Dagens kjøttinntak i Norge er altfor høyt og bør reduseres, noe blant annet Helsedirektoratet, Kreftforeningen og Nordisk ministerråd er enige om. Å spise mindre kjøtt er både sunt og næringsmessig trygt.
Dette er mitt leserbrev i Gudbrandsdølen Dagningen 23.mai 2023
Nordmenn i gjennomsnittet spiser nesten dobbelt så mye protein som man behøver. Kun 27 % av proteininntaket i norsk kosthold kommer fra kjøtt. Regner vi på dette, ser vi tydelig at norsk kjøttinntak kan trygt i det minste halveres, uten at man må erstatte verken kjøttet eller «det tapte proteinet» med noe som helst.
Det er derfor både overraskende og skuffende å lese det Svein Tore Tvete, Lillehammer, dr.med. og Sp-medlem, skriver om kjøtt og protein i GD.no 22.mai.
Norsk kjøttproduksjon baseres ikke bare på norske ressurser. Norge importerer årlig 1 million tonn av såkalt kraftfôr, som er sunne og næringsrike råvarer der mesteparten kan spises av mennesker direkte. Når man fôrer husdyrene med soya, erter, raps, havre og mais, blir over halvparten av næring, protein og energi tapt. Dette er lite bærekraftig og fornuftig bruk av verdens matressurser.
I tillegg til importert kraftfôr, brukes mesteparten av norsk dyrket jord, inkludert de beste norske matkornarealene, til å dyrke husdyrfôr. Både gress og kraftfôr.
Å spise mindre kjøtt og dyrke mer plantekost som mennesker kan spise direkte, er derimot både sunt, næringsrikt og bærekraftig. Flere fagpersoner og etater er enige om dette:
Anna Milford ved NIBIO er forfatter bak Rapporten Overgang til mindre rødt kjøtt og mer vegetabilsk og fisk (en del av regjeringens Klimakur 2030), forklarer dette i Aftenposten
Bjørn Eidem, forsker/spesialrådgiver i Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning, sier dette: “En stor og voksende andel av norske husdyr spiser menneskemat, også kalt kraftfôr.
Det består i praksis av korn og soya. På energibasis kommer rundt 42 prosent fra kraftfôr, på proteinbasis mye mer. Over 90 prosent av proteinråvarene til kraftfôret er importert. Selv melkekua, som er «flaggskipet» i norsk gressbasert jordbruk, får stadig mer kraftfôr.”
Denne debatten handler ikke om veganere. Likevel, vil jeg nevne at til og med veganere, altså de som verken spiser kjøtt, egg, meieri eller fisk, kan få i seg mer enn nok protein. Dette gjelder også barn. Helsedirektoratet skriver blant annet dette
"De fleste studier viser også at veksten ved balansert vegansk kost er god. Barn som spiser vegansk kost har gjennomsnittlig noe lavere vekt i forhold til høyden og har sjeldnere overvekt enn andre barn."
Og videre: "Det er store helsegevinster ved å spise mye grønnsaker, frukt, bønner, linser, fullkornsprodukter og annen mat fra planteriket. Et plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Et godt sammensatt plantebasert kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer."
"Med god kunnskap og planlegging kan både vegetarkost og vegankost egne seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap og ved amming, for spedbarn, for barn og unge og for idrettsutøvere."
Men la oss begynne å erstatte halvparten av kjøttdeigen med snittet kål eller revne gulrøtter, eller legge met løk, kål og potet og mindre kjøtt på grillen – uansett om man bryr seg om helsen, miljøet eller bærekraftig norsk matproduksjon.
Les også: Maja Skogstad, ernærignsmamma fra Barnemat-byen: alternativ