Matprat - om 350 gram rødt kjøtt per uke eller ikke

Dette innlegget er først publisert i Tidsskrift for den norske legeforening - lenke 11. november 2023.

Mye forskning, for eksempel på data fra UK Biobank, viser at 350 gram spiseklart rødt kjøtt per uke er mye nok til å gi økt risiko for sykdom (1). Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe og lam.

Alle de som jobber for å redusere sykdomsbyrden, er enige i at for helsen er det viktig å moderere kjøttinntaket. Dette er pasientforeninger, universiteter, fagmiljøer og helsemyndigheter (2-4). Rådet om å spise mindre kjøtt er altså ikke omstridt, i motsetning til hva kjøttindustriens markedsføringsorgan Matprat, ved Katrine Lekang vil skape inntrykk av.

Lekang viser til en debattkommentar, der to forskere påpeker at det "kun" er sannsynlig og ikke overbevisende at ubehandlet rødt kjøtt gir kreft (5). Svekker dette virkelig styrken av kostrådet om å kutte ned på rødt kjøtt?

De store fagmiljøene har allerede tatt alle nyanser og usikkerheter med i betraktning. Det er derfor useriøst å sette opp personlig mening av to forskere eller en rapport fra privatbyrået Epix Analytics på bestilling av Matprat, imot konklusjoner til verdens største fagmiljøer.

Om det virkelig var noe usikkerhet på tallet, 350 gram eller 500 gram per uke, bør usikkerheten komme folkehelsen, og ikke kjøttindustrien, til gode. Det er ingen helsemessige ulemper ved å kutte ned på rødt kjøtt til mindre enn 350 gram per uke.

Vi leger vet at det er svært få ting innen medisin som er 100 % sikkert. Men vi utreder, behandler og følger opp pasienter til tross for det. Om man pirker like mye på kunnskapsgrunnlaget for behandling av ulike sykdommer, som kjøttindustrien gjør når det gjelder kostrådet om å kutte ned på kjøtt, må vi legge ned mye av helsevesenet.

Lekang fra Matprat benekter at de har som formål å tjene seg rike på kjøttsalg. Opplysningskontoret for egg og kjøtt har samtidig hele 29 ansatte, og budsjettet deres i 2022 var 82,7 millioner kroner (6). 15,7 millioner av dette går til markedsføring av egg, resten – av kjøtt. Har aktørene som fremmer kostrådet om å spise mindre kjøtt, like stort budsjett? Nasjonalt råd for ernæring, som består av landets ledede eksperter på helse og ernæring, har som jeg vet null kroner til markedsføring av sin kunnskap, som rapporter og ekspertuttalelser.

Kilder:

1.         Knuppel A, Papier K, Fensom GK, et al. Meat intake and cancer risk: prospective analyses in UK Biobank. Int J Epidemiol. 2020;49(5):1540-1552. doi:10.1093/ije/dyaa142

2.         Harvard TH. Chan School of Public Health. Healthy Eating Plate. https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/healthy-eating-plate/ Lest 11.11.2023

3.         World Cancer Research Fund International (WCRF). Limit red meat and avoid processed meat https://www.wcrf-uk.org/preventing-cancer/our-cancer-prevention-recommendations/limit-red-meat-and-avoid-processed-meat/ Lest 11.11.2023

4.         Granlund L, Blomhoff R. Åpen og grundig kostrådsprosess gir høy tillit. Aftenposten 16.12.2022. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/kEMoXA/kort-sagt-loerdag-17-desember Lest 11.6.2023

5.         Bere E, Dankel SN. Ja, hva kreves egentlig av kunnskap før man gir kostholdsråd? Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi: 10.4045/tidsskr.23.0586.

6.         Protokoll for møte i Omsetningsrådet torsdag 20. april 2023, side 34.

 Les også:

Hva er Matprat? Les her: https://matforhelsen.no/norsk-matpolitikk/matprat-og-matopedia-statens-kjottreklame/

Les også: Rødt kjøtt i NNR2023: hvorfor 350 gram per uke? Svar på kritikk fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt i Norsk tidsskrift for ernæring

Kjøttpølser og leverpostei er alltid verst

Innlegg i Nationen, lenke https://www.nationen.no/kjottpolser-og-leverpostei-er-alltid-verst/o/5-148-427311

Selv om mange veganpølser er ultraprosessert, er dette fortsatt bedre enn kjøttpølser, som både er bearbeidet kjøtt, altså sikkert kreftfremkallende, og ultraprosessert.

Nationen er i lederen 30. september uenig i kjøttkutt i barnehager.

Begrunnelsen er at veganske pølser ikke er «mindre usunne enn kjøttpølser», og at kjøtt gir protein. Her mener jeg at Nationen overvurderer kjøttets betydning for proteininntak og barnas vekst. Samt undervurderer hvor helseskadelig kjøttpålegg, pølser og annet bearbeidet kjøtt er.

Kjøttpølser er som regel ultraprosessert, men det er ikke dette som er verst med kjøttprodukter. Kjøttpølser og andre produkter som kjøttdeig tilsatt salt, kjøttpålegg (noe Marit Kolby fremhever som viktig), kjøttkaker og de aller fleste ferdigprodukter av kjøtt i våre butikker, hører inn under en egen kategori - bearbeidet kjøtt.

Bearbeidet kjøtt er bredt anerkjent som sikkert kreftfremkallende. Dette er (meg bekjent) den eneste matvare-kategorien som frarådes, selv i små mengder. Både Verdens helseorganisasjon, Harvard universitet, verdens ledende kreftforskere og pasientforeninger (den norske kreftforeningen og USAs kreftforening) fraråder til å regelmessig spise ferdigprodukter av kjøtt.

De nye nordiske kostrådene NNR 2023 sier for eksempel at inntaket bør være så lavt som mulig.

Vi vet at barna spiser mye av dette, både i barnehage og hjemme. Derfor er det ikke så enkel å kutte ut pølser, som Nationen sier, uten å kutte i det totale kjøttforbruket.

De ovennevnte fagpanel oppfordrer også til å kutte mengden av ubehandlet rødt kjøtt. NNR 2023 fraråder mer enn 350 gram rødt kjøtt per uke, og dette gjelder selv for en voksen mann. Norske 4-åringer spiser derimot hele 370 gram rødt kjøtt per uke, ifølge tabell 9 i Ungkost 3, en landsomfattende undersøkelse blant 4-åringer i Norge. I tillegg er kjøtt den største kilden til mettet fett, noe små barn også spiser for mye av.

Dokumentasjon er mye sterkere for at bearbeidet kjøtt er skadelig enn for ultraprosessert mat generelt. Selv om mange veganpølser er ultraprosessert, er dette fortsatt bedre enn kjøttpølser, som både er bearbeidet kjøtt, altså sikkert kreftfremkallende, og ultraprosessert.

Når dette er sagt, er jeg helt enig i at barnehager burde velge sunnest mulig, og ikke bare miljøvennlig. Såkalt hel vegetarmat, eller råvarer, altså erter, bønner, havre, frukt, grønnsaker, bær, nøtter og kjerner bør være førstevalget. Sunnhetsgraden på plantebaserte ferdigprodukter varierer dessuten veldig. Grønne folk sine produkter er et godt eksempel på sunn vegansk ferdigmat.

Kjøtt er god kilde til protein, men barna får nok protein også uten kjøtt. Det er i hvert fall helt trygt å kutte ut kjøttet fra måltidene i barnehagen. En fireåring behøver 0,9 gram protein per kilo kroppsvekt per dag. Norske fireåringer (som veier ca. 17-18 kilo) får i seg derimot hele 54 gram protein per dag – både med kjøtt, ost, brød, melk, egg, fisk og annen mat. Dette er tallene fra Ungkost 3.

Kjøttpålegg er heller ikke viktig for den næringsmessige kvaliteten på brødmåltidene. Både pålegg av belgvekster, peanøttsmør, ost, fisk og melk, er mer enn nok for å ivareta dette. Disse varene (de som ikke er tilsatt sukker) er i tillegg mye sunnere enn leverpostei og annet kjøttpålegg – som igjen er bearbeidet kjøtt.

Dagens høye kjøttinntak er helseskadelig

Dette innlegget er først publisert i Nationen - lenke: https://www.nationen.no/dagens-hoye-kjottinntak-er-helseskadelig/o/5-148-382936

Kostrådet om å spise maksimalt 350 gram kjøtt per uke er heller ikke det samme som kostrådet om å spise vegansk.

Både Verdens helseorganisasjon, Harvard universitet, verdens ledende kreftforskere og pasientforeninger oppfordrer til å redusere mengden både av såkalt ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, altså bearbeidet kjøtt.

Det er fordi oppsummert forskning viser at dagens kjøttinntak, blant annet i nordiske land, er helseskadelig høyt.

Helsemyndigheter i mange land lytter til denne vitenskapen og anbefaler å spise mindre kjøtt.

Det er altså ikke min personlige mening at kjøtt er kreftfremkallende og bør begrenses, og det er (dessverre!) heller ikke veganere som har funnet på dette. Likevel, mener Dag Viljen Poleszynski, Jan Raa, Iver Mysterud, og legene Sofie og Erik Hexeberg i sitt innlegg den 28. juni at dette er min personlige oppfatning.

Det å spise mindre kjøtt er ikke det samme som å ha et vegansk kosthold. Hvorfor forfatterne sporer av og snakker om vegansk kosthold, vet jeg ikke, men kan anta at det er for å polarisere debatten.

De ferske nordiske kostrådene NNR 2023 som kom 20. juni 2023 oppfordrer til kjøttreduksjon. De fraråder å spise mer enn 350 gram rødt kjøtt per uke, av helsehensyn.

Inntaket av bearbeidet kjøtt, som i praksis er de aller fleste ferdigprodukter av kjøtt i norske butikker, samt kjøttdeig tilsatt salt, både av hvitt kjøtt og av rødt kjøtt, bør være så lavt som mulig.

Rapporten NNR 2023 er resultatet av fire års arbeid utført av flere hundre nordiske og internasjonale forskere. Metodologien, altså måten å oppsummere kunnskap og forskning på, er i tråd med globale standarder. Utkastene til rapportens kapitler har ligget ute på offentlig høring i mange uker.

Derfor har jeg som lege svært gode grunner til å hevde det jeg gjør i mitt innlegg fra 14. juni. Nemlig at kjøttindustrien forsøker å tåkelegge vitenskapen om kjøtt og sykdom.

Ingen moderne og oppsummert vitenskap viser at et så høyt kjøttinntak som i Norge, på over en kilo kjøtt per uke, gir noen som helst helsegevinster. Det finnes ikke noen som helst næringsstoffer i kjøtt som ikke kan fås fra andre matvarer.

Kostrådet om å spise maksimalt 350 gram kjøtt per uke er heller ikke det samme som kostrådet om å spise vegansk. Når det er sagt, viser oppsummert forskning i 2023 at til og barn som spiser vegansk, vokser og utvikler seg normalt. Veganere har lavere forekomst av kreft, samt lavere forekomst av overvekt og fedme.

Når to praktiserende leger – Hexeberg – benekter all denne omfattende vitenskapen, og viser til forskning fra 1930 som "bevis" for sine synspunkter, og på at moderne vitenskapen tar feil, er dette ikke bare pinlig.

Det er uheldig at leserne, både bønder og forbrukere, kan bli villedet av slike gammeldagse og uvitenskapelig påstander. Jeg går ut fra at norske bønder er opptatt av å produsere mat som holder oss friske. De fortjener derfor opplysning basert på verdens beste vitenskap.

Les mer om Hexeberg klinikk: Om Hexeberg klinikk, kritikk

Leger bør jobbe for lavere kjøttforbruk

Dette innlegget er publisert i Tidsskriftet for den norske legeforening - lenke: https://tidsskriftet.no/2023/07/leger-bor-jobbe-et-lavere-kjottforbruk

Å spise mindre kjøtt er et enkelt tiltak som kan gi store gevinster for både folkehelse, klima og bærekraft. Her kan vi som helsepersonell bidra.

Det er bred faglig enighet om at redusert kjøttforbruk er gunstig både for helse og miljø (1–8). Vi som jobber i helsevesenet bør derfor jobbe for et grønnere kosthold. Dette kan bli et viktig bidrag til de klimaforpliktelsene som norsk helsevesen har tatt på seg etter klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 (9).

Stadig flere fagmiljøer og myndigheter anerkjenner at kostholdet er viktig både for kloden og for hver enkelt av oss. På sikt må våre matsystemer endres radikalt, sa sjefredaktør Are Brean i Tidsskriftet nylig (10). Helseminister Ingvild Kjerkol har framholdt usunt kosthold som en av de viktigste årsakene til sykdom og tidlig død, sammen med tobakk (11). Også Miljødirektoratet anerkjenner kostholdets betydning for å håndtere klimaendringer (12, s. 68).

Anbefaler kjøttreduksjon

Det er et stort samsvar mellom et sunt kosthold og et bærekraftig kosthold (3, 4, 8). Mange land tar derfor i sine kostråd nå hensyn til miljø og bærekraft i tillegg til direkte helseeffekter (13). Dette gjelder blant annet kostrådene i Belgia, Canada, Sverige og Danmark, der det anbefales å spise mindre kjøtt og mer plantebasert mat (5–8).

Mange land tar i sine kostråd nå hensyn til miljø og bærekraft i tillegg til direkte helseeffekter

I de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2023), som danner kunnskapsgrunnlaget for nasjonale kostråd i nordiske og baltiske land, er det anbefalt at forbruket av rødt kjøtt ikke overskrider 350 gram per uke (2, s. 224). De anbefaler også å spise så lite som mulig av bearbeidet kjøtt, både rødt og hvitt (2, s. 101, s. 224 og s. 229). I dag spiser nordmenn over én kilo kjøtt totalt per uke, så her er det mye potensiell folkehelsegevinst å hente (14). Av hensynet til miljøet bør man erstatte kjøtt med plantekost og fisk fra bærekraftige bestander (2).

Det er ingen ernæringsmessige grunner til å spise så mye kjøtt. Proteinbehovet er 0,8 g protein per kilo kroppsvekt per dag for de fleste av oss, og det dekkes enkelt med et typisk norsk kosthold, også uten kjøtt (15). Mange tror at kjøtt er en viktig kilde til protein og jern, men i realiteten kommer kun en fjerdedel av proteinet og en femtedel av jerninntaket vårt fra kjøtt (16, s. 44).

Norske husdyr spiser også opp god menneskemat. Norge importerer en million tonn matvarer for å produsere kjøtt, meieriprodukter og egg (17). Ca. 150 000 tonn per år av denne importen er soya. Denne mengden soya kunne alene dekket proteinbehovet til minst halvparten av den norske befolkningen. Dette er lite fornuftig bruk og fordeling av verdens matressurser.

Hvordan kan vi bidra?

Helsevesenet kan gi viktige bidrag til et sunnere og mer bærekraftig kosthold. I Oslo har f.eks. både sykehus og kommunale helsetjenester satt i verk tiltak som kan være til inspirasjon. Oslo universitetssykehus har satt seg et mål om at 2/3 av pasientmaten skal bli plantebasert innen 2025 (9). I Oslo kommune er plantebasert mat førstevalg som møtemat, og i sykehjemmene er det innført flere middager der deler av kjøttet er erstattet med belgvekster (18).

I Oslo kommune er plantebasert mat førstevalg som møtemat, og i sykehjemmene er det innført flere middager der deler av kjøttet er erstattet med belgvekster

Vilje, kunnskap og deling av erfaringene vil gjøre omlegging til et grønnere kosthold enklere. En god start er å råde våre pasienter om å redusere kjøttforbruket, for eksempel med en tredjedel. Her kan leger bruke sin autoritet og tillit – med god samvittighet og på solid faglig grunnlag.

LITTERATUR

  1. 1.

    Granlund L, Blomhoff R. Åpen og grundig kostrådsprosess gir høy tillit. Aftenposten 16.12.2022. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/kEMoXA/kort-sagt-loerdag-17-desember Lest 11.6.2023

  2. 2.

    Blomhoff R, Andersen R, Arnesen EK et al. Nordic Nutrition Recommendations 2023: Integrating Environmental Aspects. https://pub.norden.org/nord2023-003/ Lest 26.6.2023.

  3. 3.

    World Health Organization. Regional Office for Europe. (‎2021)‎. Plant-based diets and their impact on health, sustainability and the environment: a review of the evidence: WHO European Office for the Prevention and Control of Noncommunicable Diseases. https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/349086/WHO-EURO-2021-4007-43766-61591-eng.pdf?sequence=1&isAllowed=y Lest 26.6.2023.

  4. 4.

    Willett W, Rockström J, Loken B et al. Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. Lancet 2019; 393: 447–92. [PubMed][CrossRef]

  5. 5.

    Fødevarestyrelsen. De officielle Kostråd - godt for sundhed og klima. https://foedevarestyrelsen.dk/kost-og-foedevarer/alt-om-mad/de-officielle-kostraad Lest 4.5.2023.

  6. 6.

    Canada's food guide. Healthy food choices. https://food-guide.canada.ca/en/healthy-food-choices/ Lest 4.5.2023.

  7. 7.

    Food and Agriculture Organization of the United Nations. Food-based dietary guidelines – Belgium. https://www.fao.org/nutrition/education/food-based-dietary-guidelines/regions/countries/belgium/en/ Lest 4.5.2023.

  8. 8.

    Harvard TH. Chan School of Public Health. Sustainability. https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/sustainability/ Lest 18.5.2023.

  9. 9.

    Helsedirektoratet. Norske klimaforpliktelser på helsefeltet, status og veien videre. https://www.helsedirektoratet.no/konferanser/norske-klimaforpliktelser-pa-helsefeltet-status-og-veien-videre Lest 11.6.2023.

  10. 10.

    Brean A. Et mer rettferdig matfat. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0402. [PubMed][CrossRef]

  11. 11.

    Helse- og omsorgsdepartementet. – Ei folkehelsemelding som utjamnar sosiale helseforskjellar. Regjerinen.no 31.3.2023. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ei-folkehelsemelding-som-utjamnar-sosiale-helseforskjellar/id2968850/ Lest 18.5.2023.

  12. 12.

    Miljødirektoratet. Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler – 2023. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/juni-2023/klimatiltak-i-norge-mot-2030/ Lest 11.6.2023.

  13. 13.

    James-Martin G, Baird DL, Hendrie GA et al. Environmental sustainability in national food-based dietary guidelines: a global review. Lancet Planet Health 2022; 6: e977–86. [PubMed][CrossRef]

  14. 14.

    Matprat. Hvor mye kjøtt spiser vi faktisk. https://www.matprat.no/artikler/ernaring/hvor-mye-kjott-spiser-vi-faktisk/ Lest 18.5.2023.

  15. 15.

    Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations 2012: integrating nutrition and physical activity. https://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:704251/FULLTEXT01.pdf Lest 26.6.2023.

  16. 16.

    Helsedirektoratet. Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/norkost-3-en-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-18-70-ar-2010-11/Norkost%203%20en%20landsomfattende%20kostholdsundersokelse%20blant%20menn%20og%20kvinner%20i%20Norge%20i%20alderen-18-70%20%C3%A5r%202010-11.pdf/_/attachment/inline/b7bafaab-6059-4450-8d76-c3ed9f3eaf3f:be251cd1153cf1ae8e4c46eedddc13b36da3d11d/Norkost%203%20en%20landsomfattende%20kostholdsundersokelse%20blant%20menn%20og%20kvinner%20i%20Norge%20i%20alderen-18-70%20%C3%A5r%202010-11.pdf Lest 26.6.2023.

  17. 17.

    Landbruksdirektoratet. Kraftfôrstatistikk. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/statistikk-og-utviklingstrekk/utvikling-i-jordbruket/kraftforstatistikk Lest 18.5.2023.

  18. 18.

    Berge J. Frp ser rødt av de nye kjøttkakene som serveres til de eldre. - Bra for helsa og klima, svarer helsebyråden. Nettavisen 10.5.2021. https://www.nettavisen.no/nyheter/kraftige-reaksjoner-oslo-erstatter-kjott-med-linser-i-kjottkakene-for-eldre/s/12-95-3424123950 Lest 11.6.2023.

Både voksne og barn kan trygt halvere sitt kjøttforbruk

Dagens kjøttinntak i Norge er altfor høyt og bør reduseres, noe blant annet Helsedirektoratet, Kreftforeningen og Nordisk ministerråd er enige om. Å spise mindre kjøtt er både sunt og næringsmessig trygt.

Dette er mitt leserbrev i Gudbrandsdølen Dagningen 23.mai 2023

Nordmenn i gjennomsnittet spiser nesten dobbelt så mye protein som man behøver. Kun 27 % av proteininntaket i norsk kosthold kommer fra kjøtt. Regner vi på dette, ser vi tydelig at norsk kjøttinntak kan trygt i det minste halveres, uten at man må erstatte verken kjøttet eller «det tapte proteinet» med noe som helst.

Det er derfor både overraskende og skuffende å lese det Svein Tore Tvete, Lillehammer, dr.med. og Sp-medlem, skriver om kjøtt og protein i GD.no 22.mai.

Norsk kjøttproduksjon baseres ikke bare på norske ressurser. Norge importerer årlig 1 million tonn av såkalt kraftfôr, som er sunne og næringsrike råvarer der mesteparten kan spises av mennesker direkte. Når man fôrer husdyrene med soya, erter, raps, havre og mais, blir over halvparten av næring, protein og energi tapt. Dette er lite bærekraftig og fornuftig bruk av verdens matressurser.

I tillegg til importert kraftfôr, brukes mesteparten av norsk dyrket jord, inkludert de beste norske matkornarealene, til å dyrke husdyrfôr. Både gress og kraftfôr.

Å spise mindre kjøtt og dyrke mer plantekost som mennesker kan spise direkte, er derimot både sunt, næringsrikt og bærekraftig. Flere fagpersoner og etater er enige om dette:

Anna Milford ved NIBIO er forfatter bak Rapporten Overgang til mindre rødt kjøtt og mer vegetabilsk og fisk (en del av regjeringens Klimakur 2030), forklarer dette i Aftenposten

Bjørn Eidem, forsker/spesialrådgiver i Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning, sier dette: “En stor og voksende andel av norske husdyr spiser menneskemat, også kalt kraftfôr.

Det består i praksis av korn og soya. På energibasis kommer rundt 42 prosent fra kraftfôr, på proteinbasis mye mer. Over 90 prosent av proteinråvarene til kraftfôret er importert. Selv melkekua, som er «flaggskipet» i norsk gressbasert jordbruk, får stadig mer kraftfôr.”

Denne debatten handler ikke om veganere. Likevel, vil jeg nevne at til og med veganere, altså de som verken spiser kjøtt, egg, meieri eller fisk, kan få i seg mer enn nok protein. Dette gjelder også barn. Helsedirektoratet skriver blant annet dette

"De fleste studier viser også at veksten ved balansert vegansk kost er god. Barn som spiser vegansk kost har gjennomsnittlig noe lavere vekt i forhold til høyden og har sjeldnere overvekt enn andre barn."

Og videre: "Det er store helsegevinster ved å spise mye grønnsaker, frukt, bønner, linser, fullkornsprodukter og annen mat fra planteriket. Et plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Et godt sammensatt plantebasert kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer."

"Med god kunnskap og planlegging kan både vegetarkost og vegankost egne seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap og ved amming, for spedbarn, for barn og unge og for idrettsutøvere."

Men la oss begynne å erstatte halvparten av kjøttdeigen med snittet kål eller revne gulrøtter, eller legge met løk, kål og potet og mindre kjøtt på grillen – uansett om man bryr seg om helsen, miljøet eller bærekraftig norsk matproduksjon.

Les også: Maja Skogstad, ernærignsmamma fra Barnemat-byen: alternativ

Desperat forsøk fra Nortura

De nye nordiske kostrådene, NNR 2023, er lansert 20. juni. Dette er elendig nytt for Nortura. Det endelige utkastet anbefaler så langt omtrent halvering av dagens kjøttforbruk, og spesielt av kjøtt fra storfe, sau/lam og svin. De fagmiljøene som står bak, baserer dette på en solid og systematisert oppsummering av forskning og vitenskap.

Jeg hadde et innlegg om dette i Nationen 14. juni 2023 (kun for abonnenter - men her under er noen poeng. Flere poeng finner du her).

Nortura, som tjener mer jo mer kjøtt vi spiser, gjør alt de kan for ikke å miste inntekter og redde kjøttets rykte. 5. juni inviterte de til et dialogmøte, med et ekspertpanel og et spørsmål satt på spissen, for å prøve å forvirre og få fokus over på noe annet enn at vi bør spise mindre kjøtt.

Norturas debattmøte har tittel “Er rødt kjøtt farlig, eller har kjøttet en plass i et sunt og bærekraftig kosthold?“.   Å bruke ord som «farlig» setter diskusjonen på spissen, og Nortura er antagelig klar over det. De kloke hodene i Nortura er trolig også klare over at å sette en diskusjon på spissen er en velkjent og velfungerende teknikk for å få oppmerksomheten bort fra noe man ikke ønsker å forholde seg til.

Ved å arrangere et dialogmøte og få fagfolk til å diskutere hvorvidt kjøtt er «farlig» eller ikke lykkes de å få fokuset bort fra det befolkningen trenger å høre, nemlig at vi må redusere kjøttforbruket kraftig.

Kostråd fra helsemyndighetene og fagmiljøene (WHO, Harvard, Kreftforeningen Norge m.fl) er tydelig. Utkastet til de nordiske kostrådene, som lanseres 20. juni, anbefaler (se side 61) maksimum 350 gram tilberedt rødt kjøtt per uke. I 2021 spiste nordmenn 572 – 650 gram tilberedt rødt kjøtt per uke (41,8 kilo rått utbenet kjøtt per år, ifølge kjøttindustriens egne tall,  delt på 51 uker i året og justert med vekt-endringsfaktor som er på 0,7 – 0,8)

I tillegg anbefaler NNR 2023, i likhet med Verdens helseorganisasjon og verdens ledende kreftforskere (WCRF), å spise så lite av såkalt bearbeidet kjøtt som mulig. Bearbeidet kjøtt er pølser, bacon, salami, nuggets o.l -i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt vi har i norske butikker. Bearbeidet kjøtt er anerkjent som sikkert kreftfremkallende (overbevisende årsakssammenheng).

Norske kostråd fra 2011 anslår, basert på Norkost3, at hele halvparten av det totale kjøttinntaket i Norge er i form av bearbeidet kjøtt.

På Norturas spørsmål «Og hvordan kan Nortura bidra til å bedre folkehelsa?​» vil jeg svare at de må legge om. Altså halvere sin produksjon av kjøtt, og se på nye muligheter for å dekke inn tapt inntekt gjennom det forbrukere trenger i framtiden, som burgere fra sunne norske rotgrønnsaker og kålvekster.

Helsepolitikerne må konfrontere landbrukspolitikken

Helsepolitikere må tørre å konfrontere dagens landbrukspolitikk. I 2023 må debatten handle om hvordan staten legger til rette for bedre kosthold inkludert kjøttkutt, og om hvordan omstilling i landbruket skal foregå.

Jeg har innlegg om dette i Dagens Medisin

Tanja Kalchenko, lege og leder av Lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen

Jeg mener at matproduksjon skal gjenspeile utfordringene i norsk kosthold og bidra til bedre folkehelse. Derfor må politikerne støtte opp om kutt i kjøttforbruket, mener artikkelforfatteren.

DE NYE NORDISKE kostrådene oppfordrer til betydelig kjøttkutt, både for helsen og miljøet. Dette er verken nytt eller kontroversielt, og er anbefalt mange ganger før, av verdens største fagpanel – som blant annet EAT-Lancet 2019, WHOs oppsummering 2022, Danmarks kostråd 2021, USA kostråd 2020, Canadas kostråd 2018, og Belgias kostråd 2017.

SYKDOMSBYRDE. Nordmenn spiser over ett kilo kjøtt per uke. Det siste utkastet til de nye nordiske kostrådene, Nordic nutrition recommendations (NNR 2022), ved Nordisk ministerråd, anbefaler (s. 61) forbruk som er en del lavere enn 350 gram rødt kjøtt per uke. Det anbefales ikke å øke, men gjerne å redusere forbruket av hvitt kjøtt, som er på omtrent 230 gram per uke.

Anbefalingene kommer fordi inntak av mye kjøtt øker risiko for blant annet kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes. Dette er sykdommer som gir størst sykdomsbyrde, tidlig død – og påfører samfunnet store utgifter.

HELLIG KU? Kosthold er viktig. «Tobakksbruk og usunt kosthald er blant dei viktigaste årsakane til sjukdom og tidleg død», sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) under lanseringen av Folkehelsemeldingen 2023 den 31. mars. Til tross for dette uttalte landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) at det ikke er aktuelt å redusere norsk kjøttproduksjon.

Leger og andre i helsevesenet ser mange pasienter som er alvorlige syke og dør for unge. Jeg blir derfor provosert over dagens landbrukspolitikk som fremmer kjøttforbruk. Jeg blir provosert av landbrukspolitikere som ignorerer folkehelsen, og enda mer over helsepolitikere som til nå har vært tause.

Landbruket har vært «en hellig ku» i Norge, og er blitt sjelden konfrontert og kritisert av medier eller politikere. Bondeorganisasjoner og landbrukspolitikere har derfor hatt fritt spillerom.

PRIORITER FOLKEHELSEN! NRK Debatten 27. april var et lyspunkt her. Programleder Fredrik Solvang stilte landbruks- og matministeren, samt regjeringen, til ansvar. Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er kanskje den første norske helsepolitikeren som sa klart og tydelig at folkehelsen skal prioriteres. Se minutt 27 i sendingen.

Debatten bør ikke handle om landbruk og vern av interesser. Helsepolitikere må tørre å konfrontere dagens landbrukspolitikk. Helsen er viktigst, og matproduksjon bør gjenspeiler utfordringene i norsk kosthold og bidrar til bedre folkehelse. I 2023 må debatten handle om hvordan staten legger til rette for bedre kosthold inkludert kjøttkutt, og om hvordan omstilling i landbruket vil foregå.


Kjøttadvokatene underkjenner fakta - Aftenposten 3.januar 2023

Kjøttindustriens pr-apparat driver en del med forvirring og sprer stadig myter, både om næringsstoffer, dyrket mark i Norge og bærekraftig matproduksjon. En av kjøttindustriens talsmenn er professor i husdyrernæring, husdyragronom Birger Svihus. Han fikk spalteplass i Aftenposten meninger, med en lang kronikk full av myter.

Derfor har jeg skrevet et svar. Her er den. Les også: Dagsnytt 18 – debatt om plantekjøtt vs. tilsvarende kjøttprodukter.

Vi må spise mindre kjøtt for å redde helsen og ha nok mat til alle. Dette sier både HelsedirektoratetHarvard Universitet, kreftforeninger og Danmarks, USAs og Canadas kostråd. Professor Birger Svihus spør likevel i Aftenposten 17. desember om dette er «ideologisk og i strid med fakta».

Hva med ham selv? Svihus er tidligere president i fjørfebransjens interesseorganisasjon WSPA. Han har jobbet ved Institutt for husdyrvitenskap (IHA), og doktorgraden hans er om kyllingfôr.

Og her er noen fakta som husdyrprofessoren Birger Svihus «glemmer», men burde ha visst

Det er ingen gress eller beite, men mye snø i Norge fra oktober til mai. Norske
husdyr spiser årlig to millioner tonn såkalt kraftfôr. Det meste er soya, erter, havre og bygg, som kunne bli mat for mennesker. Soyaen alene, 150.000 tonn, kunne gi nok protein til alle nordmenn.

80 prosent av landbrukstilskuddene, mange milliarder kroner, går til kjøtt- og meieriindustrien. Samtidig koster overspising av kjøtt og dyrefett omtrent like mye. 92.000 tonn vitaminer og mineraler tilsettes husdyrfôret. Kunstig vitamin A puttes også i leverpostei. Så «næringsrik» er mat fra dyr.

En lengre versjon, med utdyping av fakta, er her (4000 tegn):

Les også hva Helle Margrete Meltzer, Helle Margrete Meltzer er dr.philos., ernæringsfysiolog, tidligere forskningssjef ved Folkehelseinstituttet og medlem av Nasjonalt råd for ernæring) skriver om Svihus sin omgang med vitenskap, i Norsk tidsskrift for ernæring  https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ntfe.14.4.14 

Les også: Innlegg i Aftenposten – Kjøttindustrien må slutte å motarbeide et sunnere og mer bærekraftig kosthold
Skrevet av: Thomas CottisHøyskolelektor i landbruk og klimakunnskap, Høyskolen i Innlandet
Lars T. FadnesProfessor ved Universitet i Bergen og leder for forskningsgruppe ved Haukeland universitetssykehus. Forfatterne skriver følgende:

“Kjøttindustrien, med Animalia og Matprat i spissen, prøver gjennom flere kronikker å så tvil om kunnskapsoppsummeringen som skjer om kosthold og bærekraft gjennom de nye nordiske ernæringsanbefalingene. Disse vil igjen danne utgangspunktet for oppdatering av de norske kostrådene.

Motarbeidelsen fra kjøttindustrien er svært uheldig, siden kostrådene vil bidra til et sunnere og mer bærekraftig kosthold. Det vil også bidra til flere gode leveår for folk flest og til å imøtekomme globale natur og klimautfordringer. Selvforsyning vil også kunne økes betraktelig med et redusert kjøttforbruk.”

Les også: Estimating impact of food choices on life expectancy: A modeling study. Lars T. Fadnes,  Jan-Magnus Økland, Øystein A. Haaland, Kjell Arne Johansson. https://journals.plos.org/plosmedicine/article/metrics?id=10.1371/journal.pmed.1003889

“A sustained dietary change may give substantial health gains for people of all ages both for optimized and feasible changes. Gains are predicted to be larger the earlier the dietary changes are initiated in life. The Food4HealthyLife calculator that we provide online could be useful for clinicians, policy makers, and laypeople to understand the health impact of dietary choices.”

Her er en lengre versjon av vårt innlegg Kjøttadvokatene underkjenner fakta

De som forsvarer kjøttforbruk utelater fakta og har bindinger til industrien

Å spise en del mindre kjøtt er noe vi nødt til hvis vi vil løse vår tids største helseutfordringer og produsere mat på bærekraftig vis. Allerede i 2017 sa Helsedirektoratets og Ernæringsrådets rapport at kosthold som er sunt og bærekraftig kjennetegnes av et høyt inntak av frukt, grønt og fullkorn, og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.

Budskapet er siden blitt gjentatt av Verdens helseorganisasjon, EAT-Lancet-rapporten, Harvard Universitet, kreftforeninger, samt Danmarks, USAs, Belgias og Canadas kostråd. Og nå, i 2022, av arbeidsgruppen for nye fellesnordiske kostråd NNR 2022, ved Nordisk ministerråd.

Birger Svihus spekulerer likevel i sin kronikk (Aftenposten 17/12) om dette er “ideologisk og i strid med fakta”. Men hva med Svihus sin ideologi og bruk av fakta? 

Fram til 2018 var Svihus president i fjørfeindustriens interesseorganisasjon WSPA, avdeling Europa. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) der Svihus jobber “favner de tradisjonelle husdyrfagene avl, ernæring og etologi”. Doktorgraden hans er om kyllingfôr. 

Hadde Svihus sett ut av vinduet, ville han oppdaget at Norge er dekket med snø. Det er ingen husdyr ute, ei heller gress og beite fra oktober til mai. Svihus skriver dog at «husdyrene dominerer i gresslandet Norge og står for tre fjerdedeler av inntektene i landbruket.» 

Når det gjelder inntektene, burde han nevne at hele 80 prosent av alle landbruks-tilskuddene, som er mange milliarder av våre felles skattekroner, går nemlig til kjøtt-, egg- og meieri-industriene. (Ivar Gaasland, 2020) Herfra burde han trekke alle de helseutgiftene på grunn av overspising av kjøtt og dyrefett. Nordmenn spiser per i dag omtrent tre ganger så mye kjøtt som de nyeste kostrådene, fra Danmark, har satt som øvre grense.

Hva spiser norske husdyr?

Fôrstatistikken fra staten viser at både griser, sauer, kuer, høner og kyllinger spiser til sammen to millioner tonn såkalt kraftfôr per år. Halvparten av råvarene kommer fra utlandet, resten – fra Norge. Mesteparten av kraftfôr-råvarene er raps, soya, erter, havre, bygg. De er sunne og næringsrike, og attraktive for norsk matindustri.

Halvparten (minst) av norsk dyrket jord er god nok til å dyrke plantekost for mennesker. I praksis brukes hele 90 prosent av landbruksarealet til å dyrke husdyrfôr, både kraftfôr og gress.

Dette er lite bærekraftig bruk av matressurser

Å dyrke menneskemat direkte er mye mer ressurseffektivt  enn å dyrke husdyrfôr. Over halvparten av næringen fra husdyrfôr-råvarene, bl.a. protein og kalorier, går tapt, fordi husdyrene forbruker en god del protein og annen næring selv, langt mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt.

Bare den soyaimporten alene, omtrent 150 000 tonn, ut av de totalt 2 millioner tonn råvarer som blir til husdyrfôr, kan dekke proteinbehovet til hele Norges befolkning. Svihus glemmer også dette når han er tilsynelatende bekymret over barn og kvinner på verdensbasis som ikke får nok næring.

Det er fullstendig feil fra Birger Svihus

at vitamin A-mangel skjer «som følge av et lavt konsum av husdyrprodukter”. Plantekost gir mye mer A vitamin enn mat fra fjøs (pattedyr kan ikke selv lage vitaminet i kroppen), og forskning viser at til og med veganere får mer enn nok. Den offentlige matvaretabellen.no viser ser vi at det er ganske mye vitamin A i norske gulrøtter, spinat, gresskar og grønnkål, samt i aprikoser, mango og mange andre vekster fra varmere strøk.

Vitamin A kan også lages kunstig, og det tilsettes faktisk både kraftfôr og leverpostei i Norge, og meieriprodukter i mange land.

Det blir mye mer mat, og vi får bedre helse og sparer milliarder, om vi halverer vårt kjøttforbruk. Alt dette er godt nok dokumentert. Det er derfor så pinlig at tidligere aktør fra fjørfebransjen, med underskrift “Professor i ernæring, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet“, sprer myter i sin kronikk i Aftenposten.

Tanja Kalchenko, lege

Lenkene og sitatene for avsnitt 2 er samlet her Evidens om kosthold og hesle – hva sier helseorganisasjoner – Physicians Association for Nutrition Norway (pan-norway.org)

Dagsnytt 18 – plantekjøtt er mer næringsrik og sunnere enn tilsv. kjøttprodukter

Er vegetariske og veganske kjøttdeig, pølser og burgere sunnere og bedre enn tilsvarende kjøttprodukter? Svaret er ja – entydig! Dette var tema i Dagsnytt Atten 7. februar 2023. Leder i Lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen stiller opp til debatten i Dagsnytt 18 den 7. februar (lenken er her https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/202302/NNFA56020723/avspiller , se fra kl.18.50, siste innlegg i Dagsnytt Atten 7. februar 2023)

Slike kjøttprodukter – salami, alle typer skinke, kjøttdeig tilsatt salt, bacon, pølser o.l. – er, i mots. til plantebaserte alternativer, overbevisende kreftfremkalende for mennesker (såkalt karsinogen gruppe 1, og dette er anerkjent av verdens ledende kreftforskere, WHO, Harvard Universitet, norske og USAs kreftforeninger – for å nevne noen).
I tillegg er mye av slike kjøttprodukter ultraprosessert.

Når det gjelder plantekjøtt-produkter, såkalte kjøtterstatninger – kan disse være ultraprosessert, her er det stor variasjon fra produkt til produkt.

Men ingen av plantekjøtt-produkter er kreftfremkallende – i motsetning til ferdigprodukter av kjøtt. Nesten alle ferdige kjøttprodukter i norske butikker – både altså salami, alle typer skinke, kjøttdeig tilsatt salt, bacon, pølser o.l.) er bearbeidet kjøtt, altså overbevisende kreftfremkallende. Les mer om dette her Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt og sjekk fra store og seriøse fagpanel sier om kjøtt.

Og hva med næringsinnholdet i veganske pølser, vegetarkjøttdeig o.l.?

Her er Mattilsynets rapport soleklar: Like mye protein som i kjøtt og enda mer jern enn i kjøtt! Ikke minst er vegetarpølser og vegankjøttdeig kilde til kostfiber – et stoff som er helsefremmende og som kun finnes i planter.

Takk til @DagsnyttAtten og @Sigrid Sollund

Nationen meldte at plantebasert kjøttdeig og skinke er nå billigere enn kjøttprodukter fra dyr. Og stiller spørsmål om næringsinnholdet og sunnheten ved plantekjøtt. Takk derfor til Dagsnytt 18, NRK og programlederen Sigrid Sollund for å sette dette viktige temaet på agendaen! Det er flere myter om protein, jern, kjøtt, vegetarprodukter og helsen. Det er derfor viktig med opplysning. Takk også til @Birger Svihus som stilte opp!

Se gjerne debattinnlegget her – kl.18.50. Det er siste innlegg i Dagsnytt Atten den 7. februar 2023, lenken er her https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/202302/NNFA56020723/avspiller , se fra kl.18.50, siste innlegg i Dagnytt Atten 7. februar 2023.

I 2023 er det bred faglig enighet om at et sunt kosthold, med mer plantekost og mindre kjøtt kan løse vår tids største folkehelse- og klimautfordringer. Selv om plantekjøtt er ikke like sunt som råvarene – erter , bønner, raps, gresskarkjerter o.a. – er disse sunne i forhold til salami, skinke, kjøttdeig (tilsatt salt) o.a. kjøttprodukter i våre butikker.

Nordmenn spiser dobbelt så mye protein som man behøver

Jeg har et innlegg på forskersonen.no, som et svar på enda en etter min oppfatning tendensiøs artikkel fra journalisten Ingrid Spilde.

Mange tror at jo mer protein som finnes i kosten, desto sunnere, slankere og mer muskuløs blir man. Dessverre er dette feil. Påstanden om proteinmangel i norsk mat og at det bidrar til overspising eller norsk «fedmeepidemi» er nonsens. Det er heller for mye protein i kosten som er problemet.

Forskning.no omtaler 1. januar flere studier på dyr og mennesker over flere tiår som gir støtte til en antatt biologisk mekanisme hos blant annet gresshopper, hvor for lite inntak av protein fører til overspising og således høyere vekt.

I ingressen skriver forskning.no at «Stadig mer peker mot at for lite proteiner i maten kan være en av årsakene til fedmeepidemien…».

Selv om overvekt hos gresshoppere kan skyldes for lavt proteininntak, burde Spilde berolige nordmenn at dette har null betydning for Norge i 2023. Overvekt i Norge 2023 skyldes andre årsaker enn for lite protein. Heller omvendt.

Protein blir til fett og sukker

Norske menn spiser dobbelt så mye protein som man behøver. De minste barna – enda mer. Og kvinner – «kun» 50 prosent mer. Vi kan dermed trygt utelukke «proteinfattig kosthold» som bidrag til fedmeepidemien i Norge.

Og nei, vi behøver heller ikke noen forskning for å si dette sikkert. Både norske myndigheter og kjøttindustrien har regnet svært godt på det.

Frykt for proteinmangel fører til at man spiser enda mer, og ikke bare  protein, men også kalorier. Det er riktig at vi ikke har proteinlagre i kroppen vår. Det er også begrenset hvor mye protein muskler kan ta opp etter et måltid. Overskuddet av protein lagres derfor ikke i muskler (slik at de blir større), men det lagres som fett på kroppen eller omdannes til sukker og brukes som energi.

Erstatt kjøtt, ikke protein, for helsens skyld

Å spise for mye protein, nemlig mer enn 20 prosent av det daglige energiinntaket, anbefales ikke. Dette kan, i tillegg til å gi overskudd av kalorier og overvekt, være helseskadelig på andre måter. Spesielt om proteinet kommer fra kjøtt og annen mat fra dyr.

Mange tror at jo mer protein i kosten jo sunnere og slankere og mer muskuløs man blir. Dessverre er dette feil. Om man vil holde seg frisk og slank, er det ikke protein, men kål, gulrøtter, epler og blåbær man bør satse på. Proteinbehovet for de aller fleste er 0,8 gram protein per kilo ideell kroppsvekt per dag. For toppidrettsutøvere er det ikke mer enn det dobbelte.

Også i sin  omtale av en studie om kjøtterstattninger, glemmer forskning.no (ved journalisten Ingrid Spilde) å se på helheten og om funnene kan ha relevans for nordmenn. Studien viser nemlig at opptak av jern fra kjøtterstatninger kan være mindre effektivt enn man kunne tro.

Hvilken praktisk betydning, og i så fall for hvem, i vår del av verden, kan dette ha? Forskning, i hvert fall på norske veganere, viser at de får i seg nok jern fra kosten.

Å få kreft er verre enn litt for lite jern

Halvparten av kjøttinntaket i Norge kommer fra pølser, kjøttkaker, pålegg, kylling-nuggets og andre ferdigprodukter av kjøtt. Disse hører inn under kategorien bearbeidet kjøtt, noe både kreftforeninger og flere fagmiljøer fraråder å spise på regelmessig grunnlag, fordi disse gir kreft, først og fremst i tykktarmen. Dette er svært godt dokumentert.

Det som er relevant her er at det er stor helsefordel å velge kjøtterstatninger istedet. Å få kreft er mye verre enn å eventuelt få litt lite jern – hvis funnene i denne ene studien forskning.no omtaler, vil bli bekreftet i andre studier.

Evolusjonsteorien - argument for å spise kjøtt?

Evolusjonsteorien bør utvilsomt brukes i forståelsen av biologi, mat, kropp og helse. Men ikke på en pseudovitenskapelig måte - slik lektor ved Oslo Nye Høyskole Eirik Garnås foreslår i Morgenbladet.

Eirik Garnås ser ut til å mene at han forstår evolusjon og tilpasning mye bedre enn det elevene lærer på skole i naturfaget i dag.

Dette - altså evolusjon, definisjon, bruken i medisin, argumenter for å velge kosthold og for eller imot å spise kjøtt, har jeg en kronikk om i Morgenbladet - les hele her, dessverre bak betalingsmur

Kan vi tro at det kostholdet som vi mennesker har tilpasset oss til gjennom evolusjonen, vil gi oss langt liv og god helse? Tre ting er viktige å huske for å kunne svare: hva evolusjonens «formål» er, at naturlig utvalg er evolusjonens viktigste driver, og hvordan miljøet og livsstil påvirker helsen.

Lektor Eirik Garnås mener i Morgenbladet 18. oktober at evolusjon kan brukes som «en logisk rettesnor» når vi snakker om sunt kosthold. Men å se bort fra evolusjonens viktigste driver, slik Garnås samtidig foreslår, er neppe logisk.

(Les også om en annen forkjemper for “nødvendigheten” av å spise kjøtt, Marit Kolby, her - et medlem i en gruppe av husdyrfag-spesialister som fornekter moderne vitenskap og mener at deres personlige tolkning gir viktigere forklaring på helse og sykdom enn vitenskap. Marit Kolby ser til evolusjonshistorien i kostholdsdebatten. – les mer i Morgenbladet morgenbladet.no/aktuelt/2022/10/13/kjottdebatt-definisjonen-av-pseudovitenskap/ Her er et utdrag fra intervjuet i Morgenbladet:

“På telefon med Morgenbladet er det på ingen måte mindre kraft Kalchenkos kritikk: – Marit Kolby ser bort fra 99 prosent av forskningen på kjøtt og helseutfall. Hun ser også ut til å gi avkall på vitenskap, sier hun.

Hun viser til at den oppsummerte forskningen, som blant annet danner grunnlag for kostrådene, er klare på at over 350–500 gram kjøtt i uken er helseskadelig, og kaller det «antivitenskapelig» å antyde at et fåtall studier om urbefolkningers kosthold kan veie opp for det.

– Med den logikken kan vi kaste hele vitenskapen ut av vinduet, sier hun.”

– Antivitenskapelig cherry-picking

Til Morgenbladet sier Kalchenko at hun reagerer på Marit Kolbys «antivitenskapelige cherry-picking». Kolby kaster ifølge Kalchenko ut hele «den oppsummerte forskningen» til fordel for et fåtall enkeltstudier.

– Hun skaper et inntrykk av at all den oppsummerte forskningen, som kostrådene baseres på, er såpass utilstrekkelig at vi ikke kan gi noen kostråd, sier hun.

Kalchenko viser til at det finnes to millioner studier om kosthold, ernæring og helse, som Kolby ifølge henne tilsidesetter. Men ikke bare det:

– Det som er sjokkerende, er at hun vil vi skal lytte til evolusjon i stedet, sier Kalchenko.”)

Evolusjonens viktigste mekanisme

Garnås (som er tilhenger av såkalt evolusjonsmedisin og har nettside evolusjonsmedisin.no, og dessuten - magasinet Vof - vitenskap og fornuft - er en annen tilhenger av både kjøtt og “evolusjonsmedisin”) refererer til noen urbefolkninger og «jeger-sanker-grupper» og sier at «tilstander som diabetes, nærsynthet, fedme og høyt blodtrykk er nærmest ikke-eksisterende blant dem». Jeg er ikke sikker på at det vitenskapelige grunnlaget er godt nok til å kunne påstå dette. Men hvis dette er sant, så skyldes det neppe kostholdet alene.

Levealder blant slike urbefolkninger er en god del lavere enn hos oss, mye på grunn av høy barnedødelighet. Det er kun de som har overlevd barndommen, som lever nesten like lenge som oss. Og hvem som har overlevd, er neppe helt tilfeldig. Dette er et resultat av seleksjonsprosess – eller naturlig utvalg. Kun de sterkeste, friskeste eller mest tilpasningsdyktige lever lenge nok til å kunne formere seg.

Garnås foreslår derimot bare å se bort fra naturlig utvalg: «Ser man bort fra slik tidlig død, er det ikke uvanlig for jeger-sankere å leve nesten like lenge som oss, på tross av mangel på grunnleggende medisin og helseomsorg.» Gir det noen som helst mening å se bort fra evolusjonens viktigste mekanisme når man snakker om evolusjon?

Livet er mer enn forplantning

Det er helt korrekt at det er en kobling mellom helse og reproduktiv suksess i evolusjon, slik Garnås sier: «et dyr i naturen som er overvektig, synshemmet og kronisk utmattet», vil være «betraktelig dårligere stilt i kampen for å overleve og reprodusere enn ett som er friskt og virilt». Men hvilken betydning har dette, og for hvem?

Handler evolusjon om lengst mulig liv? Eller om at arten vil overleve og utvikle seg videre? Slik jeg forstår det, og slik man lærer i naturfaget, er det det siste. Helsen bør være god nok for at man rekker å få barn og fostre opp avkommet. Ut fra evolusjonært perspektiv er det dermed lurt at kun de beste genene arves og føres videre.

Så om et «overvektig, synshemmet og kronisk utmattet» individ dør for tidlig, uten å ha forplantet seg, vil det neppe gi noen ulemper for arten. Tvert imot: Slike individer blir enkelt erstattet. En frisk mann kan befrukte et utall kvinner på relativt kort tid. Og en frisk kvinne kan føde mange barn i løpet av sitt liv.

Ja, vi har under evolusjonen tilpasset oss til å kunne fordøye mange ulike matvarer, inkludert kjøtt, og nyttiggjøre næringsstoffer. Dette var viktig for å få barn og rekker å fostre opp avkommet. Men å tro at denne tilpasningen vil gi oss optimal helse i godt voksen alder og lengst mulig liv, er en feilslutning. De fleste kostholdsrelaterte sykdommer som diabetes type to, fedme, hjerteinfarkt, hjerneslag, høyt blodtrykk og flere typer kreft kommer som regel i en alder når barna har forlatt redet. Så om man blir syk etter 50, har det neppe betydning for artens overlevelse.

Hva om vi bytter plass?

Livsstilen og miljøet vi har, er ikke uten betydning for helse og levealder. De urbefolkningene Garnås viser til, lever en del annerledes enn vi gjør. Om vi bytter plass, hvordan ville dette påvirket våre og deres liv og helse? Hvor lenge klarer vi å leve i «naturen», med eller uten legehjelp?

Eller hvor lenge jeger-sanker-grupper hadde klart seg med vår livsstil, miljøgifter og annen forurensning? Med åtte timers arbeidsdag, kontorarbeid, bruken av pc, mobil, tv, bil og så videre? Alt dette må tas i betraktning, noe Garnås ikke gjør.

Fettløselige miljøgifter

Garnås spør om vi er «virkelig trygge på at det ikke er noe viktig vi går glipp av om vi kutter animalsk mat fra menyen?» Hvorfor spør han ikke hvor trygge vi er på at vi, og spesielt de minste barna, ikke får skader av de miljøgiftene som kommer med animalsk mat? Animalsk mat er også den største kilden til fettløselige miljøgifter i norsk kosthold. Jeg er mer bekymret for disse enn for tilskudd av vitamin D eller B12.

Det er ikke sant at kjøtt «inneholder veldig mye annet vi i liten eller ingen grad finner i planter». Verken taurin, kreatin eller karnosin er noe mennesker behøver å få i seg med kosten. Vitamin D, omega-3 og jod er det svært lite av i kjøtt – disse får man fra fisk.

Jeg vet ikke hvor godt etablert det er at animalsk mat «var viktig for utviklingen av den store menneskehjernen». Men studier på moderne mennesker (blant annet denne og denne) har i hvert fall koblet høyere kjøttinntak med lavere hjernevolum i voksen alder.

Evolusjonsteorien bør utvilsomt brukes i forståelsen av biologi, mat, kropp og helse. Men måten Garnås gjør dette på, er pseudovitenskapelig.——————————-

Eirik Garnås har skrevet et svar på mitt innlegg, der han fortsetter å fremstille sin personlige oppfatning av hva evolusjonen er som mye mer betydnignsfull enn all oppsummert vitenskap. Heldigvis fremmer Garnås også det synet at man ikke behøver å spise kjøtt hver dag, og gjerne velge vilt eller kjøtt med “bedre dyrevelferd”. Dessverre, er det mer miljøgifter i vilt enn i oppdrett - noe Garnås ser ikke ut til å vite.

Naivt og romantisk om evolusjon og besteforeldre

Garnås skriver følgende:

Det stemmer at det evolusjonært sett er viktigere med god helse tidlig enn sent i livet, men helsen senere i livet har på ingen måte vært irrelevant, i stor grad fordi det påvirker ens muligheter til å støtte opp om avkom – og deres avkom. Husk også at menn kan reprodusere gjennom livet.

Her glemmer EG at dette gjelder kun hvis man har overskudd av mat, det er kun da kan besteforeldre støtte opp om sitt avkom. Før i tiden var det ikke vanlig med overskudd av mat. Derimot, var det mangel på mat som satt begrensninger hvor mye og hvem som skulle overleve. Hvor gunstig er det, ut fra evolusjonsperspektivet, at besteforeldre skulle få leve på bekostning av sine barnebarn?

Og hvem, i evolusjonssetting, har behov for “at menn reproduserer seg gjennom hele livet”? En ung mann kan befrukte et utall kvinner i løpet av relativt kort tid.

Marit Kolby Zinocker - bok - ideologi eller vitenskap?

Marit Kolby Zinocker utga bok Hva og når skal vi spise, Frisk forlag. Faste (periodisk faste), tidsbegrenset spising, tilsetnings- og næringsstoffer er det boken handler om. Mye er bra og interessant, men det er mange påstander som åpenbart strider mot vitenskap. Dermed kan vi ikke vite om vi kan stole på resten av det hun skriver. Her er en liten anmeldelse / kritikk. Kolby er også medlem i ALEPH-2020 - et nettverk av veterinærer, husdyr- og landbruks-fagfolk som helt åpent fornekter 99 % av forskningen på kjøtt og helseutfall.

Titalls tusener studier hvert år - blir ignorert

Det er totalt publisert omtrent 2 millioner studier om kosthold, ernæring og helse. Norske forskere skriver i Tidsskriftet for Den norske legeforening:

"Kostholdsfeltet er imidlertid en jungel av publisert materiale som kan overvelde både klinikere og til og med forskere, for ikke å snakke om journalister og forbrukere. Bare i 2018 ble det publisert mer enn 60 000 vitenskapelige artikler indeksert i Medline/PubMed om kosthold og ernæring. Heldigvis er det i metaanalyser oppsummert forskning på hvilken betydning ulike matvarer har for risiko for ulike sykdommer og tidlige dødsfall. "

Kolby ignorerer vitenskap - viser til "evolusjonsargumentet" isteden

Marit Kolby ser ut til å ignorere dette. I Morgenbladet (intervju) kom Kolby Zinöcker med evolusjons-"argumentasjon" på hva og hvordan vi burde spise. "I intervju med Morgenbladet stiller hun spørsmål ved om vi behøver offisielle kostholdsråd overhodet", skriver Morgenbladet, og videre:

"– Opp igjennom vår evolusjonshistorie har vi visst hva vi skulle spise uten at noen har fortalt oss det, sier Kolby. – Jeg tenker vi klarer oss fint med ett kostråd: Hvis vi velger mat blant så mange råvaregrupper som mulig, så ferskt tilberedt som mulig og unngår ultraprosessert mat eller å spise for ofte, så holder det.

Det kommer hun frem til gjennom et evolusjonært argument. På podkasten Wolfgang Wee Uncut sier Kolby det sånn: «Jeg mener det er noe utrolig arrogant med å si at den vitenskapen vi har hatt i kanskje 100 til 150 år, at den liksom trumfer evolusjonshistorien vår, og si at nå vet vi bedre. Kan vi ikke si noe basert på hundretusener av år med evolusjonshistorie og fornuft basert på det?». På Morgenbladet.no kan du lese hele intervjuet.

Kolby var også på Debatten på NRK , med lege og leder i Nasjonalt råd for ernæring, Jøran Hjelmesæth, Tine Mejlby Sundfør (klinisk ernæringsfysiolog med doktorgrad på faste) og VGs Vektklubben.no og flere. Der snakket hun ikke så mye om evolusjon. De samtlige ovennevnte var likevel (svært) skeptiske til Kolbys fremstilling.

Er Marit Kolby i mot eller en del av matindustrien?

Videre skriver Morgenbladet "Kolby ville også erklært krig mot matindustrien – i billedlig forstand". Når man gjør noen research, ser vi at Kolby er medlem av et (privat) konsortsium som mener at oppfordring til å redusere inntaket av animalske matvarer er basert på misoppfatninger. De mener at evolusjonsteorien skulle styre hva vi spiser: «Animal source foods (ASFs) are evolutionary foods and provide key nutrients“. Samtidig som det er publisert over 100 000 studier om kosthold og ernæring, og mange metaanalyser, systematiske oversikter og andre oppsummeringer, så ignorerer konsortsiet dette fullstendig.

Nettverk av landbruks-fagfolk som fornekter vitenskap og fremmer kjøtt som "evolutionary foods"

Og videre står det på ALEPH-2020 sine nettsider: “Moreover, restricting or eliminating ASFs may not be suitable for everyone, potentially causing damage in the more vulnerable parts of the population, in particular the young, elderly, and metabolically challenged.” Flere medlemmer der er utdannet innen landbruk og veterinærmedisin. Deres formål er visst "å bidra med ny informasjon": "The aim of this initiative is to continuously feed the various pages with new information, which implies that some of the opinions and conclusions can change due to emerging evidence and new insights."

Mye av det Kolby sier, baseres ikke på vitenskap og strider mot de utallige kunnskaps-oppsummeringene. Hun ignorerer 99% av forskningen som finnes på kjøtt og helseutfall, og støtter seg på den ene prosenten som viser det hun vil. Sine egne råd fremstiller hun derimot som at kan kurere nesten alt. Derfor skrev jeg et innlegg i Morgenbladet - les hele her, mens utdrag er under

Marit Kolbys matideologi er ikke basert på vitenskap

Marit Kolby sin mat-ideologi baseres dessverre ikke på vitenskap

Usunt kosthold tar mange liv for tidlig, skader helse og koster mye penger. Selv om moderne vitenskap ikke har alle svar ennå, har vi mer enn nok av vitenskapelige bevis på at dagens kjøttforbruk er helseskadelig høyt og bør reduseres. Danmarks nye kostråd, fra 2021 fraråder å spise mer enn 350 gram kjøtt per uke. Også Harvard Universitet, ledende kreftforskere og pasientforeninger sier at vi bør spise mindre kjøtt.

«Norges nye matideolog», slik Morgenbladet kaller Marit Kolby (9/9), mener derimot at i og med den moderne kunnskapen Ikke gir svar på alt, så kan vi ignorere det vi allerede vet. Men akkurat den forskningen som Kolby har plukket ut, den må vi tro på. Er det er nettopp Marit Kolby som sitter med fasiten?

Kolby foreslår å bruke evolusjon som «rettesnor for hva vi skal spise»

Med denne (fravær av?) logikken, vil da kanskje Kolby legge ned en del av moderne helsevesen, avvikle vaksinasjoner og så videre? Det er mye i medisin som vi ikke vet «sikkert» og som ikke er i tråd med evolusjonen og dens viktigste driver – naturlig utvalg. Alt «nytt», ikke bare maten, kan teoretisk sett være skadelig.

Mange har illusjoner om at evolusjonen handler om individets optimale helse og lengst mulig liv

Slik er det ikke. Dette er noe vi i vestlig samfunn i 2022 som ønsker oss, mens evolusjon handler om utvikling og overlevelse av arter. Naturlig utvalg er en viktig driver av evolusjonen, og er ganske brutalt.

For at arten overlever og utvikler seg videre, er det viktig at individer lever lenge nok til å kunne formere seg. Altså få barn og fostre dem opp. Mens de fleste av dagens helseproblemer, som kreft, diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer (sykdommer som er sterkt assosiert med kosthold, blant annet for høyt inntak av kjøtt) oppstår etter at man er ferdig med barna. Har dette betydning for artens beste?

For 1000 år siden levde ikke mennesker like lenge som i dag

Barnedødelighet var høy, og man kan lure på at det var kun de friskeste som overlevde og fikk barn. Livsstilen var også helt annerledes, med dårlig tilgang på mat og mye fysisk aktivitet. Dessuten spiste man betydelig mindre kjøtt før enn i 2022.

Derfor er det vi spiser i dag versus før, neppe forklaring på dagens folkehelse-problemer. Og burde ikke gi noen rettesnorer for hva vi tror er sunt.

Spørsmålet om kjøtt og helse handle ikke om veganisme, slik Kolby vrir det til. Det er om at dagens kjøttforbruk er helseskadelig høyt. Det er absurd å tro at vegetarmat i offentlige kantiner får alle til å bli veganere.

Tidsbegrenset spising er trendy og kan være lurt - men Kolby forvrenger metoden

Mye tyder på at periodisk faste er bra for helsen. Selv om det er mye forskning som gjenstår, har flere store fagmiljøer oppsummert den eksisterende kunnskapen og er positive. Men, det anbefales verken til å droppe frokost eller til å spise seg mett, slik Kolby sier. Tvert imot, beskrives dette på Harvard Universitet sine nettsider som feller som det advares mot.

Er nordmenn fornuftige nok og velger til å forholde seg til vitenskap og ikke til diverse matideologier?

Les mer om tidsbegrenset spising/periodisk faste her

Et kosthold med kumelk gir ikke særlig mer næring enn vegansk kosthold

Sammen med Msc i samfunnsernæring Nina Johansen har jeg et tilsvar til kronikk av Terese Glemminge Arnesen, ved meieriindustriens pr-organ Melk.no, nr. 4/21

Nasjonalt råd for ernæring lanserte nylig en grundig ekspertuttalelse om vegetarisk og vegansk kosthold (1). Nok en gang konkluderes det med at et riktig sammensatt vegansk kosthold, med visse kosttilskudd, er velegnet for voksne, gravide, ammende og barn (1). Det kan også være store helsegevinster ved å ha et plantebasert kosthold: Et vegetarisk kosthold (inkludert et vegansk kosthold) er forbundet med lavere risiko for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes og overvekt, sammenliknet med et tradisjonelt kosthold (2). Veganere flest trenger kun tilskudd av vitamin B12, jod og vitamin D, eventuelt marine omega 3-fettsyrer (gjelder barn, gravide og ammende). Disse må tilføres enten gjennom berikede matvarer, hovedsakelig plantemelk, eller som kosttilskudd. Terese Glemminge Arnesen fra meieriindustriens interesseorganisasjon Melk.no mener (i NTFE 4/2021) at næringsrik mat bør foretrekkes fremfor kosttilskudd. Dette er vi helt enige i. Samtidig vet vi at noen næringsstoffer, som vitamin D og jod, er det vanskelig å få nok av i Norden uten kunstig beriking, på grunn jodfattig jordsmonn og geografiske forhold (3).

Et vegetarisk kosthold med kumelk må også suppleres med jod og vitamin D

I sitt innlegg sier hun følgende «Inkluderer man melk og meieriprodukter i et godt sammensatt plantebasert kosthold, er dette en enkel og effektiv måte å fylle på med flere av de resterende næringsstoffene plantekost har lite av. Da trenger man i de fleste tilfeller bare tilskudd av vitamin D og jod, men spiser man også mager og fet fisk, kan man faktisk klare seg helt uten kosttilskudd». Glemminge Arnesen erkjenner altså at selv om man inkluderer melk og meieriprodukter i et godt sammensatt plantebasert kosthold, så trenger man allikevel tilskudd av vitamin D og jod. Vi forstår ikke da hvilke næringsstoffer hun tenker på når hun hevder at kumelk kan tilføre «de resterende næringsstoffene plantekost har lite av». Hun nevner kalsium, jod, proteiner av høy kvalitet, fosfor, vitamin B2 (riboflavin) og B12 og kalium, men alle disse unntatt vitaminene D, B12 og jod, er det mer enn nok av i et fornuftig sammensatt plantebasert kosthold.

De aller fleste typer plantemelk gir like mye vitamin D, kalsium og vitamin B2 som melk fra ku, med lik eller noe mindre av vitamin B12. Kalsiumbehovet kan enkelt sikres ved å tilføre et par glass plantemelk, på samme måte som kumelk. Det er svært lite sannsynlig at vegetarianere vil følge Arnesens råd om å i tillegg inkludere fisk for å unngå tilskudd.

Glemminge Arnesen mener at ekspertuttalelsen handler for mye om vegansk kosthold og savner kostråd for vegetarianere. Hun ser ut til å tro at vegankost/plantekost mangler flere andre næringsstoffer enn vitaminene B12 og D, og jod, og eventuelt DHA for enkelte grupper. Dette mener vi ikke stemmer. Det eneste som skiller vegansk fra vegetarisk kosthold er vitamin B12.

Et plantebasert kosthold tilfører rikelig med alle andre næringsstoffer

Helsedirektoratet skriver på helsenorge.no (2): «Du kan sette sammen kosten din slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes, men det krever noen basiskunnskaper om hvor de ulike næringsstoffene finnes og hvilke det er nødvendig å ta tilskudd av.» Basiskunnskapene er godt forklart på samme nettsider, og betyr å spise matvarer fra følgende matvaregrupper:

Bønner, linser og erter (belgvekster), og produkter av disse, som hummus, bønne- og linsepostei, tofu og andre soyaprodukter

Fullkornsprodukter, som for eksempel havregryn, byggryn, hirse, kornblandinger, grovt brød, fullkornsris og fullkornspasta

Grønnsaker, frukt og bær

Nøtter og frø, og produkter av disse, som mandel- og nøttesmør

Lettmelk og magre meieriprodukter – eller plantedrikker tilsatt næringsstoffer, som soya-, mandel- og havredrikk og andre meierierstatninger

Planteoljer som rapsolje, olivenolje og nøtteoljer, og plantebasert margarin.

Vegetarianere ønsker neppe å spise fisk i stedet for å ta et tilskudd

Hun foreslår videre at vegetarianere bare kan spise litt fisk i tillegg til plantekost og meieri, og dermed unngå å ta tilskudd. Vi er enig i at hvit mager fisk er en god, naturlig jodkilde.

Så ja, om man er flink til å jevnlig spise filetprodukter eller fiskeburgere med 86 % fisk er vi enig i at man får nok jod uten tilskudd. Men det hjelper jo lite å gi råd om dette siden vegetarianere ikke ønsker å spise fisk. Selv ikke-vegetarianere sliter med å innta tilstrekkelig med hvit fisk jevnlig, så det er nok ønsketenkning å tro at mange ønsker seg et «50-talls kosthold» med kokt torsk 3 ganger per uke.

For lite jod og vitamin D i Norden – kosttilskudd er nødvendig

Noen stoffer er det rett og slett ikke mulig å få nok av uten kunstig beriking – enten via kraftfôr eller matvarer. Helsedirektoratet har vist at 80 % norske gravide får for lite jod (3). Og mange nordmenn sliter med lave D-vitamin verdier i blodet, spesielt i vinterhalvåret (4). Dermed er ikke bare vegetarianere og veganere som ikke får dekket sitt behov for alle næringsstoffer. Kjernen i problemet med jodinntaket er at det er få matvarer i kosten som er gode jodkilder, og risikoen for jodmangel er stor (5). Derfor er jodberiking av salt og andre matvarer vanlig i hele verden. Her henger Norge etter, og det er best å ta kosttilskudd inntil videre. Å ta tilskudd er en trygg og robust måte å sikre inntaket av jod, spesielt for de mest sårbare grupper – gravide og ammende. Stadig flere produsenter av havremelk beriker med jod (6). Det er dessuten bred enighet om at beriket plantemelk, spesielt soyamelk, kan likestilles med kumelk (7). Mange av statens retningslinjer nevner dette. Tine SA har inkludert havremelken Gryr inn i skolemelk-ordningen (8).

Norske husdyr spiser 92 449 tonn kosttilskudd per år

Det er ikke bare veganere som må ta kosttilskudd, og det er ikke bare plantemelk som er tilsatt ulike næringsstoffer. Det har i svært lang tid vært vanlig å berike meieriprodukter med vitamin D og A (4). I tillegg er det tilsatt mange ulike vitaminer, mineraler og sporstoffer i kraftfôret til norske husdyr. Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk viser at i 2020 forbrukte norske husdyr totalt 92 449 tonn med ulike mikronæringsstoffer; vitaminer og mineraler (9).

Hva skal vi kalle dette? Kosttilskudd eller beriking? Hvorfor er det bra at husdyrene får kosttilskudd/beriket mat, og vi får dette indirekte gjennom kjøtt, melk og egg, men ikke ok at vi får tilskudd/beriket havremelk direkte?

Ser ikke grunnlag til å anbefale «tre om dagen»

Et plantebasert kosthold er næringsrikt og sunt, og vi ser ingen grunn til at vegetarianere burde rådes til å spise 3 meieriprodukter om dagen. Et slikt kosthold blir neppe sunnere av det. Oppsummering av 121 studier om melk ved Harvard Universitet fra 2020 finner heller ikke grunnlag for å anbefale så mye meieri som «3 om dagen» (10). Heller ikke kunnskapsgrunnlaget til norske offentlige kostråd fra 2011 anbefalte en konkret mengde meieriprodukter. Risikoen for kreft i prostata og høyt innhold av mettet fett er blitt nevnt som hovedgrunnene til det. I Norge ble anbefalingen innført kun med tanke på jod, etter at man oppdaget at 80 % av norske gravide fikk for lite jod (11). Videre vil vi understreke at kua produserer ikke mager melk, men melk med høyt fettinnhold. Om alle nordmenn går over til magre produkter, hva gjør man med fettet som blir igjen etter at melken er skummet? Dette ville vært matsvinn.

For mye meieriprodukter og mettet fett allerede i norsk kosthold

Vi er enige med Glemminge Arnesen at grønt og hvitt er ikke er motsetninger. Men i dagens kosthold blir det for mye hvitt, eller rettere sagt gult. Nordmenn får i seg helseskadelig mye mettet fett (11,12). Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er melk og meieriprodukter, etterfulgt av kjøtt (12). Vi mener derfor det snarere burde være et siktemål å redusere inntaket av meieriprodukter, og å øke inntaket av sunn plantekost. Jod får nordmenn uansett ikke nok av uten kunstig beriking.

Referanser

1.Helsedirektoratet. Vegetar og vegankost ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring. Oslo; Helsedirektoratet; 2021.

Google Scholar

2.Helsenorge.no. Vegetarisk kosthold – næringsrik vegetarkost. 28.01.21 [hentet 12.02.2022] Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost/

Google Scholar

3.Helsedirektoratet. Anbefalinger om beriking med jod for å sikre et tilstrekkelig jodinntak fra Nasjonalt råd for ernæring. Oslo; Helsedirektoratet; 2021.

Google Scholar

4.Nasjonalt råd for ernæring. Vitamin D i Norge: Behov for tiltak for å sikre god vitamin D-status? Oslo: Helsedirektoratet; 2018.

Google Scholar

5.Mattilsynet. Matvaretabellen 2021. Oslo: Mattilsynet; 2021.

Gå til Sitering

Google Scholar

6.GO vegannordic. Product-oatdrink [hentet 12.02.2022]. Tilgjengelig fra: https://www.govegannordic.no/produkt/govegan-oat-drink/

Gå til Sitering

Google Scholar

7.Helsedirektoratet. Retningslinjer- mat og måltider i barnehagen. Oslo: Helsedirektoratet; 2021.

Gå til Sitering

Google Scholar

8.Tine. Skolelyst: Produkter. [hentet 12.02.2022]. Tilgjengelig fra: https://www.skolelyst.no/produkter

Gå til Sitering

Google Scholar

9.Landbruksdirektoratet. Statistikk og utviklingstrekk i jordbruket. Kraftfôrstatistikk. Oslo: Landbruks- og matdepartementet; 2020.

Gå til Sitering

Google Scholar

10.Willett WC, Ludwig DS. Milk and Health. N Engl J Med. 2020; 382:644-654. https://doi.org/10.1056/NEJMra1903547

Gå til Sitering

Google Scholar

11.Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). Oslo: Helsedirektoratet; 2017

Google Scholar

12.Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold. Oslo: Helsedirektoratet; 2021.

Google Scholar

Vi har ingen matkrise, men en styrt og ønsket fordelingskrise

Nordmenn spiser dobbelt så mye protein som man behøver. Mye av gjødsel, noe det snakkes om mangel på, brukes til å fôre husdyrene, altså produsere kjøtt og melk - matvarer som helse- eller næringsmessig er totalt unødvendig i utgangspunktet.

Jeg har et innlegg i Nettavisen 23. april 2022.

Å spise kjøtt flere ganger om dagen var forbeholdt Tsaren og andre geistlige, men i dag anser mange det som en livsnødvendighet. Aldri før har så mange sløst så mye med verdens matressurser som i dag, og aller verst blir det som alltid for de aller fattigste i verden.

Krigen i Ukraina kan føre til at det blir mindre av det kraftfôret som årlig importeres av Norge og resten av verden for å lage billig “norsk” kjøtt. Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk viser at Norge årlig importerer 1 million tonn av korn, soya, raps, mais og erter for å produsere “norsk” kjøtt, egg og melk. I tillegg kommer 1 million kraftfôr som dyrkes i Norge.

Den mengden soya fra Brasil som går til kraftfôr (164.910 tonn per år, 2020), kan alene dekke proteinbehovet til 6 millioner nordmenn. Når denne store mengden protein isteden fôres til husdyrene, går over halvparten av protein og kalorier tapt. Det er fordi husdyrene forbruker en god del protein, energi og annen næring selv, langt mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt.

Ingen krise å kutte ned på kjøttspisingen

Når en milliard mennesker i verden sulter, mens nordmenn spiser dobbelt så mye protein som man behøver, så er det umoralsk å sløse bort mais, soya og hvete for å fôre husdyrene. Mye av dette kan isteden spises av mennesker direkte. Det vil mette flere. Det vil spare store arealer. Det vil gi mer natur tilbake til det ville livet. Det vil være positivt for folkehelsa her hjemme. Det vil øke vår egen selvforsyningsgrad, og det vil gi langt mindre utslipp.

Det er ingen krise å kutte ned på kjøttspisingen. Det er tvert imot en del av løsningen.

Stopper innlegget mitt her, så vil mange si: hva med gjødsel? Derfor fortsetter jeg:

I dag har vi et landbruk som har gjort seg avhengig av kunstgjødsel og husdyrmøkk, mens vår egen urin og avføring bokstavelig talt går rett i dass.

Pisspreik

Mangel på gjødsel er pisspreik. Å iverksette teknologiske løsninger for å samle menneskeurin og avføring og omgjøre dette til gjødsel, er noe det bør satses på. I kombinasjon med dyrking av insektvennlige og nitrogenrike planter som kløver.

IKEA og Mc. Donalds og alle andre sier de ønsker å bli grønnere. Først kan de kutte ned på kjøttet, og så kan de samtidig bidra stort om de gjør en innsats for å installere smarte teknologiske systemer i kundetoaletter, og vi andre kan få politikerne til å investere mer i kommunale renseanlegg.

En håndfull med urin/bæsj kan gi nok næring om det dyrkes på den. I dag spyles nitrogen, fosfor og andre viktige stoffer rett i do.

Desto mer kjøtt du spiser, jo mer penger kan Matprat bruke på generisk kjøttreklame. Denne ordningen er faktisk lovbestemt, og via omsetningsloven pålegges norske kjøttbønder til å bruke en brøkdel av inntekten sin på kjøttreklame. En spiral og ondsirkel vi klamrer oss fast til samme hvor destruktiv den viser seg å være.

Rett i dass

Vi bør se på flere, andre, alternative løsninger for å få bosetting i distriktene. Å dreie statlige subsidier fra kjøtt til plantenæring overalt det lar seg gjøre, og å fjerne omsetnings-ordningens onde sirkel (ordningen som gjør at økt kjøttkonsum gir mer kjøttreklame og omvendt) burde være en smal sak for alle politikere som ønsker å begrense kriser.

Når nordmenn spiser nesten dobbelt så mye protein som man behøver, burde vi i hvert fall sørge for at denne overflødige næringen ikke gikk rett i dass.

Saken er at vi med enkle grep i hverdagen kan skape mindre press på verdens matfat, og i tillegg bidra til at det blir mer plass til natur, og mindre utslipp av klimagasser.

Spørsmålet er om kyllingen, skinka, egget og melka, til alle dagens måltider, er viktigere for deg.

Norsk protein- og kjøttforbruk bør reduseres – dette er sunt og næringsmessig trygt

Hvor mye protein behøver mennesker å spise? Villedende: Jeg håper at politikerne ikke lytter til villedende påstander. Isteden bør de regne selv på proteinforbruket, både blant mennesker og dyr, skriver jeg i et leserbrev til Nationen januar 2022

Å spise mindre kjøtt og meieri er ikke bare sunt men også næringsmessig trygt.

Det er fordi i Norge spiser vi en god del mer protein enn det som er behovet. Et enkelt protein-regnestykke viser følgende: At nordmenn trygt kan redusere både protein- og kjøttinntaket, minst med en tredjedel.

Det er kun kjøtt- og melkeindustrien som stadig hevder det motsatte. Og Martin Inderhaug og Trine Thorkildsen, ansatte ved kjøttindustri-eide Matprat og Animalia, er et eksempel her (Nationen 13/1).

Hvor mye protein behøver mennesker å spise?

Ifølge nordiske helsemyndigheter behøver en voksen mann/kvinne ikke mer enn 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag. Gravide, eldre og ammende behøver litt mer, og toppidrettsutøvere behøver opp til det dobbelte.

En mann på 70 kilo behøver dermed ikke mer enn 56 gram protein per dag, og en kvinne på 60 kilo - 48 gram. Det er ganske enkelt å spise så mye, og det blir, også med halvert inntak av kjøtt, fort mer enn det. Slik er det også enkelt å få nok av alle aminosyrer og vegetarianere/veganere har ikke større proteinbehov.

Hvor mye protein spiser nordmenn i praksis?

Som Torkildsen og Indrehaug skriver, så spiser en gjennomsnittlig nordmann cirka 98 gram protein per dag. Selv om dette er innenfor Helsedirektoratets rammer for anbefalt inntak av protein, som er 10 – 20 prosent av kaloriinntaket, så kan man fortsatt spise en god del mindre protein.

Husdyrene bidrar, slik Torkildsen og Indrehaug skriver, med cirka 60 prosent av proteinene vi spiser. 60 prosent av de 98 gram proteiner tilsvarer 60 gram protein per dag – så mye får vi altså fra kjøtt, egg og meieriprodukter.

Om nordmenn spiser halvparten så mye kjøtt, egg og meieriprodukter som man gjør i dag, så vil man spise 30 gram mindre protein. Totalt vil proteininntaket være da 68 gram protein per dag – fortsatt godt innenfor det anbefalte mengden, 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt for folk flest.

Dette betyr det at mengden av kjøtt og meieri trygt kan halveres,

uten at man behøver erstatte dette med bønner eller nøtter. Å spise mer av norske epler, kål og gulrøtter er mer enn nok. Hvis noen fortsatt er i tvil, så kan norsk fisk i hvert fall dekke proteinbehovet.

Det fanges over en kilo villfisk per nordmann per dag i norske hav. Mesteparten av villfisken går til import, men kan potensielt forsyne både Norge og trolig flere naboland med protein av toppkvalitet, inkludert alle aminosyrer.

Slik reduksjon av kjøtt og meieri vil bli til stor fordel for folkehelsen og miljøet. Utallige rapporter, fra EAT Lancet til norske Klimakur 2030 og Danmarks 2021-kostråd (for å nevne noen) er mer enn tydelige på at kjøttinntaket burde ned.

For mye mat fra dyr og lite plantekost er hovedutfordringen i norsk kosthold.

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2023 skriver, på side 13, at 80 prosent av nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett. I Helsedirektoratets Utviklingen i norsk kosthold 2021 kan vi lese at melk og meieriprodukter og kjøtt er hovedkilden til den type fett i kosten. Kun hver femte nordmann får i seg samtidig nok frukt og grønt.

Og når det gjelder selvforsyning, bør vi se på følgende: Hvem er det som spiser mest av protein i Norge - er dette mennesker eller husdyr? Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk viser at soya og andre næringsrike råvarer er viktig del av husdyrenes kosthold.

Den mengden soya fra Brasil som per i dag går til kraftfôret (164.910 tonn per år, 2020), kan alene dekke alle nordmenns proteinbehov (mengden soya i gram delt på 365 dager, 6 millioner nordmenn og 65 gram protein per dag). Alle de andre kraftfôr-råvarene, både fra Norge og import, kommer i tillegg.

Når man kutter ned på kraftfôr-soya, hvor husdyrenes kraftfôr-råvarer vil komme fra da?

Kjøttindustrien snakker riktignok om det å kutte ned på soya og kraftfôrimporten. Spørsmålet er da hvor husdyrenes kraftfôr-råvarer vil komme fra, istedenfor. 90 prosent av dyrket jord i Norge brukes til husdyrfôr (både gress og kraftfôr) allerede. Mens utmarksbeite kan i aller beste fall kun brukes en tredjedel av året.

Det ser ut at mengden norske husdyr må bli redusert, hvis soyamengden i kraftfôret vil bli redusert.

Jeg håper derfor at politikerne ikke lytter til villedende påstander. Isteden bør de regne selv på proteinforbruket, både blant mennesker og dyr.

Frykt for proteinmangel skader helsen og miljøet

Slutt å bry deg om protein – og spis grønnere og sunnere!

Jeg har et leserbrev på trykk i Dagsavisen medio januar 2022.

Å spise og leve sunnere og mer miljøvennlig er nyttårsforsetter for stadig flere nordmenn. Dessverre er vi altfor mye bekymret for å få for lite protein. Paradoksalt, er slike bekymringer nettopp det som står i veien både for sunnere og mer miljøvennlig livsstil. Det er for mye protein som er utfordringen i vår del av verden, i Vesten.

Sunt og trygt å halvere kjøtt- og meieriinntak – uten bekymring

Danmarks kostråd fra 2021 oppfordrer til å ikke spise mer enn 350 gram kjøtt per uke, både av hensyn til helsen og miljøet. Nordmenn spiser nesten tre ganger så mye - omtrent en kilo kjøtt per uke.

Underernæring i vår del av verden er et problem for noen eldre og de med alvorlige sykdommer. Men når det gjelder nordmenn flest, er proteinmangel nonsens.

Når det gjelder protein, spiser nordmenn minst 50 prosent mer protein enn det som er behovet.

27 prosent av protein i det norske kostholdet kommer fra kjøttprodukter og 11 prosent - fra fisk. Brød og kornvarer står for 22 prosent av proteininntaket, noe som er omtrent like mye som meieriprodukter. Kjøtt og fete meieriprodukter er nettopp det nordmenn spiser helseskadelig mye av, og som helt unødvendig belaster miljøet.

 

Dette betyr at inntaket av kjøtt og meieri, først og fremst av ost, trygt kan halveres. Uten at man bør sørge for å erstatte det «tapte» proteinet.

 

Hva er hovedutfordringene i norsk kosthold?

Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2021, samt Handlingspln for bedre kosthold 2017 - 2023 (se side 13) viser at nordmenn spiser for lite frukt, grønt, fullkorn, kostfiber og fisk, og for mye mettet fett/dyrefett, salt og kjøttprodukter.

 

I rapporten står det at inntaket av mettet fett i Norge er «vesentlig høyere enn anbefalt», og at om lag to tredjedeler av mettet fett kommer fra melk og meieriprodukter og kjøtt. Hele 80% av nordmenn, inkludert barn, spiser for mye mettet fett, skriver Handlingsplanen. Videre står det at «Kostholdet i Norge har fortsatt klare ernæringsmessige svakheter. Dette øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.»

 

Undersøkelser fra Folkehelseinstituttet viser i tillegg at 65% av nordmenn er overvektige.

 

Frykten for å ikke få nok protein har trolig bidratt til dette

Vi i Physicians Association for Nutrition (PAN) Norge vet at bekymringen om nok protein er, utrolig nok, svært vanlig – og helt ubegrunnet. Behovet for folk flest er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag, også når man vil ned I vekt. Gravide, ammende og eldre behøver litt mer. Toppidrettsutøvere behøver omtrent dobbelt så mye.

En mann på 70 kilo bør dermed spise 56 gram protein per dag, og en kvinne på 60 kilo - 48 gram. Det er ganske enkelt å spise så mye, og det blir nesten automatisk en del mer enn dette. 

Behovet er ikke noe større for veganere og vegetarianere.

 

 

Tanja Kalchenko, lege,

leder i PAN Norge (Physicians Association for Nutrition)

(Om PAN Norge

PAN Norge er nasjonal gren av Physicians Association for Nutrition (PAN) International, som var etablert i 2018 for å skape oppmerksomhet blant helsepersonell, generelt publikum og makthavere om rollen hel, plantebasert kosthold har i det å fremme god helse og forebygge og behandle sykdom. )