Vi har ingen matkrise, men en styrt og ønsket fordelingskrise

Nordmenn spiser dobbelt så mye protein som man behøver. Mye av gjødsel, noe det snakkes om mangel på, brukes til å fôre husdyrene, altså produsere kjøtt og melk - matvarer som helse- eller næringsmessig er totalt unødvendig i utgangspunktet.

Jeg har et innlegg i Nettavisen 23. april 2022.

Å spise kjøtt flere ganger om dagen var forbeholdt Tsaren og andre geistlige, men i dag anser mange det som en livsnødvendighet. Aldri før har så mange sløst så mye med verdens matressurser som i dag, og aller verst blir det som alltid for de aller fattigste i verden.

Krigen i Ukraina kan føre til at det blir mindre av det kraftfôret som årlig importeres av Norge og resten av verden for å lage billig “norsk” kjøtt. Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk viser at Norge årlig importerer 1 million tonn av korn, soya, raps, mais og erter for å produsere “norsk” kjøtt, egg og melk. I tillegg kommer 1 million kraftfôr som dyrkes i Norge.

Den mengden soya fra Brasil som går til kraftfôr (164.910 tonn per år, 2020), kan alene dekke proteinbehovet til 6 millioner nordmenn. Når denne store mengden protein isteden fôres til husdyrene, går over halvparten av protein og kalorier tapt. Det er fordi husdyrene forbruker en god del protein, energi og annen næring selv, langt mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt.

Ingen krise å kutte ned på kjøttspisingen

Når en milliard mennesker i verden sulter, mens nordmenn spiser dobbelt så mye protein som man behøver, så er det umoralsk å sløse bort mais, soya og hvete for å fôre husdyrene. Mye av dette kan isteden spises av mennesker direkte. Det vil mette flere. Det vil spare store arealer. Det vil gi mer natur tilbake til det ville livet. Det vil være positivt for folkehelsa her hjemme. Det vil øke vår egen selvforsyningsgrad, og det vil gi langt mindre utslipp.

Det er ingen krise å kutte ned på kjøttspisingen. Det er tvert imot en del av løsningen.

Stopper innlegget mitt her, så vil mange si: hva med gjødsel? Derfor fortsetter jeg:

I dag har vi et landbruk som har gjort seg avhengig av kunstgjødsel og husdyrmøkk, mens vår egen urin og avføring bokstavelig talt går rett i dass.

Pisspreik

Mangel på gjødsel er pisspreik. Å iverksette teknologiske løsninger for å samle menneskeurin og avføring og omgjøre dette til gjødsel, er noe det bør satses på. I kombinasjon med dyrking av insektvennlige og nitrogenrike planter som kløver.

IKEA og Mc. Donalds og alle andre sier de ønsker å bli grønnere. Først kan de kutte ned på kjøttet, og så kan de samtidig bidra stort om de gjør en innsats for å installere smarte teknologiske systemer i kundetoaletter, og vi andre kan få politikerne til å investere mer i kommunale renseanlegg.

En håndfull med urin/bæsj kan gi nok næring om det dyrkes på den. I dag spyles nitrogen, fosfor og andre viktige stoffer rett i do.

Desto mer kjøtt du spiser, jo mer penger kan Matprat bruke på generisk kjøttreklame. Denne ordningen er faktisk lovbestemt, og via omsetningsloven pålegges norske kjøttbønder til å bruke en brøkdel av inntekten sin på kjøttreklame. En spiral og ondsirkel vi klamrer oss fast til samme hvor destruktiv den viser seg å være.

Rett i dass

Vi bør se på flere, andre, alternative løsninger for å få bosetting i distriktene. Å dreie statlige subsidier fra kjøtt til plantenæring overalt det lar seg gjøre, og å fjerne omsetnings-ordningens onde sirkel (ordningen som gjør at økt kjøttkonsum gir mer kjøttreklame og omvendt) burde være en smal sak for alle politikere som ønsker å begrense kriser.

Når nordmenn spiser nesten dobbelt så mye protein som man behøver, burde vi i hvert fall sørge for at denne overflødige næringen ikke gikk rett i dass.

Saken er at vi med enkle grep i hverdagen kan skape mindre press på verdens matfat, og i tillegg bidra til at det blir mer plass til natur, og mindre utslipp av klimagasser.

Spørsmålet er om kyllingen, skinka, egget og melka, til alle dagens måltider, er viktigere for deg.