Protein-”beriking” - sunt eller ikke?

Mange tror at jo mer protein jo bedre. I realiteten er dette omvendt. Protein blir til fett om man får i seg for mye kalorier. Protein blir til sukker om man ikke får i seg nok karbohydrater. Og muskler blir større av hard trening, ikke av at man får i seg ekstra protein.

Jeg er blitt intervjuet i KK.no i februar 2025 om de såkalte proteinproduktene. Heldigvis er det flere enn meg som er kritiske.

Her er lenke til intervjuet: https://www.kk.no/helse/na-ser-vi-dette-i-flere-og-flere-vanlige-matvarer/82657648

Også ernæringsekspert Desiree Andersen er intervjuet. Og vi er totalt enige her: en person som ikke trener behøver 0,8 til 1 gram protein per kilo kroppsvekt. Mens en person som trener kan trenge så mye som 2 til 2,2 gram per kilo kroppsvekt. 

Her er utdrag av min uttalelse: “Tanja Kalchenko er spesialist i medisinsk radiologi ved OUS og er med i Lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen. Hun er noe mer skeptisk til hva for høyt inntak av protein kan ha å si for helsen vår. Hun sier at det generelt er lite heldig at folk flest tror at det å spise protein vil gi noen som helst fordeler.”

“- Nordmenn i gjennomsnitt spiser allerede så mye protein som toppidrettsutøvere behøver. Om man vil ha større muskler, er det mer trening, altså tyngre vekter og flere repetisjoner, og hyppigere økter, som er avgjørende. Muskler vokser ikke av protein. Om man vil være mett og holde seg slank, så viser all forskning at det er mer kostfiber og plantekost som er gunstig. 

Kalchenko sier at de minste barna kan få nyreskader hvis de spiser for mye proteiner da de ikke har optimal nyrefunksjon. Også eldre, som har diabetes og høyt blodtrykk kan få dårligere nyrefunksjon av for mye proteiner. 

- Derfor er spesielt lavkarbotrenden med for mye protein i kosten, uheldig. Dette er godt dokumentert, sier hun og legger til: 

 - Om man vil holde seg sunn, så er det plantekilder til protein - som erter, bønner, linser og nøtter, som er det smarteste valget. Disse gir ikke bare protein, men også mange sunne stoffer som kun finnes i planter og som kan beskytte mot de vanligste sykdommene - åreforkalkning, hjerneslag, hjerteinfarkt, overvekt og fedme, diabetes type to og flere typer kreft.”

Les også: https://matforhelsen.no/ernaering/protein/ og https://matforhelsen.no/proteinrik-mat/ og https://matforhelsen.no/mat-etter-trening/

Det er sunt å velge havremelk fremfor kumelk

Mesteparten av nordmenn får i seg helseskadelig mye mettet fett, og det er nettopp kumelken som er hovedkilden. Dette skriver jeg, sammen med Nina Johansen, master i samfunnsernæring, i Nettavisen. Her er lenken til kronikken vår https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/flere-grunner-til-a-velge-plantemelk-barn-far-i-seg-for-mye-protein/o/5-95-2250237

Vi bør kutte ned på dyrefett om vi vil være friskere. Dette sier både norske og internasjonale fagmiljøer. Forskning viser at det å erstatte kjøtt og melk med plantemelk og kjøtterstatninger kan gi mindre åreforkalkning og lavere kolesterol, og dermed redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.

Nettavisen omtaler samtidig en studie som viser at plantemelk kan gi mindre protein enn kumelk på grunn av varmebehandling, og fremstiller det slik som om det er proteinmengden som er avgjørende for helse og sunnhet. Men dette er en feilslutning.

Vi får mer enn nok protein og annen næring – enten med kumelk eller havremelk.

Sunt å kutte ned på kumelken

Nordmenn spiser omtrent dobbelt så mye protein som man behøver, så litt mindre protein i melken er bare sunt, spesielt for dem som ikke er veganere.

Plantemelk tilfører derimot flere sunne plantestoffer, blant annet kostfiber – stoff som kun finnes i planter. Plantemelk har også en sunnere fettprofil enn kumelk. Havremelk inneholder for eksempel betaglukaner – stoffer som naturlig finnes i havre og som kan normalisere kolesterolet. Kumelk gir derimot motsatt effekt.

Mesteparten av nordmenn får i seg helseskadelig mye mettet fett, og det er nettopp kumelken som er hovedkilden.

Det er blant annet derfor at det er sunt å kutte ned på kumelken. Så det er ikke protein, men andre stoffer man bør tenke på når man velger hva slags melk man bør drikke om man vil være frisk.

En stor oversiktsstudie fra University of Toronto, Canada, viser at det å drikke plantemelk istedenfor kumelk kan gi sunnere blodtrykk, kolesterol og mindre risiko for betennelser.

En annen studie fra Oxford universitetet 2024 konkluderer med at hvis man bytter ut kjøttprodukter og kumelk med plantemelk og kjøtterstatninger, kan dette redusere risiko for tidlig død og de vanligste sykdommene som rammer oss i Vesten.

Vi som er utdannet innen helse og ernæring, vil derfor slutte oss til den oppsummerte vitenskapen og påstå at ja, det er gode helsemessige grunner til å velge plantemelk fremfor kumelk, spesielt for dem som ikke er veganer.

Mer protein betyr ikke sunnere

Myten om at jo mer protein det er i kosten, desto bedre og sunnere er kostholdet, er dessverre ikke så uvanlig. Nordmenn, spesielt barn, får i seg allerede mer enn nok protein.

Norske barn spiser omtrent tre ganger så mye protein som man behøver. Dette viser blant annet undersøkelsene ved Folkehelseinstituttet, Småbarnskost og Spedkost 3 (2020).

Helsedirektoratet skriver også følgende: «Det er solid dokumentasjon for at risikoen for fedme hos barn og unge er økt ved et høyere proteininntak enn det som er anbefalt i spedbarnsperioden og de første leveårene.» Det er altså ikke protein vi bør fokusere på om vi ønsker å holde oss friske.

Les også: Høye matvarepriser: – Frekt og kynisk

Kumelk er ikke mindre bearbeidet

Også når det gjelder bearbeiding, så tror noen at kumelk er mindre bearbeidet enn plantemelk, men dette stemmer ikke. Kumelk gjennomgår både varmebehandling og såkalt homogenisering, noe som er sentrifugering på høy hastighet, for å knuse fettboblene i kumelken.

Det er finnes mange ulike tilsettinger i fôret til kyrne, og bovaer, noe mange er redd for, er bare et av dem. Dette ser vi i Forskrift om fôrvarer og Forskrift om tilsettingsstoffer i fôrvarer.

Mange av de næringsstoffene som finnes i kumelken, inkludert aminosyrer, og som meieriindustrien skryter så mye av, er et resultat av kunstig tilsetting. Kyrnes fôr er nøye sammensatt for å optimalisere innholdet av næringsstoffer. Fôret til kyrne er også tilsatt palmeolje.

Dette er noe vi bør huske når vi bruker ulike apper som viser om matvarer er frie for e-stoffer. Slike apper som fokuserer på såkalte «renvarer» glemmer å fortelle oss hva som er tilsatt maten til dyrene som produserer kjøtt og melk.

Kumelkas fall fra tronen - kronikk i Nationen

Meieriprodukter eller havremelk-produkter? Dette er tema jeg tar opp i Nationen, sammen med Nina Johansen (master i samfunnsernæring). Her er lenke til artikkelen vår https://www.nationen.no/plantemelk-gir-bedre-helse/o/5-148-667004

Plantemelk tilfører sunne plantestoffer, og har ofte mer fiber og en sunnere fettprofil enn kumelk.

Helsedirektoratet anbefaler, i likhet med verdens største fagmiljøer, å kutte ned på dyrefett og velge «mest mat fra planteriket». De påpeker at plantemelk, i likhet med kumelk, gir nok av næringsstoffer som kalsium, jod og B12-vitaminet. En stor Oxford-studie viser også at plantemelk kan gi sunnere blodtrykk, kolesterol og mindre risiko for betennelser.

Nationen omtaler samtidig en ny dansk studie som hovedsakelig har sett på hvordan varmebehandlingen påvirker aminosyreinnholdet i ulike typer melk. Studien har ikke vurdert helseeffekten av kumelk versus plantemelk spesifikt, men Nationens fremstilling kan gi inntrykk av at studien viser at kumelk er sunnest. Dette stemmer ikke.

Det finnes studier som nettopp har sett på helseeffektene. En systematisk oversiktsstudie fra Oxford universitetet fra 2024 konkluderer med at hvis man bytter ut animalske produkter med plantemelk og kjøtterstatninger, kan dette bidra til å forebygge for eksempel hjerteinfarkt, åreforkalkning og høyt blodtrykk.

Plantemelk tilfører sunne plantestoffer, og har ofte mer fiber og en sunnere fettprofil enn kumelk. Havremelk inneholder for eksempel betaglukaner – stoffer som naturlig finnes i havre og som kan normalisere kolesterolet. Kumelk gir derimot motsatt effekt.

Meieriprodukter er nemlig hovedkilden til mettet fett i det norske kostholdet, og det er et faktum at for mye mettet fett øker kolesterolverdiene.

Det at havremelk gir mindre protein enn kumelker ikke noen ulempe, men heller omvendt. Det er fordi nordmenn, spesielt barn, allerede får i seg mer enn nok protein.

Norske barn spiser omtrent tre ganger så mye protein som man behøver. Dette viser blant annet undersøkelsene ved Folkehelseinstituttet – Småbarnskost, og Spedkost 3 (fra 2020).

Helsedirektoratet skriver også følgende:

«Det er solid dokumentasjon for at risikoen for fedme hos barn og unge er økt ved et høyere proteininntak enn det som er anbefalt i spedbarnsperioden og de første leveårene.»

Er melk virkelig et «ferdig produkt» når den kommer ut av kua?Veien fra ku til butikk er lang og involverer flere industrielle prosesser. Melken testes for bakterier, separeres, pasteuriseres og homogeniseres. Men det er også en kompleks prosess før melken kommer ut av kua.

Kyrnes fôr er nøye sammensatt for å optimalisere innholdet av næringsstoffer. Kraftfôret inneholder ikke bare en lang rekke tilsatte vitaminer og mineraler, men også palmeolje, en drøss med tilsetningsstoffer, inkludert aminosyrer.

Soya er en vanlig proteinkilde i kraftfor. Det er derfor rimelig å si at en betydelig andel av proteinet og aminosyrene i kumelken indirekte stammer fra soya.

Vi får altså mer enn nok protein og annen næring – enten med kumelk eller havremelk. Dagens kunnskap gir oss samtidig gode grunner til å velge havremelk om vi vil holde oss friske.

Dette er ultraprosessert - intervju i KK.no

Oktober 2024 var jeg intervjuet av KK.no (kvinner og klær) om ultraprosessert mat som kan virke sunn men som ikke er det. Mange tror feilaktig at produkter som er merket med «fullkorn» eller «bær» automatisk er sunne.

Lenke til artikkelen er her https://www.kk.no/mat/dette-er-ultraprosessert-uten-at-du-vet-det/82037543

Her er utdrag med mitt bidrag:

“Vær obs på «fullkorn» og «bær»

- Hvilke matvarer er ultraprosesserte uten at folk flest vet det?

- Jeg tror at det er mest tull med matvarer som inneholder fullkorn, bær eller grønnsaker. Alle vet at fullkorn og bær er noe ut av det sunneste som finnes, og dette blir misbrukt. Når fullkorn ikke er på førsteplass på innholdslista, og når «modifisert stivelse» eller «herdet vegetabilsk fett» er blant de første ingrediensene på listen, er det ikke sunt.

Det sier overlege og ernæringsspesialist Tanja Kalchenko til KK.

Eksempler på det er müslibarer som er merket med at de inneholder fullkorn og bær, eller posesupper som det står at inneholder tomat eller brokkoli. 

- Mange slike produkter er ikke ultraprosesserte, så det viktigste er å lese ingredienslisten og se hva de 2-3 første ingrediensene er. Det som står først på lista er det produktet inneholder mest av, forklarer Kalchenko.”

Også Gunn Helene Arsky er intervjuet i artikkelen. Hun er selvstendig ernæringsfysiolog cand. scient, forfatter og yogalærer, til KK.

Hva spiser vegetarianere?

Å bli vegetarianer, veganer eller bare kutte ned på kjøtt og annen mat fra dyr er lurt hvis du vil leve sunnere og mer bærekraftig. Et grønnere, mer plantebasert kosthold er ikke bare godt for planeten, men kan også gi deg mer energi og redusere risikoen for mange sykdommer.

Her får du enkle tips for å sette sammen et næringsrikt og variert vegetarisk kosthold. Det er viktig å vite at det er trygt å kutte ut kjøtt fra kostholdet, spesielt med tanke på protein og jern. Protein finnes i absolutt alle råvarer fra planteriket, og kun en femtedel av jernet i norsk kosthold kommer fra kjøtt.

Fordeler med mer vegetarkost

Vegetarianere og de som spiser mest plantebasert har sjeldnere overvekt, hjerteinfarkt, åreforkalkning, hjerneslag, diabetes type to og flere typer kreft (på befolkningsnivå). Alle kan spise vegetarisk og plantebasert, ikke bare vanlige voksne, men også barn, gravide og idrettsutøvere.

Det er samtidig ikke automatisk slik at man blir sunn av å kutte ut mat fra dyreriket. Man bør erstatte kjøtt, egg og meieri med råvarer fra planteriket, som korn, bønner, grønnsaker, nøtter og frukt. (Og ikke med loff eller godteri.) Næringsstoffer som kommer med fisk kan være/er vanskelig å erstatte, derfor bør man ta tilskudd av vitamin D, B12 og av jod om man heller ikke spiser fisk. Vitamin D og jod gjelder også kjøttspisere.

Ulempen med et vanlig norsk, eller vestlig, kosthold er at kjøtt og meieriprodukter dominerer når det gjelder protein og noen næringsstoffer. Vegetarmat kan dekke behovet for alle næringsstoffer, uten å samtidig gi risiko for åreforkalkning, overvekt, diabetes og flere typer kreft. Ved å spise grønnere unngår du store mengder mettet fett, kolesterol, kreftfremkallende stoffer og kjønnshormoner.

Slik spiser du vegetarisk

Hva spiser veganere, vegetarianere og fleksitarianere? Et plantebasert kosthold settes sammen følgende matvaregrupper, slik Helsedirektoratet anbefaler:

“Bønner, linser og erter (belgvekster), og produkter av disse, som hummus, bønne- og linsepostei, tofu og andre soyaprodukter

Fullkornsprodukter, som for eksempel havregryn, byggryn, hirse, kornblandinger, grovt brød, fullkornsris og fullkornspasta

Grønnsaker, frukt og bær

Nøtter og frø, og produkter av disse, som mandel- og nøttesmør

Lettmelk og magre meieriprodukter – eller plantedrikker tilsatt næringsstoffer, som soya-, mandel- og havredrikk og andre meierierstatninger

Planteoljer som rapsolje, olivenolje og nøtteoljer, og plantebasert margarin.

I tillegg bør du ta tilskudd av enkelte vitaminer og mineraler, eller passe på at du får tilstrekkelig av disse gjennom matvarer tilsatt næringsstoffer. Dette gjelder spesielt vitamin B12, D-vitamin og jod.

Det siste gjelder om du, i tillegg til kjøtt, utelukker fisk. Eller om du er veganer.

Vegetarisk og vegansk middag

Middag og pålegg kan være mest utfordrende for veganere, og møter ofte skepsis mtp. protein og jern. Klarer du å følge middagsoppskrift, klarer du også å sette sammen et sunt og næringsrikt vegetarisk kosthold! Lær deg tre nye middagsretter og tre nye pålegg. 

Næringsrik og mettende vegetar middag:

• Taco, pasta og wokk - erstatt kjøttdeig med linser eller soyafarse/vegetarisk kjlttdeig

• Rød linsesuppe og bønne- og linsebaserte gryter

• Vegetartaco - med bønner, linser, kjøtterstattning osv

• Middagssalat som inkluderer både bønner/linser/kikerter og pasta/potet

• All slags retter med soyafarse og quorn istedenfor kylling og kjøttdeig.

En boks kokte belgvekster daglig for veganere

Velger du vegansk kosthold, er det viktig med en god porsjon belgvekster daglig. Dette må tilsvare omtrent 70 gram tørket vekt linser, bønner eller kikerter, eller omtrent en boks kokte belgvekster daglig.

Poteter og tomatpure for jern

Poteter er et godt alternativ til kyllingkjøtt med tanke på jern. 1 potet gir like mye jern som 100 gram kyllingkjøtt. Er du spesielt opptatt av jern, bruk tomatpure i matlagingen. Det er omtrent 4 milligram jern i 100 gram (en halv boks) tomatpure. Det er nesten ganger mer enn i kyllingfilet.

Vegetarisk pålegg

• Hummus,

• bønnepostei,

• økologisk peanøttsmør

• pesto

Disse vegetariske pålegg er mye sunnere enn kjøttpålegg.

Vegetarianer vs. veganer

Hovedforskjellen er at veganere ikke spiser noen mat fra dyreriket, og behøver derfor (som mange andre befolkningsgrupper i Norge, uavhengig av kosthold) kosttilskudd av vitaminene D og B12, og av jod.

Veganere unngår alle animalske produkter, inkludert kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter og honning. Det veganere spiser er korn, belgfrukter, nøtter, frø, grønnsaker, bær og frukt.

Vegetarianere unngår kjøtt, fisk, reker o.l. sjømat, og fugl, men inkluderer ofte egg og meieriprodukter i kostholdet sitt.

Andre vegetariske kosthold:

• Lakto-ovo-vegetarianere: Spiser egg og meieriprodukter.

• Lakto-vegetarianere: Spiser meieriprodukter, men ikke egg.

• Pescetarianere: Spiser alt bortsett fra kjøtt og fugl, og ordet betyr at de spiser fisk og sjømat. Behøver ikke tilskudd hvis man spiser både fet og mager fisk.

• Fleksitarianere: Spiser mest plantekost, men kan spise kjøtt eller fisk ved anledninger. Det blir stadig mer populært æ være fleksitarianer. Dette kan være en god måte å redusere sitt kjøttforbruk og samtidig nyte helsegevinstene ved det å spise grønnere.

Stadig flere som blir bevisst på hvordan maten produseres, på bærekraft, dyrevelferd og miljø. Samt på ulemper ved å spise mye kjøtt og meieriprodukter, og på helsefordeler ved det å spise mer vegetarmat. Mange opplever at er krevende å være 100 prosent veganer eller vegetarianer, spesielt når det gjelder sosiale sammenhenger. Derfor blir mange fleksitarianere.

Hva kan du erstatte kjøtt og meieri med? Slik går du over til å spise mer vegetarisk

Sunn vegetarmat kan fint erstatte kjøtt, melk og andre matvarer fra dyreriket, slik at vegetarisk kosthold blir både sunt og næringsrikt.

• Bytt ut kjøtt med belgvekster og soyakjøtt

• Ku-melk med beriket (jod og kalsium) havremelk og soyamelk

• Smør med rapsolje og myk, skånsomt varmebehandlet margarin

• Fløte – med kokosmelk og havrefløte eller soyafløte

• Omeletten kan du lage av kikertmel og krydret tofu, og det er mange bakemuligheter uten egg.

• Og du må gjerne bruke kjøtterstatninger som soyapølser, vegetarburgere o.l.

Bønnetaco, linsesuppe, nøttesmør, bønnepostei, pesto, soyayoghurt, havremelk, auberginlasagne, frukt- og grønsakssmoothy, sjokolade- og avokadokrem, bønnebrownie er bare noen få eksempler på velsmakende, sunn og næringsrik vegetarmat.

Les også: Har du vegetarianer-gener, eller må du spise kjøtt?

Erstatninger er bedre enn kjøtt, men ikke nødvendig

For å spise sunt og næringsrikt som fleksitarianer, vegetarianer eller veganer, behøver du ikke spise såkalte erstatningsprodukter. Vegetarskinke, quorn, soyakjøtt, soyapølser o.l. er mye sunnere enn tilsvarende kjøttprodukter (enn bearbeidet kjøtt), men er ikke nødvendige strengt tatt.

En fordel med å lage vegetarmat er at du lager mer mat hjemme, fra bunnen av. Dermed inneholder den hjemmelagede vegetarmaten mye mindre salt og sukker enn ferdigmat. 

Lager du maten fra bunnen av, får du i deg betydelig mindre salt enn hvis du spiser ferdigmat, og hjemmelaget vegetarisk bønnepostei, nøttesmør og pesto inneholder betydelig mindre salt enn kjøttpålegg som salami, kjøttkaker o.a. ferdigprodukter av kjøtt.

Hvordan gi vegetarmaten smak?

Synes du at vegetarmat smaker mindre enn mat fra dyreriket? Husk umami-smaken, og eksperimenter med krydder, urter, olje- og edikkdressinger, lime o.l.

• Umami-smak. Ost og kjøtt, spesielt stekt, gir umami-smak. Vegetarmat som kan bidra med umami er soyasaus, stekt sopp, næringsgjær, tomatsauser, ketchup, olivener, stekt løk, miso, tang o.l.

• Oliven og soltørket tomat kan også bidra til at vegetarmat smaker mer

• Prøv nye krydder og krydderblandinger, og tilsett dem ikke bare i gryter, men også i hjemmelagede marinader og dressinger laget av olje, lime, ulike typer eddik, sitron, salt, soyasaus o.l.

Næringsstoffer i vegetarmaten

Næringsstoffer i kjøtt, fisk, egg og meieri får du enkelt fra sunn og næringsrik vegetarmat, altså fra matvarer i ovennevnte matvaregrupper. Noen næringsstoffer, nemlig kalsium og jod, er generelt vanskelig å få nok av uten kunstig beriking. Kalsium og jod tilsettes kunstig og i store mengder i kraftfôret til kyrne. Derfor kommer ganske stor andel av kalsium-inntaket og jod-inntaket i norsk kosthold med ku-melk.

Inkluderer du fisk i kosten, som to middager med torsk, sei eller kolje per uke, og to store bokser makrell i tomat, får du i deg tilstrekkelig med jod, vitamin B12 og selen. Om du ikke spiser fisk, er det vanskelig å få disse næringsstoffene uten kosttilskudd, også hvis du spiser både meieri, kjøtt og egg.

Vitaminene B12 og D, samt jod, er viktig å vite mer om:

• vitamin B12, som bør tas enten i form av pille eller med soyamelk og andre matvarer som er tilsatt vitaminet.

• Vitamin D får man hovedsakelig når huden utsettes for sollys, ikke fra kosten, og i Norden er det mange som ikke får i seg nok vitamin D, spesielt når det regner mye om sommeren, og i vinterhalvåret. Derfor har nordmenn brukt tran.

• Jod - kommer med kraftfôret som kyrne spiser, i kumelk, noe som er et særnorsk fenomen, fordi hovedkilden til jod internasjonalt er jodberiket salt.

Vegetarmat og jern

Det er en vanlig myte at vegetarianere og veganere er mer utsatt for jernmangel enn kjøttspisere. Flere undersøkelser viser at forekomst av jernmangel eller blodmangel ikke er oftere hos vegetarianere enn hos ikke-vegetarianere. I et vanlig norsk kosthold er det kornvarer som er hovedkilden til jern, mens kjøtt deler plass nummer du sammen med grønnsaker, og bidrar med ikke mer enn 20 % av inntaket av jern.

20 % kvinner i fruktbar alder har jernmangel, og dette er forårsaket av større menstruasjonsblødninger, ikke av at de ikke spiser kjøtt. 20 % norske kvinner er heller ike vegetarianere. Behandlingen her er heller ikke kosthold med mye kjøtt, men jerntabletter. Å satse på kjøtt når man mister mye blod med blødninger er en tabbe som kan forverre tilstanden. Les her om jernmangel og hvordan behandle jernmangel

Plantekost gir rikelig med jern 

Grovt brød, frokostblandinger, kikerter, erter, bønner, linser, grønnsaker, tørket frukt som fiken og aprikos bidrar med en god del jern også i det vanlige norske kostholdet. For at jern tas bedre opp i kroppen er det lurt å spise litt bær sammen med frokostblanding, paprikaskiver på brødskiver, appelsinjus til middag, i tillegg til å bruke grønnsaker i matlaging. Både frukt, bær og grønnsaker inneholder vitamin C og fruktsyrer, som begge øker opptaket av jern, sink og noen andre mineraler.

Å stole blindt på matvareindustrien, inkludert de såkalte opplysningskontorene for egg og kjøtt (nettsiden deres er matprat.no) og opplysningskontoren for melk og meieriprodukter (nettsiden deres er melk.no)

Næringsstoffer avhengig av hva du kutter ut

Hvis du kutter ut kjøtt: sink, jern og selen

Kutter du ut kjøtt og erstatter det med sunn og næringsrikt vegetarmat, har du neppe behov for kosttilskudd. Her er det jern og sink du bør tenke på, og bønner, linser og erter, samt nøtter og kjerner gode kilder til disse. Vitamin B12 finnes i både meieriprodukter, fisk og egg. Sink. Melk og melkeprodukter er en viktig kilde.

Hvis du kutter ut fisk: selen og omega-3

Når du kutter ut fisk og er gravid eller ammer, bør du ta tilskudd av marine omega-3 fettsyrer i form av algeolje. Ellers er ikke marine omega-3 fettsyrer, såkalte fiskeoljer, nødvendig. Omega-3 finnes rikelig av i rapsolje og linfrø (linfrø må knuses, ellers tas ikke næringsstoffene opp). Fisk er en kilde til selen, men selen finnes i belgvekster, spesielt i grønne og røde linser. Paranøtter inneholder spesielt mye selen.

Vitamin D – den beste kilden er sol, uansett kosthold. Du må spise ganske mye fisk for å få i deg nok vitamin D. Oppdrettslaks og -ørret inneholder betydelig mindre vitamin D enn makrell og sild, altså vill fet fisk. Kosttilskudd med vitamin D i vinterhalvåret og når du er lite ute i solen om sommeren er den tryggeste måten å få nok vitamin D. På apoteket kan du kjøpet vegetarisk vitamin D3, av Nycopluss. Vil du ha vegansk vitamin D, kan du bestille det på nettet.

Hvis du kutter ut meieriprodukter: kalsium, jod og B12

Melk er kilde til disse næringsstoffene fordi maten til kuene tilsettes både jod, kalsium og vitamin B12. Kutter du også ut meieriprodukter, bør du ta tilskudd av vitamin B12 – enten som pille eller som soyayoghurt og havremelk som er beriket med disse (sjekk hva som står på pakningen).

Kalsium er som hovedregel tilsatt i soya- og havremelk, sammen med vitamin B12 og vitamin D, og to glass havremelk eller soyayoghurt, sammen med et variert vegetarisk kosthold, sikrer behovet for kalsium i det helt vegetariske, eller veganske, kostholdet. Vegetariske matvarer som bidrar med kalsium i kosten er brokkoli, hvit kål, appelsiner, mandler, bladgrønnsaker, tofu, erter, bønner, linser, kålrot og andre rotfrukter, og tørket frukt – først og fremst fiken.

Vegetarianere som bruker meieriprodukter behøver ikke bekymre seg over for lavt kalsiuminntak. Veganere som spiser mer enn 550 mg kalsium per dag ser ikke ut til å ha økt risiko for benbrudd i forhold til dem som konsumerer meieriprodukter.

God proteinkvalitet i vegetarkosten sikrer du hvis du inkluderer belgvekster i kosten. Disse inneholder en viktig aminosyre lysin som det ellers er lite av i matvarer fra planteriket. To gode porsjoner kokte linser, erter eller bønner, samt et – to glass havremelk eller soyayoghurt er nok til å dekke behovet for aminosyrer. Lysin finnes også i havre, brokkoli og poteter, men i litt mindre mengder enn i belgvekster. Det er ikke nødvendig å kombinere ulike proteinkilder i samme måltid, i motsetning til det man tidligere trodde.

Vitamin B2 (riboflavin) kan det være lite av i et helt vegetarisk, eller vegansk, kosthold, og her er beriket soyamelk og havremelk gode kilder, i tillegg til variert vegetarmat.

Belgvekster – god erstatning for kjøtt (protein, jern, sink og selen)

Belgvekster er et must i en sunn vegetarkost. De inneholder en viktig aminosyre lysin, samt jern, sink og selen. I tillegg til fiber og mange helsefremmende plantestoffer. Belgvekster finnes det mange titalls dorter: bønner, linser, erter, kikerter, soya og peanøtter.

Erter, bønner, linser finnes i mange ulike farger og størrelser. Disse kan fås kjøpt som tørkede, hermetiske, frosne og ferske, både på Rema, Kiwi, Meny, helsekost- og innvandrerbutikker. Tørkede bønner, erter må bløtlegges før koking, i omtrent 8 – 12 timer.

Tørkede linser kan kokes direkte, men bløtlegging gir noen fordeler: Bløtlegging forkorter koketiden, og næringsstoffene tas lettere opp hvis belgvekster bløtlegges først. Her er flere tips til bløtlegging og koking av erter, bønner og linser

Selv om animalsk protein er generelt av høyere kvalitet enn protein i vegetarmaten, har dette ingen praktisk betydning. Alle de essensielle aminosyrene, altså de som menneskekroppen ikke kan produserer selv og som vi derfor er avhengige av å få tilført med maten, finnes også i matvare fra planteriket. Spiser man ulike matavrer fra planteriket i løpet va en dag, inkludert belgvekster (enten som linser, bønner og erter eller som soyayoghurt og soyamelk), får man i seg alle de nødvendige aminosyrene.

Det er ikke nødvendig å kombinere ulike vegetabilske matvarer i en og samme måltid, slik mat trodde på 1970 tallet.

TV2 - intervju og innslag på God morgen Norge om fermentert mat

Fermentert mat og helsefordelene var tema på TV2 God morgen Norge fredag den 12.april. Her var det Siw Bugge Kolstad (Instagram: @siwraw ) som viste det praktiske, og jeg @vegetarlegen som fortalte om helsefordelene ved fermenterte grønnsaker.

Se opptaket på TV2 om du har abonnement, eller se bildene på min Instagram-konto her

13. mars var jeg intervjuet i denne artikkelen på TV2 om fermentert mat. Les om fermentert mat her

Siw har en lang erfaring med fermentering av grønnsaker, og er også kjent for sine sunne rå kaker.

Hva er fermentert mat?

Fermentering er en konserverings-prosess gjennom gjæring (melkesyre-gjæring for grønnsaker) der sukker og stivelse brytes langsomt ned av melkesyrebakterier. Bakteriene spiser opp karbohydratene (sukker og stivelse) og lager melkesyre av dem.

Dette - for eksempel kål, sauerkraut på tysk, er noe du enkelt kan lage hjemme, for eksempel med oppskriften du finner på optimaltkosthold.no.
Fermentering av grønnsaker gjør at det dannes sunne bakterier som er viktig for sunn tarm og god helse ellers. Samtidig blir vitamin C godt bevart.

Spiser surkål hver dag

Her er et utdrag fra saken på TV2, sitert tv2-artikkelen:

“Også overlege Tanja Kalchenko håper det i årene fremover vil forskes mer på hvordan riktig kosthold kan bedre både fysisk og psykisk helse. 

EFFEKT: Kalchenko er ikke i tvil om at fermentert mat har flere positive effekter.

– Forskningen linker sunn tarmflora til mange gode helseeffekter, alt fra inflammatorisk tarmsyndrom til alvorlige psykiske sykdommer som depresjon, sier Kalchenko, som også er leder av foreningen Mat for helsen. 

Hun understreker at det foreløpig ikke er nok vitenskapelig dokumentasjon til at leger kan anbefale fermentert mat som behandling. 

– Allikevel er det mye spennende forskning om fordelene, og det er samtidig ingen risiko ved å prøve, sier Kalchenko som selv spiser fermentert surkål nesten hver dag. 

I årene som kommer tror hun at det vil bli økt fokus på hvordan mat og kosthold kan påvirke den psykiske helsen. 

– Men vi vet allerede mer enn nok til at vi kan si at det uansett er lurt å optimalisere kostholdet sitt og passe på tilstrekkelig inntak av næringsstoffer, sier Kalchenko.” sitering intervjuet på TV2 slutt.

Hvorfor fermentert mat?

Det spesielle er at fermentert mat inneholder sunne bakterier, som fungerer som såkalte probiotika.

De bidrar til sunn tarmflora (sammensetning av de ulike typer tarmbakterier) , noe som i sin tur kan beskytte mot flere vanlige sykdommer.

Fermenterte grønnsaker, for eksempel kål og gulrøtter, er blant annet den sunneste og beste kilden til både prebiotika, probiotika og vitamin K2.

Å fermentere grønnsaker er en lang tradisjon i mange land. Sauekraut er bare en av mange eksempler på fermentert mat. Kombucha, kefir, kimchi er noen andre eksempler.

Derfor er sauerkraut og andre fermenterte grønnsaker sunt

Fermenterte grønnsaker, blant annet kål, eller sauerkraut på tysk, lages av vanlig hodekål uten koking.
Dermed blir mange sunne stoffer og vitamin C bevart mye bedre enn ved koking.

Det blir ikke tilsatt sukker eller eddik, i motsetning til vanlig surkål. Ved å tilberede grønnsaken når det er på sitt beste, om høsten, bevarer man vitamin C .

Fermenterte grønnsaker er kilde til kostfiber, som fungerer som prebiotika, altså danner godt miljø for sunne bakterier i tarmen.

Sauerkraut er, akkurat som andre fermenterte grønnsaker, kilde til probiotika, sunne bakterier som formerer seg i tarmen og kan beskytte mot mange sykdommer

Kilde til det mye omtalte i det siste vitaminet K2 (selv om det er fortsatt usikkert om K2 fortjener så mye oppmerksomhet).

Kjøttindustrien fornekter kunnskapen om at kjøtt gir kreft

Sammen med master i ernæring Nina Johansen omtalte jeg en stor studie som har sett på ulike typer ultraprosessert mat og helse, og hvor kjøtt kom mye dårligere ut enn plantebaserte kjøtterstatninger. På Forskersonen.no - lenke er her

Så kom protester fra ansatte ved kjøttindustri-eide Animalia og ved NMBU.  De prøver å så tvil om konklusjonene til de store oppsummeringene som allerede finnes og som viser at kjøtt gir kreft, samt at mange store fagmiljøer fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt. 

Bearbeidet kjøtt og tarmkreft

• WCRF (Verdens forskningsfond for kreft) har uttalt at helheten av kostholdet er viktigst, men dette bør ikke brukes til å så tvil om sammenhengen mellom bearbeidet kjøtt og tarmkreft.

• Flere studier bekrefter denne sammenhengen, og den mest oppdaterte kunnskapsoppsummeringen viser økt risiko for flere kreftformer, ikke bare tarmkreft, ved inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.

• Den norske kreftforeningen fastslår at bearbeidet kjøtt er sikkert kreftfremkallende, og rødt kjøtt er sannsynligvis også det.

• WCRF og andre fagmiljøer anbefaler moderat inntak av rødt kjøtt og minimalt bearbeidet kjøtt.

• Nordiske ernæringsanbefalinger og Helsedirektoratets kostråd gir lignende anbefalinger.

Musestudier er ikke nok

For å etablere en årsakssammenheng mellom kosthold og helse, kreves systematiske kunnskapsoppsummeringer som kombinerer bevis fra epidemiologiske, kliniske og biologiske mekanistiske studier.

Det er nettopp det som foreligger når WCRF konkluderer med at høyt inntak av både rent rødt kjøtt (sannsynlig bevis) og bearbeidet rødt kjøtt (overbevisende bevis) øker risikoen for tykktarmskreft.

Ut fra studiene vi har per i dag, gir ikke plantebaserte kjøtterstattninger noen (økt) risiko for følgende krefttyper: 

• Tykktarmkreft

• Tarmpolypper 

• Brystkreft 

Plantebaserte kjøtterstatninger viser tvert imot antydninger til sammenheng med redusert risiko for:

• Kreft i prostata og 

• Kreft i bukspyttkjertel

Og i samsvar med disse funnene, var det heller ikke noen sammenheng mellom plantebaserte kjøtterstattninger og sykdom i EPIC-studien, som vi omtalte i vårt forrige innlegg. 

Nordmenn spiser risikabelt mye protein

Folk er besatt av protein. Det virker overdrevet, ærlig talt! Jeg kunne forstå hvis folk i fattige land var så opptatt av å få nok protein. Men når folk i velstående vestlige land som Norge er besatt av å konsumere så mye protein som mulig, blir det ikke bare unødvendig, men potensielt skadelig for helsen.

Nordmenn får i seg dobbelt så mye protein som man behøver. Eller nesten dobbelt så mye. Det samme gjelder essensielle aminosyrer.

Jeg har skrevet flere artikler om dette emnet, og en av dem kan bli funnet på ABC/startsiden.no (redaksjonell sak). Lenke er her https://www.startsiden.no/aktiv/overlege-nordmenn-spiser-dobbelt-sa-mye-protein-som-de-trenger

Og metionin (aminosyren som det er mer i animalsk mat vs. plankost) er noe jeg var så vidt innom, men ikke gikk inn i detaljer. Så her er litt om metionin og helse.

Metionin, en svovelholdig essensiell aminosyre

Den essensielle aminosyren, metionin, er viktig for kreftcellevekst og metabolisme. En voksende mengde bevis indikerer at metionin-restriksjon kan hemme kreftcellevekst og kan øke effekten av kjemoterapeutiske midler.

Studier har vist at redusert inntak av metionin kan hemme kreftvekst og forbedre behandlingsrespons i prekliniske forsøk.

Metionin (aminosyre som det er mye i animalsk mat og mindre i plantekost) er forbundet med flere sykdommer - men obs: her er det mer forskning som gjenstår.

Kreft

Metionin er den initielle aminosyren for proteinsyntese. Metionin tilføres via mat, og nivåene av serummetionin varierer basert på mengden metionin i kostholdet. Mange kreftceller, både in vitro og in vivo, viser økt aktivitet i metioninsyklusen sammenlignet med normale celler. Disse kreftcellene er avhengige av ekstern tilførsel av metionin for å opprettholde veksten.

De underliggende molekylære mekanismene som forklarer hvorfor ulike former for kreft er avhengige av metionin, er fortsatt dårlig forstått. Metioninmangel fører til omfattende metaboliske endringer i kreftcellene, som gjør dem i stand til å overleve med begrenset tilgang til metionin. Disse tilpasningene kan spesifikt rettes mot å øke virkningen av metioninmangel, en tilnærming som kalles "metabolisk-påvirkning".

Selv kjemoterapi-resistente cellepopulasjoner, som for eksempel kreftstamceller, viser følsomhet for metioninmangel, noe som antyder at begrensning av metionin gjennom kostholdet kan ha potensial til å hemme metastasering og tilbakefall av kreft. Flere kliniske studier innen kreftforskning ser på effektene av metioninbegrensning i kombinasjon med andre behandlingsmetoder.

Denne gjennomgangen https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9185618/ har sett på mekanismene for metionin-avhengighet av kreft.

En del forskning gjenstår

Eventuelle mulige antikreft-fordeler ved metionin-restriksjon kan kreve nøye vurdering av både mikrobiota og immunsystemet.

Kilde: Ji, M., Xu, X., Xu, Q. et al. Methionine restriction-induced sulfur deficiency impairs antitumour immunity partially through gut microbiota. Nat Metab 5, 1526–1543 (2023). https://doi.org/10.1038/s42255-023-00854-3 Lenke til artikkelen her https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9185618/

Overvekt og fedme

Lavere inntak av metionin (Dietary sulfur amino acid restriction (SAAR) kan også forbedre metabolsk helse, både hos mennesker og dyr. Sitert en ny studie:

“Our study shows that SAAR leads to greater weight loss, decreased leptin and increased ketone bodies compared to controls. Further research on SAAR is needed to investigate the therapeutic potential for metabolic conditions in humans.

Trial registration: ClinicalTrials.gov identifier: NCT04701346, registered Jan 8th 2021, https://www.clinicaltrials.gov/study/NCT04701346”

Olsen, T., Stolt, E., Øvrebø, B. et al. Dietary sulfur amino acid restriction in humans with overweight and obesity: a translational randomized controlled trial. J Transl Med 22, 40 (2024). https://doi.org/10.1186/s12967-023-04833-w

https://www.med.uio.no/imb/forskning/prosjekter/stay/ https://doi.org/10.1186/s12967-023-04833-w

Ut fra denne forskningen fremkommer det at SAAR resulterer i mer signifikant vekttap, reduserte nivåer av leptin, og høyere nivåer av ketonlegemer sammenlignet med kontrollgruppen.

Bidrag i VGs Vektklubben

VGs Vektklubb har et innlegg om plantebasert kosthold og vektkontroll. https://www.vektklubb.no/inspirasjon/mat-og-kosthold/mat-og-maaltider/jlRgp9/vegetarretter-sunne-og-fargerike Jeg har bidratt med info om plantebasert kosthold og sunn vekt.

Her er noen sitater:

Plantebasert kost kan ha fordeler

Lege Tanja Kalchenko sier til Vektklubb at å spise mer plantebasert kan ha en rekke fordeler for kroppen.

– De som spiser hovedsakelig plantebasert – altså en del mindre eller ingen kjøtt – enn folk flest gjør i Vesten inkludert Norge, har sunnere vekt, ifølge Kalchenko.

Hun nevner likevel at et plantebasert kosthold ikke automatisk betyr at kostholdet er fordelaktig for vekten.

– Man kan spise usunt og legge mye på seg på alle slags kosthold – også på vegetarisk, vegansk og plantebasert, men det er kjent at de som har et vegansk kosthold har i gjennomsnittet sjeldnere overvekt, sier Kalchenko.

Hun mener videre det kan være enklere å holde sunn vekt med plantebasert kost, og dermed minske sjansene for diabetes type 2, lavere kolesterol, mindre åreforkalkning og gunstigere blodtrykk.

Dette knyttes til at plantekost generelt gir mindre fett og dermed færre kalorier og inneholder mer kostfiber, enn fetere typer av animalske produkter.

– Kostfiber gir god metthet. Det gjør også væske, som det er mye av i plantekost. Med plantekost kan man bli mett på færre kalorier. Kaloriene kommer også i sunnere innpakning – kostfiber, vann og sunne plantestoffer, mener Kalchenko.

Bønner og andre belgvekster er eksempler på vegetariske ingredienser som metter godt.

– Plantekost har lavere energitetthet – eller kaloritetthet. Det betyr at det er færre kalorier per gitt vekt. Og jeg liker å si at med plantekost får man mer helse per kalori, sier Kalchenko.

Erstatt kjøtt med poteter – og få næring på en sunn måte

Det beste vi kan gjøre for norsk landbruk er å spise mer poteter. Dette sa leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming på arrangementet Kan maten vi spiser endre verden, 26. september 2023 ved Universitetet i Oslo.

Kjøttindustrieide Animalia forsøker samtidig å holde liv i gamle kjøttmyter. Det er ingen fare for noen som helst næringsmangler med en del mindre kjøtt i kosten. Om vi finregner på det, ser vi at kjøttet til og med kan kuttes ut helt – for de fleste. La oss finregne på det.

Dette innlegget er publisert på forskersonen.no den 19. februar 2024. Lenken er her https://www.forskersonen.no/debattinnlegg-ernaering-kjonn-og-samfunn/erstatt-kjott-med-poteter-og-fa-naering-pa-en-sunn-mate/2326948

Det er ingen motsetning mellom papir og digital lesing

Spesielt for yngre kvinner er poteter en god erstatning for kjøtt. Kjøtt er en av de største kildene til miljøgifter dioksiner og BCP i norsk kosthold, den typen miljøgifter som nordmenn får i seg helseskadelig mye av, og som lagres i fettvevet og skilles ut i morsmelken.

Kun hver femte nordmann får i seg tilstrekkelig frukt og grønt

I norsk kosthold kommer 40 prosent av jerninntaket fra kornprodukter og 20 prosent fra frukt og grønt (Norkost 3, tabell 25b). Kun hver femte nordmann får i seg tilstrekkelig frukt og grønt, og mange får i seg for lite fullkorn, ifølge Helsedirektoratets årlige rapport Utviklingen i norsk kosthold. Om man øker inntaket av grønnsaker og fullkorn, vil man også få i seg mer jern – på en sunn måte.

Vitamin A finnes det mer enn nok av i gulrøtter og spinat, uten å snakke om søtpotet – som også kan dyrkes i Norge, dog ikke overalt – i motsetning til vanlige, norske poteter. To gulrøtter alene vil dekke hele dagsbehovet for vitamin A. Opptaket er riktignok dårligere fra planter enn fra kjøtt, men dette er tatt i beregning ved fastsettelsen av referanseverdien – med god margin.

Alle de stoffene Henriksen nevner, finnes altså i plantekost. Unntaket er vitamin B12. Men dette stoffet finnes både i meieriprodukter, egg og fisk. Norkost 3 viser også at nordmenn får i seg 6 – 9 mikrogram av vitamin B12 i gjennomsnittet (tabell 24), og 29 prosent av dette kommer fra kjøtt (tabell 25 B). De nye referanseverdiene anbefaler 4 mikrogram av vitamin B12 daglig. Det betyr at det blir mer enn nok også helt uten kjøtt.

Erstatt derfor kjøtt med poteter! Og spis dem ikke som potetgull, men kokte eller bakte, gjerne med skinnet på, for å få mest næring.

Systematisk tilnærming i kostrådene

Det er flere aktører som driver med cherry-picking når dte gjelder forskning om kosthold og helse. Det er totalt publisert over 2 millioner studier om sammenheng mellom ernæring og helse. Hver dag publiseres det over 300 slik studier. Derfor er det viktig å se på hva oppsummeringer, og ikke en og en studie viser. Dessverre er det flere som ikke forstår dette, noe som blir utnyttet av dem som har egne interesser.

Både Marit Kolby og kjøttindistriens reklamebyrå Matprat bruker slike muligheter og fremmer sine teorier overfor tilltittsfulle lesere.

Dette innlegget var først postet i Tidsskriftet for Den norske legeforening, lenke: https://tidsskriftet.no/2023/12/kommentar/systematisk-tilnaerming-er-et-must-ellers-er-man-pa-villspor

Nylig kunne vi lese i Tidsskriftet om at nasjonale faglige retningslinjer bør holde kvalitet og utarbeides etter bestemte standarder. Systematisk vurdering av evidens er viktig når det gis anbefalinger om sykdom og helse (1).

I Norge kan vi støtte oss på gode internasjonale retningslinjer med systematisk vurdering av evidens (2). Det samme gjelder ernæring. Nasjonale kostråd bør baseres på systematiske oppsummeringer av forskningsfeltet, inkludert epidemiologisk, biologisk/mekanistisk og klinisk forskning (3). Dessverre er det flere som glemmer dette. Kommentar angående plantebasert kosthold, ved Iver Mysterud, Dag Viljen Poleszynski, Jan Raa og to leger, Sofie og Erik Hexeberg, er et tydelig eksempel på fravær av systematisk tilnærming, samt på manglende kildekritikk.

Det finnes flere publikasjoner som, i likhet med Helsedirektoratet og Nordisk ministerråd, anerkjenner at vegansk kosthold, riktig sammensatt og med tilskudd av vitaminene B12 og D og jod, er velegnet i alle livsfaser (4). Med tilskudd av de langkjedede omega-3 fettsyrene DHA fra algeoljer, er vegansk kost også velegnet for barn, gravide og ammende (4,5).

Mysterud, Poleszynski, Raa og begge Hexeberg ignorere dette og støtter seg, isteden, på private og alternative nettsteder og blogger (6). Og på sitt eget, alternative tidsskrift Helsemagasinet VOF (7). Dette er ingen god kildekritikk.

I motsetning til det de påstår, er det mer enn nok av blant annet kalsium, jern, vitamin A og aminosyrer i plantekost. Dette er enkelt å finne ut – alle data er samlet i de offentlige norske matvaretabellen.no og kostholdsplanleggeren.no. Alle essensielle aminosyrer finnes i vegetabilske matvarer (4).

Når det gjelder deres spørsmål om «faglig begrunnelse for å sverte kjøtt som mat på generell basis», er dette utdypet i Norsk tidsskrift for ernæring (8).
Når man glemmer systematisk tilnærming, slik Mysterud, Poleszynski, Raa og begge Hexeberg gjør, havner man på villspor. Ikke bare i kostholds-, men spesielt i kunnkaps-«jungelen».

Litteratur:
1. Langeland EA, Pisani SER, Kalager M et al. Følger Helsedirektoratets retningslinjer internasjonale standarder for troverdighet? Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143: 1227-32. doi: 10.4045/tidsskr.23.0110.
2. Christoph Müller, Andreas Stensvold. Troverdighet av nasjonale retningslinjer. Tidsskr Nor Legeforen 2023; DOI: 10.4045/tidsskr.23.0748
3. Hjelmesæth J, Torheim LE, Arnesen EK. Hva kreves av kunnskap før man gir kostholdsråd? Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143: 936–7. doi: 10.4045/tidsskr.23.0451
4. Fadnes LT, Meltzer HM, Henriksen C et al. Hvordan kan vegetar- og vegankost gjøres helsefremmende? Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142: 594-6. doi: 10.4045/tidsskr.21.08465. Helsenorge.no Vegetarkost og vegankost: Næringsrikt plantebasert kosthold. https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/ Lest 4.12.2023
6. Knobbe CA, Alexander SJ. The ancestral diet revolution. Boulder, CO: Ancestral Health Foundation, 2023.
7. Benito JS. Maja Skogstad: – Skråsikre råd på svakt grunnlag! Helsemagasinet VOF 2023; 14: 48–9. https://vof.no/maja-skogstad-skrasikre-rad-pa-svakt-grunnlag.
8. Arnesen EK, Christensen JJ, Blomhoff R. Rødt kjøtt i NNR2023: hvorfor 350 gram per uke? Norsk tidsskrift for ernæring 2023; 21: 27-9. https://doi.org/10.18261/ntfe.21.4.5

Matprat - om 350 gram rødt kjøtt per uke eller ikke

Dette innlegget er først publisert i Tidsskrift for den norske legeforening - lenke 11. november 2023.

Mye forskning, for eksempel på data fra UK Biobank, viser at 350 gram spiseklart rødt kjøtt per uke er mye nok til å gi økt risiko for sykdom (1). Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe og lam.

Alle de som jobber for å redusere sykdomsbyrden, er enige i at for helsen er det viktig å moderere kjøttinntaket. Dette er pasientforeninger, universiteter, fagmiljøer og helsemyndigheter (2-4). Rådet om å spise mindre kjøtt er altså ikke omstridt, i motsetning til hva kjøttindustriens markedsføringsorgan Matprat, ved Katrine Lekang vil skape inntrykk av.

Lekang viser til en debattkommentar, der to forskere påpeker at det "kun" er sannsynlig og ikke overbevisende at ubehandlet rødt kjøtt gir kreft (5). Svekker dette virkelig styrken av kostrådet om å kutte ned på rødt kjøtt?

De store fagmiljøene har allerede tatt alle nyanser og usikkerheter med i betraktning. Det er derfor useriøst å sette opp personlig mening av to forskere eller en rapport fra privatbyrået Epix Analytics på bestilling av Matprat, imot konklusjoner til verdens største fagmiljøer.

Om det virkelig var noe usikkerhet på tallet, 350 gram eller 500 gram per uke, bør usikkerheten komme folkehelsen, og ikke kjøttindustrien, til gode. Det er ingen helsemessige ulemper ved å kutte ned på rødt kjøtt til mindre enn 350 gram per uke.

Vi leger vet at det er svært få ting innen medisin som er 100 % sikkert. Men vi utreder, behandler og følger opp pasienter til tross for det. Om man pirker like mye på kunnskapsgrunnlaget for behandling av ulike sykdommer, som kjøttindustrien gjør når det gjelder kostrådet om å kutte ned på kjøtt, må vi legge ned mye av helsevesenet.

Lekang fra Matprat benekter at de har som formål å tjene seg rike på kjøttsalg. Opplysningskontoret for egg og kjøtt har samtidig hele 29 ansatte, og budsjettet deres i 2022 var 82,7 millioner kroner (6). 15,7 millioner av dette går til markedsføring av egg, resten – av kjøtt. Har aktørene som fremmer kostrådet om å spise mindre kjøtt, like stort budsjett? Nasjonalt råd for ernæring, som består av landets ledede eksperter på helse og ernæring, har som jeg vet null kroner til markedsføring av sin kunnskap, som rapporter og ekspertuttalelser.

Kilder:

1.         Knuppel A, Papier K, Fensom GK, et al. Meat intake and cancer risk: prospective analyses in UK Biobank. Int J Epidemiol. 2020;49(5):1540-1552. doi:10.1093/ije/dyaa142

2.         Harvard TH. Chan School of Public Health. Healthy Eating Plate. https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/healthy-eating-plate/ Lest 11.11.2023

3.         World Cancer Research Fund International (WCRF). Limit red meat and avoid processed meat https://www.wcrf-uk.org/preventing-cancer/our-cancer-prevention-recommendations/limit-red-meat-and-avoid-processed-meat/ Lest 11.11.2023

4.         Granlund L, Blomhoff R. Åpen og grundig kostrådsprosess gir høy tillit. Aftenposten 16.12.2022. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/kEMoXA/kort-sagt-loerdag-17-desember Lest 11.6.2023

5.         Bere E, Dankel SN. Ja, hva kreves egentlig av kunnskap før man gir kostholdsråd? Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi: 10.4045/tidsskr.23.0586.

6.         Protokoll for møte i Omsetningsrådet torsdag 20. april 2023, side 34.

 Les også:

Hva er Matprat? Les her: https://matforhelsen.no/norsk-matpolitikk/matprat-og-matopedia-statens-kjottreklame/

Les også: Rødt kjøtt i NNR2023: hvorfor 350 gram per uke? Svar på kritikk fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt i Norsk tidsskrift for ernæring

Kjøttpølser og leverpostei er alltid verst

Innlegg i Nationen, lenke https://www.nationen.no/kjottpolser-og-leverpostei-er-alltid-verst/o/5-148-427311

Selv om mange veganpølser er ultraprosessert, er dette fortsatt bedre enn kjøttpølser, som både er bearbeidet kjøtt, altså sikkert kreftfremkallende, og ultraprosessert.

Nationen er i lederen 30. september uenig i kjøttkutt i barnehager.

Begrunnelsen er at veganske pølser ikke er «mindre usunne enn kjøttpølser», og at kjøtt gir protein. Her mener jeg at Nationen overvurderer kjøttets betydning for proteininntak og barnas vekst. Samt undervurderer hvor helseskadelig kjøttpålegg, pølser og annet bearbeidet kjøtt er.

Kjøttpølser er som regel ultraprosessert, men det er ikke dette som er verst med kjøttprodukter. Kjøttpølser og andre produkter som kjøttdeig tilsatt salt, kjøttpålegg (noe Marit Kolby fremhever som viktig), kjøttkaker og de aller fleste ferdigprodukter av kjøtt i våre butikker, hører inn under en egen kategori - bearbeidet kjøtt.

Bearbeidet kjøtt er bredt anerkjent som sikkert kreftfremkallende. Dette er (meg bekjent) den eneste matvare-kategorien som frarådes, selv i små mengder. Både Verdens helseorganisasjon, Harvard universitet, verdens ledende kreftforskere og pasientforeninger (den norske kreftforeningen og USAs kreftforening) fraråder til å regelmessig spise ferdigprodukter av kjøtt.

De nye nordiske kostrådene NNR 2023 sier for eksempel at inntaket bør være så lavt som mulig.

Vi vet at barna spiser mye av dette, både i barnehage og hjemme. Derfor er det ikke så enkel å kutte ut pølser, som Nationen sier, uten å kutte i det totale kjøttforbruket.

De ovennevnte fagpanel oppfordrer også til å kutte mengden av ubehandlet rødt kjøtt. NNR 2023 fraråder mer enn 350 gram rødt kjøtt per uke, og dette gjelder selv for en voksen mann. Norske 4-åringer spiser derimot hele 370 gram rødt kjøtt per uke, ifølge tabell 9 i Ungkost 3, en landsomfattende undersøkelse blant 4-åringer i Norge. I tillegg er kjøtt den største kilden til mettet fett, noe små barn også spiser for mye av.

Dokumentasjon er mye sterkere for at bearbeidet kjøtt er skadelig enn for ultraprosessert mat generelt. Selv om mange veganpølser er ultraprosessert, er dette fortsatt bedre enn kjøttpølser, som både er bearbeidet kjøtt, altså sikkert kreftfremkallende, og ultraprosessert.

Når dette er sagt, er jeg helt enig i at barnehager burde velge sunnest mulig, og ikke bare miljøvennlig. Såkalt hel vegetarmat, eller råvarer, altså erter, bønner, havre, frukt, grønnsaker, bær, nøtter og kjerner bør være førstevalget. Sunnhetsgraden på plantebaserte ferdigprodukter varierer dessuten veldig. Grønne folk sine produkter er et godt eksempel på sunn vegansk ferdigmat.

Kjøtt er god kilde til protein, men barna får nok protein også uten kjøtt. Det er i hvert fall helt trygt å kutte ut kjøttet fra måltidene i barnehagen. En fireåring behøver 0,9 gram protein per kilo kroppsvekt per dag. Norske fireåringer (som veier ca. 17-18 kilo) får i seg derimot hele 54 gram protein per dag – både med kjøtt, ost, brød, melk, egg, fisk og annen mat. Dette er tallene fra Ungkost 3.

Kjøttpålegg er heller ikke viktig for den næringsmessige kvaliteten på brødmåltidene. Både pålegg av belgvekster, peanøttsmør, ost, fisk og melk, er mer enn nok for å ivareta dette. Disse varene (de som ikke er tilsatt sukker) er i tillegg mye sunnere enn leverpostei og annet kjøttpålegg – som igjen er bearbeidet kjøtt.

Dagens høye kjøttinntak er helseskadelig

Dette innlegget er først publisert i Nationen - lenke: https://www.nationen.no/dagens-hoye-kjottinntak-er-helseskadelig/o/5-148-382936

Kostrådet om å spise maksimalt 350 gram kjøtt per uke er heller ikke det samme som kostrådet om å spise vegansk.

Både Verdens helseorganisasjon, Harvard universitet, verdens ledende kreftforskere og pasientforeninger oppfordrer til å redusere mengden både av såkalt ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, altså bearbeidet kjøtt.

Det er fordi oppsummert forskning viser at dagens kjøttinntak, blant annet i nordiske land, er helseskadelig høyt.

Helsemyndigheter i mange land lytter til denne vitenskapen og anbefaler å spise mindre kjøtt.

Det er altså ikke min personlige mening at kjøtt er kreftfremkallende og bør begrenses, og det er (dessverre!) heller ikke veganere som har funnet på dette. Likevel, mener Dag Viljen Poleszynski, Jan Raa, Iver Mysterud, og legene Sofie og Erik Hexeberg i sitt innlegg den 28. juni at dette er min personlige oppfatning.

Det å spise mindre kjøtt er ikke det samme som å ha et vegansk kosthold. Hvorfor forfatterne sporer av og snakker om vegansk kosthold, vet jeg ikke, men kan anta at det er for å polarisere debatten.

De ferske nordiske kostrådene NNR 2023 som kom 20. juni 2023 oppfordrer til kjøttreduksjon. De fraråder å spise mer enn 350 gram rødt kjøtt per uke, av helsehensyn.

Inntaket av bearbeidet kjøtt, som i praksis er de aller fleste ferdigprodukter av kjøtt i norske butikker, samt kjøttdeig tilsatt salt, både av hvitt kjøtt og av rødt kjøtt, bør være så lavt som mulig.

Rapporten NNR 2023 er resultatet av fire års arbeid utført av flere hundre nordiske og internasjonale forskere. Metodologien, altså måten å oppsummere kunnskap og forskning på, er i tråd med globale standarder. Utkastene til rapportens kapitler har ligget ute på offentlig høring i mange uker.

Derfor har jeg som lege svært gode grunner til å hevde det jeg gjør i mitt innlegg fra 14. juni. Nemlig at kjøttindustrien forsøker å tåkelegge vitenskapen om kjøtt og sykdom.

Ingen moderne og oppsummert vitenskap viser at et så høyt kjøttinntak som i Norge, på over en kilo kjøtt per uke, gir noen som helst helsegevinster. Det finnes ikke noen som helst næringsstoffer i kjøtt som ikke kan fås fra andre matvarer.

Kostrådet om å spise maksimalt 350 gram kjøtt per uke er heller ikke det samme som kostrådet om å spise vegansk. Når det er sagt, viser oppsummert forskning i 2023 at til og barn som spiser vegansk, vokser og utvikler seg normalt. Veganere har lavere forekomst av kreft, samt lavere forekomst av overvekt og fedme.

Når to praktiserende leger – Hexeberg – benekter all denne omfattende vitenskapen, og viser til forskning fra 1930 som "bevis" for sine synspunkter, og på at moderne vitenskapen tar feil, er dette ikke bare pinlig.

Det er uheldig at leserne, både bønder og forbrukere, kan bli villedet av slike gammeldagse og uvitenskapelig påstander. Jeg går ut fra at norske bønder er opptatt av å produsere mat som holder oss friske. De fortjener derfor opplysning basert på verdens beste vitenskap.

Les mer om Hexeberg klinikk: Om Hexeberg klinikk, kritikk

Leger bør jobbe for lavere kjøttforbruk

Dette innlegget er publisert i Tidsskriftet for den norske legeforening - lenke: https://tidsskriftet.no/2023/07/leger-bor-jobbe-et-lavere-kjottforbruk

Å spise mindre kjøtt er et enkelt tiltak som kan gi store gevinster for både folkehelse, klima og bærekraft. Her kan vi som helsepersonell bidra.

Det er bred faglig enighet om at redusert kjøttforbruk er gunstig både for helse og miljø (1–8). Vi som jobber i helsevesenet bør derfor jobbe for et grønnere kosthold. Dette kan bli et viktig bidrag til de klimaforpliktelsene som norsk helsevesen har tatt på seg etter klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 (9).

Stadig flere fagmiljøer og myndigheter anerkjenner at kostholdet er viktig både for kloden og for hver enkelt av oss. På sikt må våre matsystemer endres radikalt, sa sjefredaktør Are Brean i Tidsskriftet nylig (10). Helseminister Ingvild Kjerkol har framholdt usunt kosthold som en av de viktigste årsakene til sykdom og tidlig død, sammen med tobakk (11). Også Miljødirektoratet anerkjenner kostholdets betydning for å håndtere klimaendringer (12, s. 68).

Anbefaler kjøttreduksjon

Det er et stort samsvar mellom et sunt kosthold og et bærekraftig kosthold (3, 4, 8). Mange land tar derfor i sine kostråd nå hensyn til miljø og bærekraft i tillegg til direkte helseeffekter (13). Dette gjelder blant annet kostrådene i Belgia, Canada, Sverige og Danmark, der det anbefales å spise mindre kjøtt og mer plantebasert mat (5–8).

Mange land tar i sine kostråd nå hensyn til miljø og bærekraft i tillegg til direkte helseeffekter

I de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2023), som danner kunnskapsgrunnlaget for nasjonale kostråd i nordiske og baltiske land, er det anbefalt at forbruket av rødt kjøtt ikke overskrider 350 gram per uke (2, s. 224). De anbefaler også å spise så lite som mulig av bearbeidet kjøtt, både rødt og hvitt (2, s. 101, s. 224 og s. 229). I dag spiser nordmenn over én kilo kjøtt totalt per uke, så her er det mye potensiell folkehelsegevinst å hente (14). Av hensynet til miljøet bør man erstatte kjøtt med plantekost og fisk fra bærekraftige bestander (2).

Det er ingen ernæringsmessige grunner til å spise så mye kjøtt. Proteinbehovet er 0,8 g protein per kilo kroppsvekt per dag for de fleste av oss, og det dekkes enkelt med et typisk norsk kosthold, også uten kjøtt (15). Mange tror at kjøtt er en viktig kilde til protein og jern, men i realiteten kommer kun en fjerdedel av proteinet og en femtedel av jerninntaket vårt fra kjøtt (16, s. 44).

Norske husdyr spiser også opp god menneskemat. Norge importerer en million tonn matvarer for å produsere kjøtt, meieriprodukter og egg (17). Ca. 150 000 tonn per år av denne importen er soya. Denne mengden soya kunne alene dekket proteinbehovet til minst halvparten av den norske befolkningen. Dette er lite fornuftig bruk og fordeling av verdens matressurser.

Hvordan kan vi bidra?

Helsevesenet kan gi viktige bidrag til et sunnere og mer bærekraftig kosthold. I Oslo har f.eks. både sykehus og kommunale helsetjenester satt i verk tiltak som kan være til inspirasjon. Oslo universitetssykehus har satt seg et mål om at 2/3 av pasientmaten skal bli plantebasert innen 2025 (9). I Oslo kommune er plantebasert mat førstevalg som møtemat, og i sykehjemmene er det innført flere middager der deler av kjøttet er erstattet med belgvekster (18).

I Oslo kommune er plantebasert mat førstevalg som møtemat, og i sykehjemmene er det innført flere middager der deler av kjøttet er erstattet med belgvekster

Vilje, kunnskap og deling av erfaringene vil gjøre omlegging til et grønnere kosthold enklere. En god start er å råde våre pasienter om å redusere kjøttforbruket, for eksempel med en tredjedel. Her kan leger bruke sin autoritet og tillit – med god samvittighet og på solid faglig grunnlag.

LITTERATUR

1. 1.

   Granlund L, Blomhoff R. Åpen og grundig kostrådsprosess gir høy tillit. Aftenposten 16.12.2022. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/kEMoXA/kort-sagt-loerdag-17-desember Lest 11.6.2023

2. 2.

   Blomhoff R, Andersen R, Arnesen EK et al. Nordic Nutrition Recommendations 2023: Integrating Environmental Aspects. https://pub.norden.org/nord2023-003/ Lest 26.6.2023.

3. 3.

   World Health Organization. Regional Office for Europe. (‎2021)‎. Plant-based diets and their impact on health, sustainability and the environment: a review of the evidence: WHO European Office for the Prevention and Control of Noncommunicable Diseases. https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/349086/WHO-EURO-2021-4007-43766-61591-eng.pdf?sequence=1&isAllowed=y Lest 26.6.2023.

4. 4.

   Willett W, Rockström J, Loken B et al. Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. Lancet 2019; 393: 447–92. [PubMed][CrossRef]

5. 5.

   Fødevarestyrelsen. De officielle Kostråd - godt for sundhed og klima. https://foedevarestyrelsen.dk/kost-og-foedevarer/alt-om-mad/de-officielle-kostraad Lest 4.5.2023.

6. 6.

   Canada's food guide. Healthy food choices. https://food-guide.canada.ca/en/healthy-food-choices/ Lest 4.5.2023.

7. 7.

   Food and Agriculture Organization of the United Nations. Food-based dietary guidelines – Belgium. https://www.fao.org/nutrition/education/food-based-dietary-guidelines/regions/countries/belgium/en/ Lest 4.5.2023.

8. 8.

   Harvard TH. Chan School of Public Health. Sustainability. https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/sustainability/ Lest 18.5.2023.

9. 9.

   Helsedirektoratet. Norske klimaforpliktelser på helsefeltet, status og veien videre. https://www.helsedirektoratet.no/konferanser/norske-klimaforpliktelser-pa-helsefeltet-status-og-veien-videre Lest 11.6.2023.

10. 10.

    Brean A. Et mer rettferdig matfat. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0402. [PubMed][CrossRef]

11. 11.

    Helse- og omsorgsdepartementet. – Ei folkehelsemelding som utjamnar sosiale helseforskjellar. Regjerinen.no 31.3.2023. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ei-folkehelsemelding-som-utjamnar-sosiale-helseforskjellar/id2968850/ Lest 18.5.2023.

12. 12.

    Miljødirektoratet. Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler – 2023. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/juni-2023/klimatiltak-i-norge-mot-2030/ Lest 11.6.2023.

13. 13.

    James-Martin G, Baird DL, Hendrie GA et al. Environmental sustainability in national food-based dietary guidelines: a global review. Lancet Planet Health 2022; 6: e977–86. [PubMed][CrossRef]

14. 14.

    Matprat. Hvor mye kjøtt spiser vi faktisk. https://www.matprat.no/artikler/ernaring/hvor-mye-kjott-spiser-vi-faktisk/ Lest 18.5.2023.

15. 15.

    Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations 2012: integrating nutrition and physical activity. https://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:704251/FULLTEXT01.pdf Lest 26.6.2023.

16. 16.

    Helsedirektoratet. Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/norkost-3-en-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-18-70-ar-2010-11/Norkost%203%20en%20landsomfattende%20kostholdsundersokelse%20blant%20menn%20og%20kvinner%20i%20Norge%20i%20alderen-18-70%20%C3%A5r%202010-11.pdf/_/attachment/inline/b7bafaab-6059-4450-8d76-c3ed9f3eaf3f:be251cd1153cf1ae8e4c46eedddc13b36da3d11d/Norkost%203%20en%20landsomfattende%20kostholdsundersokelse%20blant%20menn%20og%20kvinner%20i%20Norge%20i%20alderen-18-70%20%C3%A5r%202010-11.pdf Lest 26.6.2023.

17. 17.

    Landbruksdirektoratet. Kraftfôrstatistikk. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/statistikk-og-utviklingstrekk/utvikling-i-jordbruket/kraftforstatistikk Lest 18.5.2023.

18. 18.

    Berge J. Frp ser rødt av de nye kjøttkakene som serveres til de eldre. - Bra for helsa og klima, svarer helsebyråden. Nettavisen 10.5.2021. https://www.nettavisen.no/nyheter/kraftige-reaksjoner-oslo-erstatter-kjott-med-linser-i-kjottkakene-for-eldre/s/12-95-3424123950 Lest 11.6.2023.

Både voksne og barn kan trygt halvere sitt kjøttforbruk

Dagens kjøttinntak i Norge er altfor høyt og bør reduseres, noe blant annet Helsedirektoratet, Kreftforeningen og Nordisk ministerråd er enige om. Å spise mindre kjøtt er både sunt og næringsmessig trygt.

Dette er mitt leserbrev i Gudbrandsdølen Dagningen 23.mai 2023

Nordmenn i gjennomsnittet spiser nesten dobbelt så mye protein som man behøver. Kun 27 % av proteininntaket i norsk kosthold kommer fra kjøtt. Regner vi på dette, ser vi tydelig at norsk kjøttinntak kan trygt i det minste halveres, uten at man må erstatte verken kjøttet eller «det tapte proteinet» med noe som helst.

Det er derfor både overraskende og skuffende å lese det Svein Tore Tvete, Lillehammer, dr.med. og Sp-medlem, skriver om kjøtt og protein i GD.no 22.mai.

Norsk kjøttproduksjon baseres ikke bare på norske ressurser. Norge importerer årlig 1 million tonn av såkalt kraftfôr, som er sunne og næringsrike råvarer der mesteparten kan spises av mennesker direkte. Når man fôrer husdyrene med soya, erter, raps, havre og mais, blir over halvparten av næring, protein og energi tapt. Dette er lite bærekraftig og fornuftig bruk av verdens matressurser.

I tillegg til importert kraftfôr, brukes mesteparten av norsk dyrket jord, inkludert de beste norske matkornarealene, til å dyrke husdyrfôr. Både gress og kraftfôr.

Å spise mindre kjøtt og dyrke mer plantekost som mennesker kan spise direkte, er derimot både sunt, næringsrikt og bærekraftig. Flere fagpersoner og etater er enige om dette:

Anna Milford ved NIBIO er forfatter bak Rapporten Overgang til mindre rødt kjøtt og mer vegetabilsk og fisk (en del av regjeringens Klimakur 2030), forklarer dette i Aftenposten

Bjørn Eidem, forsker/spesialrådgiver i Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning, sier dette: “En stor og voksende andel av norske husdyr spiser menneskemat, også kalt kraftfôr.

Det består i praksis av korn og soya. På energibasis kommer rundt 42 prosent fra kraftfôr, på proteinbasis mye mer. Over 90 prosent av proteinråvarene til kraftfôret er importert. Selv melkekua, som er «flaggskipet» i norsk gressbasert jordbruk, får stadig mer kraftfôr.”

Denne debatten handler ikke om veganere. Likevel, vil jeg nevne at til og med veganere, altså de som verken spiser kjøtt, egg, meieri eller fisk, kan få i seg mer enn nok protein. Dette gjelder også barn. Helsedirektoratet skriver blant annet dette

"De fleste studier viser også at veksten ved balansert vegansk kost er god. Barn som spiser vegansk kost har gjennomsnittlig noe lavere vekt i forhold til høyden og har sjeldnere overvekt enn andre barn."

Og videre: "Det er store helsegevinster ved å spise mye grønnsaker, frukt, bønner, linser, fullkornsprodukter og annen mat fra planteriket. Et plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Et godt sammensatt plantebasert kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer."

"Med god kunnskap og planlegging kan både vegetarkost og vegankost egne seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap og ved amming, for spedbarn, for barn og unge og for idrettsutøvere."

Men la oss begynne å erstatte halvparten av kjøttdeigen med snittet kål eller revne gulrøtter, eller legge met løk, kål og potet og mindre kjøtt på grillen – uansett om man bryr seg om helsen, miljøet eller bærekraftig norsk matproduksjon.

Les også: Maja Skogstad, ernærignsmamma fra Barnemat-byen: alternativ