Hvor mye protein behøver mennesker å spise? Villedende: Jeg håper at politikerne ikke lytter til villedende påstander. Isteden bør de regne selv på proteinforbruket, både blant mennesker og dyr, skriver jeg i et leserbrev til Nationen januar 2022

Å spise mindre kjøtt og meieri er ikke bare sunt men også næringsmessig trygt.

Det er fordi i Norge spiser vi en god del mer protein enn det som er behovet. Et enkelt protein-regnestykke viser følgende: At nordmenn trygt kan redusere både protein- og kjøttinntaket, minst med en tredjedel.

Det er kun kjøtt- og melkeindustrien som stadig hevder det motsatte. Og Martin Inderhaug og Trine Thorkildsen, ansatte ved kjøttindustri-eide Matprat og Animalia, er et eksempel her (Nationen 13/1).

Hvor mye protein behøver mennesker å spise?

Ifølge nordiske helsemyndigheter behøver en voksen mann/kvinne ikke mer enn 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag. Gravide, eldre og ammende behøver litt mer, og toppidrettsutøvere behøver opp til det dobbelte.

En mann på 70 kilo behøver dermed ikke mer enn 56 gram protein per dag, og en kvinne på 60 kilo - 48 gram. Det er ganske enkelt å spise så mye, og det blir, også med halvert inntak av kjøtt, fort mer enn det. Slik er det også enkelt å få nok av alle aminosyrer og vegetarianere/veganere har ikke større proteinbehov.

Hvor mye protein spiser nordmenn i praksis?

Som Torkildsen og Indrehaug skriver, så spiser en gjennomsnittlig nordmann cirka 98 gram protein per dag. Selv om dette er innenfor Helsedirektoratets rammer for anbefalt inntak av protein, som er 10 – 20 prosent av kaloriinntaket, så kan man fortsatt spise en god del mindre protein.

Husdyrene bidrar, slik Torkildsen og Indrehaug skriver, med cirka 60 prosent av proteinene vi spiser. 60 prosent av de 98 gram proteiner tilsvarer 60 gram protein per dag – så mye får vi altså fra kjøtt, egg og meieriprodukter.

Om nordmenn spiser halvparten så mye kjøtt, egg og meieriprodukter som man gjør i dag, så vil man spise 30 gram mindre protein. Totalt vil proteininntaket være da 68 gram protein per dag – fortsatt godt innenfor det anbefalte mengden, 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt for folk flest.

Dette betyr det at mengden av kjøtt og meieri trygt kan halveres,

uten at man behøver erstatte dette med bønner eller nøtter. Å spise mer av norske epler, kål og gulrøtter er mer enn nok. Hvis noen fortsatt er i tvil, så kan norsk fisk i hvert fall dekke proteinbehovet.

Det fanges over en kilo villfisk per nordmann per dag i norske hav. Mesteparten av villfisken går til import, men kan potensielt forsyne både Norge og trolig flere naboland med protein av toppkvalitet, inkludert alle aminosyrer.

Slik reduksjon av kjøtt og meieri vil bli til stor fordel for folkehelsen og miljøet. Utallige rapporter, fra EAT Lancet til norske Klimakur 2030 og Danmarks 2021-kostråd (for å nevne noen) er mer enn tydelige på at kjøttinntaket burde ned.

For mye mat fra dyr og lite plantekost er hovedutfordringen i norsk kosthold.

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2023 skriver, på side 13, at 80 prosent av nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett. I Helsedirektoratets Utviklingen i norsk kosthold 2021 kan vi lese at melk og meieriprodukter og kjøtt er hovedkilden til den type fett i kosten. Kun hver femte nordmann får i seg samtidig nok frukt og grønt.

Og når det gjelder selvforsyning, bør vi se på følgende: Hvem er det som spiser mest av protein i Norge - er dette mennesker eller husdyr? Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk viser at soya og andre næringsrike råvarer er viktig del av husdyrenes kosthold.

Den mengden soya fra Brasil som per i dag går til kraftfôret (164.910 tonn per år, 2020), kan alene dekke alle nordmenns proteinbehov (mengden soya i gram delt på 365 dager, 6 millioner nordmenn og 65 gram protein per dag). Alle de andre kraftfôr-råvarene, både fra Norge og import, kommer i tillegg.

Når man kutter ned på kraftfôr-soya, hvor husdyrenes kraftfôr-råvarer vil komme fra da?

Kjøttindustrien snakker riktignok om det å kutte ned på soya og kraftfôrimporten. Spørsmålet er da hvor husdyrenes kraftfôr-råvarer vil komme fra, istedenfor. 90 prosent av dyrket jord i Norge brukes til husdyrfôr (både gress og kraftfôr) allerede. Mens utmarksbeite kan i aller beste fall kun brukes en tredjedel av året.

Det ser ut at mengden norske husdyr må bli redusert, hvis soyamengden i kraftfôret vil bli redusert.

Jeg håper derfor at politikerne ikke lytter til villedende påstander. Isteden bør de regne selv på proteinforbruket, både blant mennesker og dyr.