatte en del av meieri og kjøtt med sunn plantekost: frukt og grønt, belgvekster, fullkorn og nøtter.
Det er derfor ikke sant, slik Ida Berg Hauge ved meieriindustriens pr-organ melk.no antyder (DB 27/7), at vi driver med «skremselspropaganda for å fremme et vegansk kosthold».
Frykt er uheldig, men det er nå på tide både å ta en debatt og gjøre endringer i norsk kosthold. En stor folkehelseundersøkelse fra 2019 viser at et typisk vestlig kosthold tar per i dag flere liv enn tobakksrøyk. Folkehelseinstituttets rapport fra 2018 Sykdomsbyrde i Norge viser at usunt kosthold er ledende årsak til både sykdom og for tidlig død. Et mer plantebasert kosthold kan derimot gi bedre helse og spare nordmenn for milliarder kroner årlig, ifølge Helsedirektoratet.
Det er heller ikke vi som driver propaganda eller skaper frykt og forvirring, noe Berg Hauge er bekymret for – her burde hun feie for egen dør. Melk.no driver med generisk meierireklame med hjemmel i omsetningsloven fra 1936, og formålet er å fremme omsetningen. Dette har de brukt flere titalls millioner kroner årlig på. Frykt for å få for lite næringsstoffer og bli syk uten ku-melk er neppe skapt uten bidrag fra meierireklamen.
Hvis meieri er en så god kilde til jod slik Berg Hauge sier, hvordan kan det ha seg at 80 prosent norske gravide får i seg for lite jod? Det er bare ti prosent av nordmenn som har kuttet ut meieriprodukter fra kosten, slik melk.no sine undersøkelser viser. Forekomst av benskjørhet og relaterte benbrudd er høy i Norge, til tross for høyt inntak av meieriprodukter.
Og hva hjelper det at Berg Hauge framsnakker lettmelk, når denne lages ved at fettet skummes fra ku-melken? Når noen velger magre meieriprodukter, hvem vil da spise opp fettet som er igjen? Det antagelig de som lytter til melk.no, som på sine nettsider framsnakker ost som helsekost.
Generisk melkereklame, noe melk.no driver med, er verken gave for folkehelsen eller trygg kunnkapskilde. Meieriprodukter er i dag hovedkilden til mettet fett for nordmenn, men har verken klart å beskytte mot benskjørhet eller jodmangel.
Derfor burde alle, spesielt leger og barnehageansatte, sette seg inn i vitenskapen og lese Helsedirektoratets skriv om melkefritt og plantebasert kosthold, på helsenorge.no. Slik kan vi bekjempe myter og forvirring rundt maten, noe som står i veien for grønnere og sunnere kosthold, og for bedre folkehelse.
Kilder:
Helsedirektoratet, https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-barn
«Variert og riktig sammensatt vegetarkost og vegankost kan fint dekke behovet for energi og de fleste næringsstoffer for barn, men det er nødvendig med god planlegging og enkelte kosttilskudd.»
«De fleste studier viser også at veksten ved balansert vegansk kost er god. Barn som spiser vegansk kost har gjennomsnittlig noe lavere vekt i forhold til høyden og har sjeldnere overvekt enn andre barn.»
Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 side 13
«85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt» Flere kilder og lenker samlet her https://hepla.no/hjem/helsefordeler-plantebasert-kosthold/hjerte-og-karsykdommer-diabetes-overvekt/
Folkehelseinstituttet rapport Småbarnskost 3. Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. «Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge». [Småbarnskost 3. Nationwide dietary survey among 2-year-olds in Norway] Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/kostholdsundersokelser/smabarnskost-3---barn-2-ars-alder.pdf
Se tabell 24 og tabell 30, som viser at de minste barna får i seg altfor mye mettet fett. Meieriprodukter (utenom smør) bidrar totalt med 37% av inntaket av mettet fett, der melk og yoghurt tilsammen bidrar med 20 % og ost – med 17 %.
Sitert 121-studier-oppsummeringen fra Harvard fra februar 2020, Milk and health (Willett WC, Ludwig DS. Milk and health. N Engl J Med. 2020;382:644-654.):
«If breast milk is not available, cow’s milk (as the basis of infant formula for children younger than 1 year of age) can add important nutritional value during early childhood. However, normal growth and development can be obtained throughout childhood without dairy products if attention is given to diet quality,11 including the use of supplemental B12 in diets that include few animal products and vitamin D to compensate for low sun exposure.»
"Likewise, dairy fat per se was associated with a higher risk of cardiovascular disease than was polyunsaturated or vegetable fat.81 For persons living in low-income countries where diets are very high in starch, moderate intake of dairy foods may reduce cardiovascular disease by providing nutritional value and reducing glycemic load.82"
“In prospective cohort studies, milk consumption is most consistently associated with a greater risk of prostate cancer, especially aggressive or fatal forms, but not with a greater risk of breast cancer. Total dairy intake has been associated with a greater risk of endometrial cancer, particularly among postmenopausal women who are not receiving hormone therapy, a finding possibly related to the sex-hormone content of dairy products”. Kilde: Willett WC, Ludwig DS. Milk and health. N Engl J Med. 2020;382:644-654.
Lenke til studien er her https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMra1903547
Sitert Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 side 21:
«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»
Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:
«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.
For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»
Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf/
https://www.dagbladet.no/mat/ny-storstudie-flere-dor-av-vestlig-kosthold-enn-tobakk/70948588
Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf/_/attachment/inline/aedaf6ba-fa35-4fcf-9e86-cb936ca6ccb4:f43531d1bb8588d090ee55b5d46ddeb4b2da6b23/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf
Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrden i Norge 2016 Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2016 (GBD 2016) (utgitt 2018) https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf
https://www.melk.no/Om-oss/Om-oss
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
Helsedirektoratet/Nasjonalt råd for ernæring. Risiko for jodmangel i Norge Identifisering av et akutt behov for tiltak http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf
https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost