Det er sunt å velge havremelk fremfor kumelk

Mesteparten av nordmenn får i seg helseskadelig mye mettet fett, og det er nettopp kumelken som er hovedkilden. Dette skriver jeg, sammen med Nina Johansen, master i samfunnsernæring, i Nettavisen. Her er lenken til kronikken vår https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/flere-grunner-til-a-velge-plantemelk-barn-far-i-seg-for-mye-protein/o/5-95-2250237

Vi bør kutte ned på dyrefett om vi vil være friskere. Dette sier både norske og internasjonale fagmiljøer. Forskning viser at det å erstatte kjøtt og melk med plantemelk og kjøtterstatninger kan gi mindre åreforkalkning og lavere kolesterol, og dermed redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.

Nettavisen omtaler samtidig en studie som viser at plantemelk kan gi mindre protein enn kumelk på grunn av varmebehandling, og fremstiller det slik som om det er proteinmengden som er avgjørende for helse og sunnhet. Men dette er en feilslutning.

Vi får mer enn nok protein og annen næring – enten med kumelk eller havremelk.

Sunt å kutte ned på kumelken

Nordmenn spiser omtrent dobbelt så mye protein som man behøver, så litt mindre protein i melken er bare sunt, spesielt for dem som ikke er veganere.

Plantemelk tilfører derimot flere sunne plantestoffer, blant annet kostfiber – stoff som kun finnes i planter. Plantemelk har også en sunnere fettprofil enn kumelk. Havremelk inneholder for eksempel betaglukaner – stoffer som naturlig finnes i havre og som kan normalisere kolesterolet. Kumelk gir derimot motsatt effekt.

Mesteparten av nordmenn får i seg helseskadelig mye mettet fett, og det er nettopp kumelken som er hovedkilden.

Det er blant annet derfor at det er sunt å kutte ned på kumelken. Så det er ikke protein, men andre stoffer man bør tenke på når man velger hva slags melk man bør drikke om man vil være frisk.

En stor oversiktsstudie fra University of Toronto, Canada, viser at det å drikke plantemelk istedenfor kumelk kan gi sunnere blodtrykk, kolesterol og mindre risiko for betennelser.

En annen studie fra Oxford universitetet 2024 konkluderer med at hvis man bytter ut kjøttprodukter og kumelk med plantemelk og kjøtterstatninger, kan dette redusere risiko for tidlig død og de vanligste sykdommene som rammer oss i Vesten.

Vi som er utdannet innen helse og ernæring, vil derfor slutte oss til den oppsummerte vitenskapen og påstå at ja, det er gode helsemessige grunner til å velge plantemelk fremfor kumelk, spesielt for dem som ikke er veganer.

Mer protein betyr ikke sunnere

Myten om at jo mer protein det er i kosten, desto bedre og sunnere er kostholdet, er dessverre ikke så uvanlig. Nordmenn, spesielt barn, får i seg allerede mer enn nok protein.

Norske barn spiser omtrent tre ganger så mye protein som man behøver. Dette viser blant annet undersøkelsene ved Folkehelseinstituttet, Småbarnskost og Spedkost 3 (2020).

Helsedirektoratet skriver også følgende: «Det er solid dokumentasjon for at risikoen for fedme hos barn og unge er økt ved et høyere proteininntak enn det som er anbefalt i spedbarnsperioden og de første leveårene.» Det er altså ikke protein vi bør fokusere på om vi ønsker å holde oss friske.

Les også: Høye matvarepriser: – Frekt og kynisk

Kumelk er ikke mindre bearbeidet

Også når det gjelder bearbeiding, så tror noen at kumelk er mindre bearbeidet enn plantemelk, men dette stemmer ikke. Kumelk gjennomgår både varmebehandling og såkalt homogenisering, noe som er sentrifugering på høy hastighet, for å knuse fettboblene i kumelken.

Det er finnes mange ulike tilsettinger i fôret til kyrne, og bovaer, noe mange er redd for, er bare et av dem. Dette ser vi i Forskrift om fôrvarer og Forskrift om tilsettingsstoffer i fôrvarer.

Mange av de næringsstoffene som finnes i kumelken, inkludert aminosyrer, og som meieriindustrien skryter så mye av, er et resultat av kunstig tilsetting. Kyrnes fôr er nøye sammensatt for å optimalisere innholdet av næringsstoffer. Fôret til kyrne er også tilsatt palmeolje.

Dette er noe vi bør huske når vi bruker ulike apper som viser om matvarer er frie for e-stoffer. Slike apper som fokuserer på såkalte «renvarer» glemmer å fortelle oss hva som er tilsatt maten til dyrene som produserer kjøtt og melk.