Sammen med Msc i samfunnsernæring Nina Johansen har jeg et tilsvar til kronikk av Terese Glemminge Arnesen, ved meieriindustriens pr-organ Melk.no, nr. 4/21
Nasjonalt råd for ernæring lanserte nylig en grundig ekspertuttalelse om vegetarisk og vegansk kosthold (1). Nok en gang konkluderes det med at et riktig sammensatt vegansk kosthold, med visse kosttilskudd, er velegnet for voksne, gravide, ammende og barn (1). Det kan også være store helsegevinster ved å ha et plantebasert kosthold: Et vegetarisk kosthold (inkludert et vegansk kosthold) er forbundet med lavere risiko for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes og overvekt, sammenliknet med et tradisjonelt kosthold (2). Veganere flest trenger kun tilskudd av vitamin B12, jod og vitamin D, eventuelt marine omega 3-fettsyrer (gjelder barn, gravide og ammende). Disse må tilføres enten gjennom berikede matvarer, hovedsakelig plantemelk, eller som kosttilskudd. Terese Glemminge Arnesen fra meieriindustriens interesseorganisasjon Melk.no mener (i NTFE 4/2021) at næringsrik mat bør foretrekkes fremfor kosttilskudd. Dette er vi helt enige i. Samtidig vet vi at noen næringsstoffer, som vitamin D og jod, er det vanskelig å få nok av i Norden uten kunstig beriking, på grunn jodfattig jordsmonn og geografiske forhold (3).
Et vegetarisk kosthold med kumelk må også suppleres med jod og vitamin D
I sitt innlegg sier hun følgende «Inkluderer man melk og meieriprodukter i et godt sammensatt plantebasert kosthold, er dette en enkel og effektiv måte å fylle på med flere av de resterende næringsstoffene plantekost har lite av. Da trenger man i de fleste tilfeller bare tilskudd av vitamin D og jod, men spiser man også mager og fet fisk, kan man faktisk klare seg helt uten kosttilskudd». Glemminge Arnesen erkjenner altså at selv om man inkluderer melk og meieriprodukter i et godt sammensatt plantebasert kosthold, så trenger man allikevel tilskudd av vitamin D og jod. Vi forstår ikke da hvilke næringsstoffer hun tenker på når hun hevder at kumelk kan tilføre «de resterende næringsstoffene plantekost har lite av». Hun nevner kalsium, jod, proteiner av høy kvalitet, fosfor, vitamin B2 (riboflavin) og B12 og kalium, men alle disse unntatt vitaminene D, B12 og jod, er det mer enn nok av i et fornuftig sammensatt plantebasert kosthold.
De aller fleste typer plantemelk gir like mye vitamin D, kalsium og vitamin B2 som melk fra ku, med lik eller noe mindre av vitamin B12. Kalsiumbehovet kan enkelt sikres ved å tilføre et par glass plantemelk, på samme måte som kumelk. Det er svært lite sannsynlig at vegetarianere vil følge Arnesens råd om å i tillegg inkludere fisk for å unngå tilskudd.
Glemminge Arnesen mener at ekspertuttalelsen handler for mye om vegansk kosthold og savner kostråd for vegetarianere. Hun ser ut til å tro at vegankost/plantekost mangler flere andre næringsstoffer enn vitaminene B12 og D, og jod, og eventuelt DHA for enkelte grupper. Dette mener vi ikke stemmer. Det eneste som skiller vegansk fra vegetarisk kosthold er vitamin B12.
Et plantebasert kosthold tilfører rikelig med alle andre næringsstoffer
Helsedirektoratet skriver på helsenorge.no (2): «Du kan sette sammen kosten din slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes, men det krever noen basiskunnskaper om hvor de ulike næringsstoffene finnes og hvilke det er nødvendig å ta tilskudd av.» Basiskunnskapene er godt forklart på samme nettsider, og betyr å spise matvarer fra følgende matvaregrupper:
•
Bønner, linser og erter (belgvekster), og produkter av disse, som hummus, bønne- og linsepostei, tofu og andre soyaprodukter
•
Fullkornsprodukter, som for eksempel havregryn, byggryn, hirse, kornblandinger, grovt brød, fullkornsris og fullkornspasta
•
Grønnsaker, frukt og bær
•
Nøtter og frø, og produkter av disse, som mandel- og nøttesmør
•
Lettmelk og magre meieriprodukter – eller plantedrikker tilsatt næringsstoffer, som soya-, mandel- og havredrikk og andre meierierstatninger
•
Planteoljer som rapsolje, olivenolje og nøtteoljer, og plantebasert margarin.
Vegetarianere ønsker neppe å spise fisk i stedet for å ta et tilskudd
Hun foreslår videre at vegetarianere bare kan spise litt fisk i tillegg til plantekost og meieri, og dermed unngå å ta tilskudd. Vi er enig i at hvit mager fisk er en god, naturlig jodkilde.
Så ja, om man er flink til å jevnlig spise filetprodukter eller fiskeburgere med 86 % fisk er vi enig i at man får nok jod uten tilskudd. Men det hjelper jo lite å gi råd om dette siden vegetarianere ikke ønsker å spise fisk. Selv ikke-vegetarianere sliter med å innta tilstrekkelig med hvit fisk jevnlig, så det er nok ønsketenkning å tro at mange ønsker seg et «50-talls kosthold» med kokt torsk 3 ganger per uke.
For lite jod og vitamin D i Norden – kosttilskudd er nødvendig
Noen stoffer er det rett og slett ikke mulig å få nok av uten kunstig beriking – enten via kraftfôr eller matvarer. Helsedirektoratet har vist at 80 % norske gravide får for lite jod (3). Og mange nordmenn sliter med lave D-vitamin verdier i blodet, spesielt i vinterhalvåret (4). Dermed er ikke bare vegetarianere og veganere som ikke får dekket sitt behov for alle næringsstoffer. Kjernen i problemet med jodinntaket er at det er få matvarer i kosten som er gode jodkilder, og risikoen for jodmangel er stor (5). Derfor er jodberiking av salt og andre matvarer vanlig i hele verden. Her henger Norge etter, og det er best å ta kosttilskudd inntil videre. Å ta tilskudd er en trygg og robust måte å sikre inntaket av jod, spesielt for de mest sårbare grupper – gravide og ammende. Stadig flere produsenter av havremelk beriker med jod (6). Det er dessuten bred enighet om at beriket plantemelk, spesielt soyamelk, kan likestilles med kumelk (7). Mange av statens retningslinjer nevner dette. Tine SA har inkludert havremelken Gryr inn i skolemelk-ordningen (8).
Norske husdyr spiser 92 449 tonn kosttilskudd per år
Det er ikke bare veganere som må ta kosttilskudd, og det er ikke bare plantemelk som er tilsatt ulike næringsstoffer. Det har i svært lang tid vært vanlig å berike meieriprodukter med vitamin D og A (4). I tillegg er det tilsatt mange ulike vitaminer, mineraler og sporstoffer i kraftfôret til norske husdyr. Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk viser at i 2020 forbrukte norske husdyr totalt 92 449 tonn med ulike mikronæringsstoffer; vitaminer og mineraler (9).
Hva skal vi kalle dette? Kosttilskudd eller beriking? Hvorfor er det bra at husdyrene får kosttilskudd/beriket mat, og vi får dette indirekte gjennom kjøtt, melk og egg, men ikke ok at vi får tilskudd/beriket havremelk direkte?
Ser ikke grunnlag til å anbefale «tre om dagen»
Et plantebasert kosthold er næringsrikt og sunt, og vi ser ingen grunn til at vegetarianere burde rådes til å spise 3 meieriprodukter om dagen. Et slikt kosthold blir neppe sunnere av det. Oppsummering av 121 studier om melk ved Harvard Universitet fra 2020 finner heller ikke grunnlag for å anbefale så mye meieri som «3 om dagen» (10). Heller ikke kunnskapsgrunnlaget til norske offentlige kostråd fra 2011 anbefalte en konkret mengde meieriprodukter. Risikoen for kreft i prostata og høyt innhold av mettet fett er blitt nevnt som hovedgrunnene til det. I Norge ble anbefalingen innført kun med tanke på jod, etter at man oppdaget at 80 % av norske gravide fikk for lite jod (11). Videre vil vi understreke at kua produserer ikke mager melk, men melk med høyt fettinnhold. Om alle nordmenn går over til magre produkter, hva gjør man med fettet som blir igjen etter at melken er skummet? Dette ville vært matsvinn.
For mye meieriprodukter og mettet fett allerede i norsk kosthold
Vi er enige med Glemminge Arnesen at grønt og hvitt er ikke er motsetninger. Men i dagens kosthold blir det for mye hvitt, eller rettere sagt gult. Nordmenn får i seg helseskadelig mye mettet fett (11,12). Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er melk og meieriprodukter, etterfulgt av kjøtt (12). Vi mener derfor det snarere burde være et siktemål å redusere inntaket av meieriprodukter, og å øke inntaket av sunn plantekost. Jod får nordmenn uansett ikke nok av uten kunstig beriking.
Referanser
1.Helsedirektoratet. Vegetar og vegankost ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring. Oslo; Helsedirektoratet; 2021.
2.Helsenorge.no. Vegetarisk kosthold – næringsrik vegetarkost. 28.01.21 [hentet 12.02.2022] Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost/
3.Helsedirektoratet. Anbefalinger om beriking med jod for å sikre et tilstrekkelig jodinntak fra Nasjonalt råd for ernæring. Oslo; Helsedirektoratet; 2021.
4.Nasjonalt råd for ernæring. Vitamin D i Norge: Behov for tiltak for å sikre god vitamin D-status? Oslo: Helsedirektoratet; 2018.
5.Mattilsynet. Matvaretabellen 2021. Oslo: Mattilsynet; 2021.
6.GO vegannordic. Product-oatdrink [hentet 12.02.2022]. Tilgjengelig fra: https://www.govegannordic.no/produkt/govegan-oat-drink/
7.Helsedirektoratet. Retningslinjer- mat og måltider i barnehagen. Oslo: Helsedirektoratet; 2021.
8.Tine. Skolelyst: Produkter. [hentet 12.02.2022]. Tilgjengelig fra: https://www.skolelyst.no/produkter
9.Landbruksdirektoratet. Statistikk og utviklingstrekk i jordbruket. Kraftfôrstatistikk. Oslo: Landbruks- og matdepartementet; 2020.
10.Willett WC, Ludwig DS. Milk and Health. N Engl J Med. 2020; 382:644-654. https://doi.org/10.1056/NEJMra1903547
11.Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). Oslo: Helsedirektoratet; 2017
12.Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold. Oslo: Helsedirektoratet; 2021.