Det er for lengst bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegansk kosthold passer for både voksne og barn, noe blant annet Helsedirektoratet har opplyst om på sine nettsider helsenorge.no i flere år. Mer enn det, i 2020 er det godt dokumentert at plantebaserte kosthold, også vegansk, basert på belgvekster, frukt og grønt, fullkorn, nøtter og kjerner, kan beskytte mot høyt kolesterol, overvekt, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to og noen typer kreft.
Det er derfor synd at Kjell-Magne Rystad klamrer seg (nettavisen 5/8) til kostholdsmyter fra 1970-tallet, og har illusjoner om at mat fra dyr automatisk beskytter mot næringsmangler. Slike utsagn og forestillinger bidrar neppe til bedre folkehelse. Nordmenn spiser allerede helseskadelig mye kjøtt og meieriprodukter, men næringsmangler rammer mange, uansett kostholdet.
Vi har derfor skrevet et innlegg som ble publisert på Nettavisen.no den 13. august 2020
Jo, vegansk kosthold er bra for helsen, og dette er også bakgrunnen for at blant annet leder i den amerikanske hjerteforeningen allerede i 2014 anbefalte et sunt vegansk kosthold til sine pasienter. I en fersk artikkel på Harvard University sine nettsider anbefales det å kutte ut ost, smør og kjøtt og erstatte disse med plantekilder til fett. Blant annet viser en oppsummeringsstudie fra 2017 at et vegansk og vegetarisk kosthold gir redusert risiko for hjerte- og karsykdom og flere typer kreft, sammenlignet med typisk vestlig kosthold. For mye mat fra dyr og for lite plantekost kan være forklaringen. Kalorier fra kjøtt og meieriprodukter fortrenger plantekost – frukt og grønt, belgvekster og nøtter.
Rystad hevder, stikk i strid med Helsedirektoratet og andre fagfolk, at et vegansk kosthold er farlig, og problematiserer behovet for kosttilskudd. Rystad ser ikke ut til å vite at alle norske barn har behov for kosttilskudd. Helsedirektoratet kan opplyse om at alle norske barn har behov for tilskudd av D-vitamin daglig fra fire ukers alder, og i hvert fall de første leveårene, og alle nyfødte får (tilbud om) en sprøyte med vitamin K innen to timer etter fødselen. Matindustrien har igjen begynt med tilsetting av jern i barnegrøt, i brunost og prim beregnet for barn, fordi ifølge Ungkost 3-undersøkelsen får mange norske barn for lite jern gjennom kostholdet.
Vegansk kosthold kan teoretisk sett være skadelig, men dette gjelder kun hvis man ikke tar relevante kosttilskudd, eller hvis man til tross for ganske alvorlige helseplager ikke går til legen. Dette gjelder alle – uavhengig av kosthold.
Men la oss se på hva som beviselig er langt farligere - nemlig et typisk norsk kosthold med dagens mengde kjøtt og meieriprodukter. 50 prosent av nordmenn spiser nemlig helseskadelig mye rødt kjøtt og 80 prosent spiser for mye mettet fett, fettvarianten som meieriprodukter er hovedkilden til. I tillegg spiser over halvparten av nordmenn for lite plantekost.
Omfattende undersøkelser gjort blant annet av Folkehelseinstituttet viser at et slik kosthold er en av de viktigste årsakene til sykdom og for tidlig død i Norge i dag. Samtidig viser Helsedirektoratets beregninger at mer plantebasert kosthold gir bedre helse og kan spare nordmenn for milliarder kroner årlig.
Rystad har funnet ut at veganere bør ta tilskudd av vitamin B12 og bruker dette som argument. Rystad burde da også vite at i realiteten er omtrent alle nordmenn avhengig av, og får allerede, tilskudd av næringsstoffer, enten direkte, fra tabletter og berikede matvarer, eller indirekte – ved at kyr og andre husdyr får næringsstoffer tilsatt i dyrefôret.
Til tross det viser undersøkelser både i Norge og andre land i Vesten tydelig at verken kjøtt eller meieriprodukter, ei heller med dagens helseskadelig høye mengder og tilsetting av næringsstoffer i maten til husdyrene, har klart å beskytte mot næringsmangler. Spesielt ikke mangel av vitaminene D og B12, og av jod og jern. For lavt inntak eller verdier av disse næringsstoffer er påvist hos flere befolkningsgrupper – både i Norge og mange andre land.
Ei heller har meieriprodukter klart å beskytte nordmenn og andre vestlige befolkningsgrupper mot benbrudd og benskjørhet, noe nordmenn, i motsetning til land med lavt meieriforbruk, har ganske høy forekomst av.
Det høye inntaket av matvarer fra dyreriket blant nordmenn hadde neppe forekommet uten hjelp av generisk markedsføring, som kjøtt og meieriindustriens pr-organer, de såkalte opplysningskontorene (matprat.no og melk.no), har drevet med i årevis.
Rystad, som er utdannet siviløkonom, burde være mer kritisk til hva slags kilder han lytter til. Her virker det som han har latt seg forføre av kjøtt- og meierireklamen, som i flere tiår har fått oss til å tro at kjøtt og meieri i kostholdet nærmest er livsnødvendig, og som automatisk vil dekke behovet for næringsstoffer.
Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, master i samfunnsernæring, foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold
Kilder
Helsedirektratet https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost «Et plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Et godt sammensatt plantebasert kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer.
Både vegetarkost og vegankost kan settes sammen slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes, men det krever noen basiskunnskaper om hvor de ulike næringsstoffene finnes og hvilke det er nødvendig å ta tilskudd av.
Med god kunnskap og planlegging kan både vegetarkost og vegankost egne seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap og ved amming, for spedbarn, for barn og unge og for idrettsutøvere.»
Helsefordeler ved vegansk kosthold https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26853923/ Dinu M, Abbate R, Gensini GF, Casini A, So F. Vegetarian, vegan diets and multiple health outcomes: A systematic review with meta-analysis of observational studies. Crit Rev Food Sci Nutr. 2017;
Handlingsplan for bedre kosthold 2017 - 2021. Regjeringen https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf
side 12 og 13 I Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021): «45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»
Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf/_/attachment/inline/aedaf6ba-fa35-4fcf-9e86-cb936ca6ccb4:f43531d1bb8588d090ee55b5d46ddeb4b2da6b23/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf
Om B12 https://www.health.harvard.edu/blog/vitamin-b12-deficiency-can-be-sneaky-harmful-201301105780
Kosttilskudd for barn. Helsedirektoratet. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/mat-for-barn/kosttilskudd-for-barn «Barnet har behov for tilskudd av D-vitamin daglig i form av tran eller annen form, hele livet.»
Om Vitamin K, Helsedirektoratet https://helsenorge.no/etter-fodsel/helseundersokelser-av-nyfodte
Om jernberiking, Tine SA https://www.tine.no/helse/sunt-kosthold/barn-trenger-jern
Ungkost 3, Folkehelseinstituttet https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2017/ungkost-3-rapport-blant-9-og-13-aringer_endeligversjon-12-01-17.pdf «For vitaminer og mineraler var daglig inntak stort sett i samsvar med anbefalingene. Unntakene var vitamin D som var lavere enn anbefalt for begge alderstrinn, og jern som var under anbefalt nivå hos åttendeklassingene og jentene i fjerdeklasse.
Les hele rapporten "UNGKOST 3: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. -og 8. klasse i Norge, 2015".
Om jod
1. Brantsæter AL, Abel MH, Haugen M, Meltzer HM. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients. 2013 Feb 6;5(2):424-40. doi:10.3390/nu5020424.
Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. Nasjonalt råd for ernæring, 2016 sitert «Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
WHO. Guideline: fortification of food-grade salt with iodine for the prevention and control of iodine deficiency disorders. Geneva: WHO, 2014
WHO. Iodine Deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva: WHO, 2007. Tabell 3.2 på side 26, og side 59
Om vitamin D https://www.helsedirektoratet.no/om-oss/organisasjon/rad-og-utvalg/nasjonalt-rad-for-ernaering/Tiltak%20for%20%C3%A5%20sikre%20en%20god%20vitamin%20D-status%20i%20befolkningen%20IS-1408.pdf «En tredjedel av de voksne brukte verken tran eller vitamintilskudd. Deres gjennomsnittlige inntak av vitamin D var vesentlig lavere enn anbefalt nivå»
Om tilsetting av næringsstoffer