Evolusjonsteorien bør utvilsomt brukes i forståelsen av biologi, mat, kropp og helse. Men ikke på en pseudovitenskapelig måte - slik lektor ved Oslo Nye Høyskole Eirik Garnås foreslår i Morgenbladet.

Eirik Garnås ser ut til å mene at han forstår evolusjon og tilpasning mye bedre enn det elevene lærer på skole i naturfaget i dag.

Dette - altså evolusjon, definisjon, bruken i medisin, argumenter for å velge kosthold og for eller imot å spise kjøtt, har jeg en kronikk om i Morgenbladet - les hele her, dessverre bak betalingsmur

Kan vi tro at det kostholdet som vi mennesker har tilpasset oss til gjennom evolusjonen, vil gi oss langt liv og god helse? Tre ting er viktige å huske for å kunne svare: hva evolusjonens «formål» er, at naturlig utvalg er evolusjonens viktigste driver, og hvordan miljøet og livsstil påvirker helsen.

Lektor Eirik Garnås mener i Morgenbladet 18. oktober at evolusjon kan brukes som «en logisk rettesnor» når vi snakker om sunt kosthold. Men å se bort fra evolusjonens viktigste driver, slik Garnås samtidig foreslår, er neppe logisk.

(Les også om en annen forkjemper for “nødvendigheten” av å spise kjøtt, Marit Kolby, her - et medlem i en gruppe av husdyrfag-spesialister som fornekter moderne vitenskap og mener at deres personlige tolkning gir viktigere forklaring på helse og sykdom enn vitenskap. Marit Kolby ser til evolusjonshistorien i kostholdsdebatten. – les mer i Morgenbladet morgenbladet.no/aktuelt/2022/10/13/kjottdebatt-definisjonen-av-pseudovitenskap/ Her er et utdrag fra intervjuet i Morgenbladet:

“På telefon med Morgenbladet er det på ingen måte mindre kraft Kalchenkos kritikk: – Marit Kolby ser bort fra 99 prosent av forskningen på kjøtt og helseutfall. Hun ser også ut til å gi avkall på vitenskap, sier hun.

Hun viser til at den oppsummerte forskningen, som blant annet danner grunnlag for kostrådene, er klare på at over 350–500 gram kjøtt i uken er helseskadelig, og kaller det «antivitenskapelig» å antyde at et fåtall studier om urbefolkningers kosthold kan veie opp for det.

– Med den logikken kan vi kaste hele vitenskapen ut av vinduet, sier hun.”

“– Antivitenskapelig cherry-picking

Til Morgenbladet sier Kalchenko at hun reagerer på Marit Kolbys «antivitenskapelige cherry-picking». Kolby kaster ifølge Kalchenko ut hele «den oppsummerte forskningen» til fordel for et fåtall enkeltstudier.

– Hun skaper et inntrykk av at all den oppsummerte forskningen, som kostrådene baseres på, er såpass utilstrekkelig at vi ikke kan gi noen kostråd, sier hun.

Kalchenko viser til at det finnes to millioner studier om kosthold, ernæring og helse, som Kolby ifølge henne tilsidesetter. Men ikke bare det:

– Det som er sjokkerende, er at hun vil vi skal lytte til evolusjon i stedet, sier Kalchenko.”)

Evolusjonens viktigste mekanisme

Garnås (som er tilhenger av såkalt evolusjonsmedisin og har nettside evolusjonsmedisin.no, og dessuten - magasinet Vof - vitenskap og fornuft - er en annen tilhenger av både kjøtt og “evolusjonsmedisin”) refererer til noen urbefolkninger og «jeger-sanker-grupper» og sier at «tilstander som diabetes, nærsynthet, fedme og høyt blodtrykk er nærmest ikke-eksisterende blant dem». Jeg er ikke sikker på at det vitenskapelige grunnlaget er godt nok til å kunne påstå dette. Men hvis dette er sant, så skyldes det neppe kostholdet alene.

Levealder blant slike urbefolkninger er en god del lavere enn hos oss, mye på grunn av høy barnedødelighet. Det er kun de som har overlevd barndommen, som lever nesten like lenge som oss. Og hvem som har overlevd, er neppe helt tilfeldig. Dette er et resultat av seleksjonsprosess – eller naturlig utvalg. Kun de sterkeste, friskeste eller mest tilpasningsdyktige lever lenge nok til å kunne formere seg.

Garnås foreslår derimot bare å se bort fra naturlig utvalg: «Ser man bort fra slik tidlig død, er det ikke uvanlig for jeger-sankere å leve nesten like lenge som oss, på tross av mangel på grunnleggende medisin og helseomsorg.» Gir det noen som helst mening å se bort fra evolusjonens viktigste mekanisme når man snakker om evolusjon?

Livet er mer enn forplantning

Det er helt korrekt at det er en kobling mellom helse og reproduktiv suksess i evolusjon, slik Garnås sier: «et dyr i naturen som er overvektig, synshemmet og kronisk utmattet», vil være «betraktelig dårligere stilt i kampen for å overleve og reprodusere enn ett som er friskt og virilt». Men hvilken betydning har dette, og for hvem?

Handler evolusjon om lengst mulig liv? Eller om at arten vil overleve og utvikle seg videre? Slik jeg forstår det, og slik man lærer i naturfaget, er det det siste. Helsen bør være god nok for at man rekker å få barn og fostre opp avkommet. Ut fra evolusjonært perspektiv er det dermed lurt at kun de beste genene arves og føres videre.

Så om et «overvektig, synshemmet og kronisk utmattet» individ dør for tidlig, uten å ha forplantet seg, vil det neppe gi noen ulemper for arten. Tvert imot: Slike individer blir enkelt erstattet. En frisk mann kan befrukte et utall kvinner på relativt kort tid. Og en frisk kvinne kan føde mange barn i løpet av sitt liv.

Ja, vi har under evolusjonen tilpasset oss til å kunne fordøye mange ulike matvarer, inkludert kjøtt, og nyttiggjøre næringsstoffer. Dette var viktig for å få barn og rekker å fostre opp avkommet. Men å tro at denne tilpasningen vil gi oss optimal helse i godt voksen alder og lengst mulig liv, er en feilslutning. De fleste kostholdsrelaterte sykdommer som diabetes type to, fedme, hjerteinfarkt, hjerneslag, høyt blodtrykk og flere typer kreft kommer som regel i en alder når barna har forlatt redet. Så om man blir syk etter 50, har det neppe betydning for artens overlevelse.

Hva om vi bytter plass?

Livsstilen og miljøet vi har, er ikke uten betydning for helse og levealder. De urbefolkningene Garnås viser til, lever en del annerledes enn vi gjør. Om vi bytter plass, hvordan ville dette påvirket våre og deres liv og helse? Hvor lenge klarer vi å leve i «naturen», med eller uten legehjelp?

Eller hvor lenge jeger-sanker-grupper hadde klart seg med vår livsstil, miljøgifter og annen forurensning? Med åtte timers arbeidsdag, kontorarbeid, bruken av pc, mobil, tv, bil og så videre? Alt dette må tas i betraktning, noe Garnås ikke gjør.

Fettløselige miljøgifter

Garnås spør om vi er «virkelig trygge på at det ikke er noe viktig vi går glipp av om vi kutter animalsk mat fra menyen?» Hvorfor spør han ikke hvor trygge vi er på at vi, og spesielt de minste barna, ikke får skader av de miljøgiftene som kommer med animalsk mat? Animalsk mat er også den største kilden til fettløselige miljøgifter i norsk kosthold. Jeg er mer bekymret for disse enn for tilskudd av vitamin D eller B12.

Det er ikke sant at kjøtt «inneholder veldig mye annet vi i liten eller ingen grad finner i planter». Verken taurin, kreatin eller karnosin er noe mennesker behøver å få i seg med kosten. Vitamin D, omega-3 og jod er det svært lite av i kjøtt – disse får man fra fisk.

Jeg vet ikke hvor godt etablert det er at animalsk mat «var viktig for utviklingen av den store menneskehjernen». Men studier på moderne mennesker (blant annet denne og denne) har i hvert fall koblet høyere kjøttinntak med lavere hjernevolum i voksen alder.

Evolusjonsteorien bør utvilsomt brukes i forståelsen av biologi, mat, kropp og helse. Men måten Garnås gjør dette på, er pseudovitenskapelig.——————————-

Eirik Garnås har skrevet et svar på mitt innlegg, der han fortsetter å fremstille sin personlige oppfatning av hva evolusjonen er som mye mer betydnignsfull enn all oppsummert vitenskap. Heldigvis fremmer Garnås også det synet at man ikke behøver å spise kjøtt hver dag, og gjerne velge vilt eller kjøtt med “bedre dyrevelferd”. Dessverre, er det mer miljøgifter i vilt enn i oppdrett - noe Garnås ser ikke ut til å vite.

Naivt og romantisk om evolusjon og besteforeldre

Garnås skriver følgende:

“Det stemmer at det evolusjonært sett er viktigere med god helse tidlig enn sent i livet, men helsen senere i livet har på ingen måte vært irrelevant, i stor grad fordi det påvirker ens muligheter til å støtte opp om avkom – og deres avkom. Husk også at menn kan reprodusere gjennom livet.”

Her glemmer EG at dette gjelder kun hvis man har overskudd av mat, det er kun da kan besteforeldre støtte opp om sitt avkom. Før i tiden var det ikke vanlig med overskudd av mat. Derimot, var det mangel på mat som satt begrensninger hvor mye og hvem som skulle overleve. Hvor gunstig er det, ut fra evolusjonsperspektivet, at besteforeldre skulle få leve på bekostning av sine barnebarn?

Og hvem, i evolusjonssetting, har behov for “at menn reproduserer seg gjennom hele livet”? En ung mann kan befrukte et utall kvinner i løpet av relativt kort tid.