Helsemyndighetene i Danmark kom nylig med faglig oppdaterte kostråd hvor de fraråder å spise mer enn 350 gram kjøtt per uke. I Norge spiser vi i snitt minst tre ganger så mye. Vi har litt vanskelig for å forstå at lederen i Senterungdommen, Torleik Svelle, ikke ser nytten av helsefremmende tiltak, men isteden fronter gamle kjøttmyter, skriver kronikkforfatterne. Derfor har vi en åpen oppfordring til SP i Nationen - Norges største landbruksavis

Mer enn halvparten av oss spiser for mye kjøtt og andre dyreprodukter. 80 prosent av befolkningen, inkludert barn og ungdom, spiser for mye mettet fett. Samtidig spiser et fåtall av nordmenn nok frukt, grønt og fullkorn.

Et kosthold med for mye kjøtt og mettet fett - fett-typen som hovedsakelig kommer fra meieri og rødt kjøtt, er kjente risikofaktorer for å utvikle alvorlige sykdommer, slik som hjerte- karsykdom, diabetes type to, flere kreftvarianter og fedme.

Det er derfor gledelig at byrådet i Oslo planlegger å servere alle elever ved videregående skoler et gratis kjøttfritt, plantebasert måltid til neste år. Dette kan gjøre kostholdet sunnere, bidra til gode matvaner og er et viktig forebyggende tiltak for bedre folkehelse både på kort og lang sikt.

"Det er gledelig at byrådet i Oslo planlegger å servere alle elever ved videregående skoler et gratis kjøttfritt, plantebasert måltid til neste år."

I sitt partiprogram anerkjenner Senterpartiet at "Usunt kosthold er en helseutfordring", og vil "prioritere helsefremmende tiltak på alle samfunnsområder". Senterpartiet vil også «satse mer på planteproduksjon av grønnsaker, frukt og bær for å styrke norsk selvforsyning».

Vi har litt vanskelig for å forstå at lederen i Senterungdommen, Torleik Svelle (i Nationen, 08.09 ), ikke ser nytten av et slikt helsefremmende tiltak, men isteden fronter gamle kjøttmyter.

Svelle synes å ha feiltolket begrepet «variert kosthold». Det er en hyppig påstand og en seiglivet myte, at kostholdet automatisk blir «variert» bare man spiser kjøtt og drikker melk. Dagens kjøtt og meieririke kosthold, med langt mindre grønt enn det som er anbefalt, kan neppe kalles særlig variert.

Ingen enkeltmatvarer er heller strengt tatt nødvendig for å sette sammen et kosthold som kan kalles variert, heller ikke kjøtt. Til og med et vegansk kosthold som er riktig sammensatt kan være variert og næringsmessig fullverdig.

Les også: – Et godt, sunt og vegetarisk måltid legger grunnlaget for god læring

Men denne debatten handler ikke om at Oslo byråd skal innføre et helvegansk meny. Nå ønsker Oslo byråd gjøre maten til elevene mer variert, med mer grønt og noe mindre kjøtt og dyrefett. Dette er helt i tråd med Helsedirektoratets nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen, og her fremheves et mer plantebasert kosthold som både sunt og bærekraftig:

«Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert og hovedsakelig plantebasert kosthold, med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Et sunt kosthold sammenfaller med et mer miljøvennlig kosthold ved at mattilbudet dreies mot mer plantebaserte matvarer og fisk og mindre kjøtt, spesielt mindre rødt kjøtt.»

Svelle foreslår å bytte ut bønner, som er en svært sunn og fiberrik matvare - med bearbeidet kjøtt som salami og leverpostei. Bearbeidet kjøtt er anerkjent som kreftfremkallende av store seriøse fagpanel som blant annet WHOs kreftforskere og kreftforeninger, inkludert den norske kreftforeningen. Mer enn halvparten av kjøttet som spises allerede i Norge, er bearbeidet kjøtt. Dette er derfor et dårlig forslag.

Om skoleelever derimot får servert et ekstra plantebasert måltid daglig vil inntaket av slike produkter kunne reduseres, og inntaket av mer plantemat økes, begge deler i tråd med helsemyndigheter anbefalinger.

Bønner og andre belgvekster er derimot blant de sunneste matvarene vi kjenner til, og kan med fordel spises daglig.

Det ser heller ikke ut at Svelle kjenner til Landbruksdirektoratets kraftfôrtatistikk. Denne viser tydelig at kjøttforbruket i Norge er så høyt at det kreves import av enorme mengder næringsrike råvarer til Norge for å produsere husdyrfôr. Bare soyaen alene, som importeres til Norge hvert år, kan dekke proteinbehovet til halvparten av Norges befolkning.

I tillegg blir to tredeler av de beste norske matkornarealene brukt til å dyrke husdyrfôr - istedenfor å dyrke menneskemat direkte. Det å dyrke plantekost som menneskemat direkte er et mye mer ressurseffektiv måte å produsere mat på enn det å produsere kjøtt og meieriprodukter.

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, konkluderer med følgende:

“Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.“

Det at Oslo byråd planlegger grønnere måltider for skoleelever er i tråd med helsemyndighetenes føringer. Vi håper at Senterungdommen i det minste leser sitt eget partiprogram og eksisterende kostråd, og begynner å ta nordmenns helse på alvor.