Usunt kosthold tar flest liv for tidlig, etter tobakkrøyk - på tide å forby reklame for usunne matvarer!

Til tross for at usunt kosthold, blant annet med dagens mengder kjøtt og fete meieriprodukter (med bidrag fra matindustrien og statens politikk) tar, etter tobakkrøyk, flest liv for tidlig i Norge, og til tross for at sunnere kosthold kan spare samfunnet for mange milliarder kroner per år, er det verken politikere eller medier som snakker om at matindustrien bør skjerpes på samme måte som tobakkindustrien.

Annonseinntekter for mediene, distrikstpolitikk, landbrukspolitikk, arbeidsplasser og næringsinteressene ser ut til å veie tyngre enn liv og helse. Den enes død er det andres brød. Hvorfor reguleres ikke reklame for usunne matvarer på samme måte som reklame for tobakk? Hvorfor vil ikke staten forby reklame for usunn mat, i hvert fall de matvarene som staten selv råder å spise mindre av?

110 mill kroner per år blir krevd inn av staten for å drive generisk reklame for kjøtt, egg og meieriprodukter, gjennom matprat-no og melk-no, bl.a. på å få nordmenn til å tro at kjøtt og meieir er viktige og nødvendige for å få nok næring.

Jeg har bidratt til denne saken på NRK.no: "Mener staten må trekke seg ut av kjøttreklame. Helsedirektoratets kostråd er klare: spis mer frukt og grønt og mindre kjøtt. Allikevel har Opplysningskontoret for egg og kjøtt 79 millioner i budsjett, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt har 19 millioner."

Det er gledelig å se at flere fagpersoner mener at meieri- og kjøttindustriens markedsføringsetater ikke er de rette kildene for å informere nordmenn om kosthold. Les kronikk ved Anna Birgitte Milford, som er samfunnsøkonom (PhD) og forsker blant annet på klimavennlig kosthold, og Anette Hjartåker, som er professor i ernæringsepidemiologi ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, og forsker og underviser om kosthold og helse på lavere og høyere nivåer.  De skriver blant annet følgende:

"Vi vil gjerne spise det vi er vant til. I tillegg mangler mange kunnskap, både om hva som er sunn og bærekraftig mat, og om hvordan man tilbereder den. Det er for eksempel mange som er svært opptatt av å få i seg nok proteiner, til tross for at proteinmangel er et svært sjelden fenomen i vår del av verden.

Det er mulig å få i seg alle de næringsstoffene kroppen trenger, også proteiner, gjennom et riktig sammensatt kosthold som bare består av planter, – selv om et rent plantebasert kosthold blir for ekstremt for de fleste nordmenn. Unntaket er vitamin B12, som man bør ta tilskudd av.

Å begrense inntaket av kjøtt-, egg- og meieriprodukter er derfor heller ikke noe som i seg selv skulle gi helseutfordringer. Men mange er ikke er klar over dette. Og selv for dem som vet at et mer plantebasert kosthold har mange fordeler, kan det være vanskelig å komme på hva man skal spise istedenfor kjøtt, når man ønsker seg et måltid som smaker godt, er sunt, og ikke tar for lang tid å tilberede.

Det å veilede befolkningen slik at vi lettere kan lære oss å leve både sunnere og med lavere utslipp, er derfor en svært viktig oppgave."

"Spørsmålet er da hvilken rolle Opplysningskontoret for egg og kjøtt har. I tillegg til å finansiere reklamekampanjer, delta i den offentlige debatten og drive nettstedet matprat.no, produserer de også boken Kokeboka mi, som deles ut gratis til elever på 5.–7. trinn og 8–10. trinn, i tillegg til lærerveiledninger.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt tilbyr også undervisning og praktisk gjennomgang av råvarene deres for høyskoler og universiteter i hele landet, hovedsakelig de som utdanner lærere i mat- og helsefaget. De er med andre ord tydelig til stede i kostholdsundervisningen i Norge i dag.

Studier av tiltak for bedret kosthold viser at opplæring er av stor betydning, og kan ha effekt over lang tid. Oppgaven med å lære våre barn og unge hva og hvordan de bør spise er derfor særlig viktig."

 

Kilder:

  • Helsedirektoratet, Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27.
  • Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 1990–2013, side 94  https://www.fhi.no/publ/2016/sykdomsbyrde-i-norge-1990-2013/
  • Folkehelseinstituttet. Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010, side 14 i https://www.fhi.no/publ/2012/dodelighet-og-dodsarsaker-i-norge-g/  
  • Flere kilder samlet her https://hepla.no/kontakt-oss/krav-om-at-staten-avvikler-sin-rolle-i-kjottreklame

Jodmangel: VKM utreder nå endelig jodberiking av norsk salt! Meieriprodukter er ikke løsningen på jodmangelen

Jod er et mikroelement som er viktig for hjerneutvikling hos foster og for normalt stoffskifte. Dessverre er jordsmonnet fattig på jod mange steder i verden, og derfor er det vanskelig å få i seg nok jod uten kunstig beriking.

Dette innlegget, litt modifisert, er publisert i Dagbladet 19.april. Senere skjedde det noen positive endringer, se blant annet på VKM sine nettsider og Dagbladets artikkel om jodberiking, samt Dagbladets nyansering med tanke på kosttilskudd. Det er bra at Norges fremste jodforskere minner på jodtilskudd - i motseting til myndighetsorganenes talspersoner!

Samtidig som blant annet Danmark, Tyskland og Sverige har lyttet til WHO og tilsatt nok jod i matsalt, har norske myndigheter tilsatt jod i maten til kyrne, og fremmet kumelk som jodkilde.

Resultatet er at i dag, slik undersøkelser viser og slik Ernæringsrådet skriver i sin rapport «Risiko for jodmangel i Norge», har over halvparten norske gravide et urovekkende lavt jodinntak.

Ille nok er staten selv er skyld i jodkrisen. Istedenfor å innrømme feilen og endelig følge råd fra WHO, nemlig å anbefale jodtilskudd for kvinner som kan bli gravide, inntil statens jodberiking (forhåpentligvis) er implementert, fortsetter Helsedirektoratet å underslå viktig informasjon og kommer med samme melkeråd som opprettholder jodmangel.

Så mange som over halvparten norske gravide har altså et helsefarlig lavt jodinntak.

Istedenfor å opplyse at kvinner som kan bli gravide bør ta jodtilskudd, både i henhold til WHOs retningslinjer og Helsedirektoratets egne nettsider, så sa dessverre Henriette Øien ved Helsedirektoratet og Liv Elin Torheim ved Nasjonalt råd for ernæring ikke noe om jodtilskudd, men isteden - noe helt annet til publikum på NRKs «Dagsnytt Atten» 5. mars.

Istedenfor å innrømme at jodproblemet er omfattende fordi det gjelder blant annet halvparten norske gravide, så later Øien ved Helsedirektoratet som om dette bare gjaldt noen få, nemlig dem som ikke spiser meieriprodukter eller fisk. De unnlot dessverre å opplyse om følgende, siterer Ernæringsrådets rapport om jodmangel:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Kan man virkelig tro at over halvparten norske gravide ikke spiser meieriprodukter eller fisk?

Kostholdsråd er ingen løsning på norsk jodmangel, fordi man må spise urealistisk mye meieriprodukter for å dekke jodbehovet. Så mye at mer enn halvparten norske kvinner ikke klarer. I tillegg har jodinnholdet i kumelk gått opp og ned, og det er stadig flere som kutter ut melk fra kosten.

Det er ikke uten grunn at WHO i flere tiår har hatt internasjonal, global jodstrategi og anbefalt at det er myndigheter som bør sørge for tilstrekkelig jodinntak, ved å tilsette nok jod i matvarer og anbefale tilskudd av jod i land der jodmangel har oppstått, som Norge.

Et lite regnestykke for dem som tror at de får i seg nok jod med "et vanlig norsk kosthold, ihht. statens kostråd. Jodbehovet for en gravid er 175 mkg jod per dag, ifølge norske anbefalinger, mens WHO råder 225 mkg jod per dag for denne gruppen. Et beger yoghurt inneholder kun 17 mkg jod, et glass kumelk - 30 mkg jod, en laksemiddag med 150 gram laks - kun 18 mkg jod. Hvor mange kilo laks og begere yoghurt en gravid kvinne må spise per dag for å få i seg nok jod?

Torsk og hyse er derimot suverene jodkilder - en middag med torsk eller hyse vil dekke hele dagsbehovet med jod. Hvem klarer å spise torsk eller hyse minst fem ganger per uke?

Jodtilskudd er derimot en billig, trygg, lettvint og praktisk måte å få i seg nok jod på - inntil staten har ryddet opp i egen forsømmelse. Jodtilskudd finnes på alle norske apoteker. Tangpulver er en annen måte å få i seg jod på, men denne er noe vanskelig å dosere. Les mer om jodtilskudd her

 

Nei til kjøttbransjens lærebøker i faget Mat og helse, og staten bør trekke seg ut av kjøttreklame

Tiddskriftet for Den norske legeforening publiserte et innlegg der forfatterne etterlyste helhetlig forebyggende kostholdspolitikk, blant annet større satsing på skolefaget Mat og helse. Siden jeg har sterke meninger om at staten bør trekke seg ut av kjøttreklame, og at det er feil at norsk kjøttbransje lager lærebøker for norske skolebarn, har jeg skrevet et svar som ble publisert i Tidsskriftet januar 2018.

Ja til bedre forebyggende kostholdspolitikk

Jeg er enig med forfatterne som etterlyser en helhetlig politikk som fremmer sunne kostholdsvaner. Et sunnere kosthold kan forebygge sykdommer som tar liv, reduserer livskvalitet og påfører samfunnet store utgifter. Helheten i statens politikk mangler per i dag.
Norske kostråd anbefaler å begrense inntaket av fete meieriprodukter, rødt og bearbeidet kjøtt (1, 2). Det er godt dokumentert at disse matvarene øker risiko for sykdommer som tar flest liv i den vestlige verden: flere typer kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og overvekt (1-3). Omtrent halvparten av Norges befolkning spiser for mye kjøtt (3). 80 % spiser for mye mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt (1). Gevinsten av å følge Helsedirektoratets kostråd om kjøtt er beregnet til omtrent 30 milliarder kroner i året (4).

Staten krever inn kjøttreklamepengene via hjemmel i Omsetningsloven

Samtidig er staten tungt engasjert i reklame for kjøtt og meieriprodukter. Omsetningsloven pålegger alle bønder å betale omsetningsavgift for varene sine, noe som brukes på å finansiere opplysningskontorene for egg, kjøtt, melk og meieriprodukter (5). I 2016 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt 75 millioner kroner, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt bare brukte 19 millioner (5).

Kjøttbransjens lærebok i faget mat og helse Matopedia brukes på norsk skole

Skolefaget mat og helse er en viktig folkehelsearena. Dessverre er det det samme opplysningskontoret for egg og kjøtt som har lagd lærebøker i faget. Opplysninger om at kjøttprodukter og smør er matvarer som staten råder å spise mindre av, fordi disse blant annet kan føre til kreft, hjerneslag og overvekt, er fraværende i læreboken deres Matopedia. Hva om oljeindustrien hadde lagd lærebøker i natur- og miljøvernfagene?

Kjøttbransjen opplysningskontor/matprat.no bør avvikles

Staten bør arbeide for at Norge skal bli et foregangsland for forebygging av livsstilssykdommer. Potensialet her er heldigvis (eller dessverre?) enormt. Innsatsen bør være helhetlig, slik at staten står for et konsistent budskap overfor befolkningen. Ved å lovfeste generisk kjøttreklame gjennom omsetningsloven og opplysningskontorene, motarbeider staten sine egne kostråd og ødelegger for et effektivt forebyggende folkehelsearbeid.
Som lege som ser de helsemessige konsekvensene av det høye kjøttforbruket, mener jeg at staten bør trekke seg ut av all kjøttreklame. Høyre-FrP-regjeringen har allerede foreslått dette, og saken blir snart behandlet på Stortinget (5). Jeg krysser fingrene!

Litteratur
1. Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011.
2. Nordisk Ministerråd. Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity (NNR 2012), side 22. København: Nordic Council of Ministers, 2014.
3. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021).
4. Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. Tabell 3.1, side 27.
Oslo: Helsedirektoratet, 2016
5. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139.

Kjøttreklame og myter som "Norge er et grasland" ødelegger for bærekraftig utvikling - men Statens ernæringsråd jatter med løgnene

Å dyrke mer plantekost som kan spises av mennesker direkte i stedet for å gå veien om dyrekropp, vil øke norsk selvforsyningsgrad.

Dette innlegget er publisert i Dagens Medisin 6. mars

DET HØYE kjøttforbruket fører til sykdom og koster samfunnet milliarder, og senest i desember var Helsedirektoratet bekymret for nordmenns høye kjøttforbruk. Men det er den norske stat, ikke norsk klima og jordsmonn, som er skyld i at det både produseres og konsumeres for mye kjøtt i Norge.

I henhold til omsetningsloven krever staten inn 80 millioner kroner hvert år fra norske bønder for å drive generisk reklame via Opplysningskontoret for egg og kjøtt (matprat.no), der Trine Thorkildsen er fagsjef for ernæring, bærekraft og dyrevelferd. I Dagens Medisin (04/2018) skylder hun på været for at gress og annet husdyrfôr dyrkes på bekostning av erter, grønnsaker og korn i Norge.

Verre er det at Statens ernæringsråd ikke ønsker å problematisere dette.

INGEN UNNSKYLDNING. Jeg håper bjellene ringer når opplysning om hvilken mat man kan og bør produsere i Norge, kommer fra kjøttbransjens PR-organ. Det er ikke slik at norsk matproduksjon «må ta utgangspunkt i dagens rammebetingelser og produksjonsmetoder». En vanlig myte som Thorkildsen gjentar, om at det meste av norsk dyrket mark er «best egnet til dyrking av husdyrfôr», er heller tvilsom.

Jeg mener at norsk matproduksjon må ta utgangspunkt i det som er best for folkehelsen – i så stor grad det er mulig ut ifra norsk jordsmonn. At det er ressurskrevende å legge om landbrukspraksis, er ingen unnskyldning for å ofre folkehelsen.

FORBRUK. Det finnes god dokumentasjon for at man kan mangedoble dyrking av erter, kålvekster, rotgrønnsaker og matkorn i Norge. Men da må man dyrke mindre husdyrfôr – og produsere mindre kjøtt. Potensialet ved norsk jordsmonn er basert på grundige utredninger fra store instanser som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), i flere publikasjoner.

Å dyrke mer plantekost, som kan spises av mennesker direkte i stedet for å gå veien om dyrekropp, vil øke – og ikke redusere – norsk selvforsyningsgrad.

REKLAME. Norske kostråd sier: «Begrens mengden av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt», fordi det blant annet finnes mye dokumentasjon for at bearbeidet og rødt kjøtt fører til sykdom. Kjøttreklame er neppe ment til å få nordmenn til å begrense kjøttspisingen, og skjer dermed i strid med, og ikke «med bakgrunn i kostrådene», noe Thorkildsen hevder.

Selv om bønder selv finansierer matprat.no, skjer dette ikke frivillig. Det er staten som, i henhold til omsetningsloven fra 1936, krever inn reklamepengene.

Det er på tide at Nasjonalt råd for ernæring, som blant annet utarbeider norske offentlige kostråd, problematiserer at staten, ved å drive kjøttreklame, motarbeider kostrådene. Ernæringsrådet bør tørre å gå i bresjen med opplysning og jobbe for at folkehelsen ikke ofres til fordel for den etablerte landbrukspraksisen.

Kilder:

«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.» – A.Grønlund og K. Mittenzwei, NIBIO https://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» (6, side 10 og 11, NIBIO) https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

«Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr..." https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer (om erter s. 59, om dyrkningsklasser – s. 57) https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

Skog og landskap. Dyrkningsklasser http://www.skogoglandskap.no/kart/temakart_dyrkingsklasser

NIBIO. Kan andre belgvekster erstatte soya? Om Eurolegume-prosjektet https://www.nibio.no/nyheter/kan-andre-belgvekster-erstatte-soya

Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

Opplysningskontoret for brød og korn. Havre https://brodogkorn.no/fakta/havre/

SSB. Fiskeri https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeri og Norges sjømatråd http://seafood.no/markedsinnsikt/nokkeltall/ 

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/

The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017 http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08974438.2017.1402729 og Nationen http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/ 

Korsæth A, Roer Hjelkrem A-G. Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016 https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2428966/NIBIO_RAPPORT_2016_2_117.pdf

 

Statens melkepropaganda går på bekostning av gravides helse. Meieriprodukter er ikke løsningen på jodmangelen.

Jod er et mikroelement som er viktig for hjerneutvikling hos foster og for normalt stoffskifte. Dessverre er jordsmonnet fattig på jod mange steder i verden, og derfor er det vanskelig å få i seg nok jod uten kunstig beriking. (Innlegget er publisert i Dagbladet 19. mars 2018)

Samtidig som blant annet Danmark, Tyskland og Sverige har lyttet til WHO og tilsatt nok jod i matsalt, har norske myndigheter tilsatt jod i maten til kyrne, og fremmet kumelk som jodkilde.

Resultatet er at i dag, slik undersøkelser viser og slik Ernæringsrådet skriver i sin rapport «Risiko for jodmangel i Norge», har over halvparten norske gravide et urovekkende lavt jodinntak.

Ille nok er staten selv er skyld i jodkrisen. Istedenfor å innrømme feilen og endelig følge råd fra WHO, nemlig å anbefale jodtilskudd for kvinner som kan bli gravide, inntil statens jodberiking (forhåpentligvis) er implementert, fortsetter Helsedirektoratet å underslå viktig informasjon og kommer med samme melkeråd som opprettholder jodmangel.

Så mange som over halvparten norske gravide har altså et helsefarlig lavt jodinntak.

Istedenfor å opplyse at kvinner som kan bli gravide bør ta jodtilskudd, både i henhold til WHOs retningslinjer og Helsedirektoratets egne nettsider, så sa Henriette Øien ved Helsedirektoratet noe helt annet til publikum på NRKs «Dagsnytt Atten» 5. mars.

Istedenfor å innrømme at jodproblemet er omfattende fordi det gjelder blant annet halvparten norske gravide, så later Øien ved Helsedirektoratet som om dette bare gjaldt noen få, nemlig dem som ikke spiser meieriprodukter eller fisk.

Kan Øien virkelig tro at over halvparten norske gravide ikke spiser meieriprodukter eller fisk? Eller benyttet Øien NRK bevisst til å fremme meierisalget?

Kostholdsråd er ingen løsning på norsk jodmangel, fordi man må spise urealistisk mye meieriprodukter for å dekke jodbehovet. Så mye at mer enn halvparten norske kvinner ikke klarer. I tillegg har jodinnholdet i kumelk gått opp og ned, og det er stadig flere som kutter ut melk fra kosten.

Det er ikke uten grunn at WHO i flere tiår har hatt internasjonal, global jodstrategi og anbefalt at det er myndigheter som bør sørge for tilstrekkelig jodinntak, ved å tilsette nok jod i matvarer og anbefale tilskudd av jod i land der jodmangel har oppstått, som Norge.

 

Staten har skapt jodmangel, og fortsetter med det

Følger gravide kostrådene fra Helsedirektoratet, får de kun 1/3 del av sitt jodbehov. Staten har skapt jodmangel allerede - og fortsetter i samme stil. Hvorfor?

Siste ukes oppslag om jod i norske medier skaper nesten inntrykk av at norske medier er pålagt til å drive reklame for matindustrien, og at norsk ernæringsråd snakker med to tunger. I sin rapport skriver statens ernæringsråd noe helt annet enn det de sier til journalistene, som ukritisk videreformidler pr-stoffer fra melkeindustrien. Rapporten er helt tydelig på at at norske kvinner som kan få barn bør, i henhold til WHOs retningslinjer og den såkalte globale, internasjonale jodstrategien, ta kosttilskudd med jod fordi kostråd neppe vil føre til målet. Rapporten til ernæringsrådet sier nemlig følgende:

  • «Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».
  • «Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
  • «Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»
  • «Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».
  • "Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»
  • «Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper."

Ja, over halvparten norske gravide får i seg altfor lite jod - men kostråd er et villspor når det gjelder å sikre nok jod og dermed god helse for kvinner og barn. WHO råder tilskudd av jod, for å sikre kvinnene tilstrekkelig inntak av jod.

Meieri er ingen god kilde til jod, fordi:

  • Mengden jod i melken har variert og er ikke konstant
  • Man må spise urealistisk mye fisk og meieriprodukter, så store mengder at halvparten norske gravide ikke klarer - det er derfor WHO råder jodisering av salt.  Man må f.eks. spise 8 begere med yoghurt per dag for å få nok jod, eller over en kilo gulost per dag. Mengden er enda større for dem som er gravide og ammende (Mengde jod i ulike matvarer kan man finne på den offentlige matvaretabellen.no)
  • Det er naivt å tro at kostråd vil endre på dette
  • I land der jodmangel har oppstått, bør kvinnene ifølge WHO anbefales jodtilskudd inntil videre. Ernæringsrådets rapport Risiko for jodmangel i Norge ligger åpent her  http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Torsk, hyse og sei (men ikke laks) er gode kidler til jod, ja - men da må man spise disse til middag fem ganger per uke. Mengde jod i ulike matvarer kan man finne på den offentlige matvaretabellen.no

Helsedirektoratets konkretisering av melkeanbefalinger for meieri og fisk er direkte regnefeil. Helsedirektoratet skriver nemlig https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/velg-magre-meieriprodukter   "Med et daglig inntak av magre meieriprodukter menes tre porsjoner. For å dekke jodinntaket bør minst to av disse være melk, syrnet melk eller yoghurt.
En porsjon kan være:
    et glass melk eller syrnet melk (2 dl)
    et lite beger yoghurt  (ca. 125 g)...."

La oss regner vha den offentlige matvaretabellen.no hvor mye jod det er i to små begere yoghurt (flere tåler yoghurt enn søt-melk), eller to porsjoner, ihht Helsedirektoratets anbefaling:

100 gram yoghurt gir maksimalt 17 mkg jod. Et beger å 125 gram yoghurt inneholder da 20 mkg jod. To begere vil da gi 20mkg x 2 = 40 mkg jod. Videre råder Helsedirektortet 300 - 450 gram fisk per uke, der minst en bør være fet fisk.
Hvis man spiser to begere med yoghurt og laks til middag samme dag, hvor mye jod får man da i seg? 150 gram laks gir 18 mkg jod. To begere yoghurt gir 40 mkg jod. Tilsammen får man da i seg 40 + 18 = 58 mkg jod ila denne dagen. En gravid behøver 175 mkg jod, altså 3 ganger så mye. Og enda mer ihht WHOs retningslinjer. En voksen ikke-gravid behøver 150 mkg jod per dag.

Mer av våre betraktninger er her https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/jod-tangmel-salt-og-jodtilskudd-uten-melk/

Partisk rapport om bærekraftig kosthold?

Hvis staten er bekymret over det høye og økende kjøttinntaket, er det på tide å innrømme at dagens måte å drive landbruk på, er et stort problem for både folkehelsen og bærekraftig utvikling. Defor har jeg en kronikk i Dagens Medisin nr 2 2018, publisert på nett 3. februar og på papir i utgaven 2/2018.

DEN 28. NOVEMBER lanserte Ernæringsrådet rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv». Konklusjonen er at sunn mat er bærekraftig mat, og at det er gode grunner til å anbefale et kosthold med mer grønnsaker, belgvekster og frukt, og med en del lavere konsum av kjøtt enn i dag. Rapporten virker dog å være partisk med landbruksnæringer, og den nevner ikke hva som må til for å oppnå den anbefalte endringen.

Bakgrunnen er FNs 17 bærekraftsmål, som Norge har forpliktet seg til å følge. Ifølge Handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021 bør myndighetene nå vurdere om det er behov for å justere de eksisterende kostrådene med tanke på bærekraft (side 20 – bærekraft, side 9 – om mettet fett). Rapporten er nå overlevert til Helsedirektoratet som har det siste ordet og vil avgjøre om Norge blir det sjette landet i verden, etter Brasil, Sverige, Qatar, Tyskland og Finland, som inkluderer bærekrafthensyn i sine kostholdsråd.

Rapporten ble aldri sendt ut på en åpen høring, men norske matnæringer – i motsetning til miljøvernorganisasjoner eller miljøetater – ble bedt om å komme med innspill. Har norsk meieri- og kjøttindustri de beste forutsetningene til å vite hvilken mat som er bærekraftig?

GRESS ELLER PLANTEKOST? Rapportens vurdering av ressursgrunnlaget og rammene for norsk matproduksjon baseres på sviktende grunnlag. Til tross for at det er stort potensial i norsk landbruk for å mangedoble dyrking av den sunne plantekosten, skriver rapporten at mesteparten av norsk dyrket jord er best egnet til å dyrke gress og annet husdyrfôr, noe som er feil. Ifølge den offentlige inndelingen av norsk jordsmonn i ulike dyrkingsklasser, er en tredel av norsk dyrket jord egnet til å dyrke matkorn og noen belgvekster, mens store deler av det resterende jordarealet er egnet til å dyrke ulike typer kål, gulrøtter, beter, poteter og andre rotgrønnsaker. Til tross for dette brukes i dag hele 90 prosent av norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr. Hvorfor skjer dette, når det ikke er jordsmonnet som setter begrensninger? 

Man bør være forsiktig med å skylde på forbrukere, fordi vegetarburgere og kjøttkaker iblandet grønnsaker blir stadig mer populære.

GENERISK REKLAME. Rapporten problematiserer heller ikke det faktumet at en god del av norsk kjøtt og meieriprodukter baseres på importert kraftfôr samtidig som mesteparten av norsk villfanget fisk går til eksport. Når rapporten vurderte rammene, burde Ernæringsrådet regne ut hvor stor andel av norsk kjøttproduksjon som baseres på importerte ressurser.

Rapporten opplyser ikke om at matvalg og matkultur ikke er skapt i vakuum, og at det finnes store hindringer for sunne og bærekraftige kostholdsendringer. Samtidig som staten anbefaler å spise mindre kjøtt og fete meieriprodukter, har staten helt siden 1936 styrt generisk reklame av landbruksproduktene. Omsetningsloven fra 1936 pålegger bønder til å betale en såkalt omsetningsavgift på varene sine, noe som går til å fremme omsetningen gjennom de såkalte opplysningskontorene.

I 2015 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt omtrent 79 millioner kroner på generisk kjøttreklame.

KJØTTINNTAKET. I 1865 spiste nordmenn syv kilo kjøtt per år (1). I 1989 var det 53 kilo, og i 2015 – 76 kilo per år.

Tallene i rapporten «Utvikling i norsk kosthold 2016» gjør at Helsedirektoratet er bekymret over utviklingen med det høye kjøttinntaket. Høyre-/Frp-regjeringen har foreslått å avvikle opplysningskontorene, mens de rødgrønne, med Arbeiderpartiet i spissen, stopper dessverre avviklingen. Dette til tross for at Arbeiderpartiet anerkjenner i sitt program at «Arbeidet for å fremme et sunt kosthold basert på kostrådene, er viktig for å styrke folkehelsen, samtidig som det har gunstige effekter på andre sektorer som klima og miljø».

SNU TRENDEN! Mange land har kommet mye lenger enn Norge i å ta hensyn til bærekraft og helse på bekostning av kjøttindustrienes interesser. Sveriges Livsmedelsverk anbefaler belgvekster som et næringsrikt alternativ til kjøtt.

Kostrådene i USA anbefaler et vegetarisk kosthold som ett av helsefremmende kosthold. I England fremheves belgvekster som god proteinkilde, på lik linje med kjøtt.

Landbrukspolitikken angår vår helse og bærekraft, men disse har lenge vært tapere mens landbruket har blitt den store vinneren. Det er på tide å snu trenden. Hvis staten ved Helsedirektoratet på alvor er bekymret over det høye og økende kjøttinntaket, er det på tide at staten innrømmer at dagens måte å drive landbruk på er en stor hindring og et stort problem for både folkehelsen og bærekraftig utvikling.

Salg av melk gjennom VIL-ledning av skolebarn

Det er greit å vite følgende, ikke sant? “Hovedformålet med (skolemelk)ordningen er at den skal bidra til å etablere en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere”.

Dette sier TINE SA i et dokument til staten. og videre:

“I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger”.

Melk.no skal “bidra til at alle skal oppleve melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold” og “bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som NØDVENDIGE deler av et sunt kosthold.” Dette skriver melk.no selv. (For disse og andre kilder og lenker søk på vegetarlegen.no eller optimaltkosthold.no, eller send meg en mail på vegetarlegen@gmail.com)

Lars Gjæver, som er grunnlegger av  det bransjeuavhengige opplysningskontoret for Matglede, Veggispreik   som nå har over 25000 medlemmer, skriver et svar til NRK sin avsløring av meieriindustriens villedende skolearbeid.

•••••TINES INNPAKNING••••

Tine meierier får kritikk av Christoffer Lorang Dahl for å servere våre barn feilinformasjon. Bakgrunnen er at Tine trykket et kornsirkel-bilde på melkekartongen i barneskolen. Sammen med bildet følger teksten:

«Kornsirkler er et fenomen som kan oppstå i åkeren. Kornsirkler dannes når felter av kornet på uforklarlig vis legger seg ned slik at det dannes geometriske mønstre.»

Det er en rar ting å skrive på en melkekartong for barn. Men påstanden er faktisk korrekt: For en bonde er det like uforklarlig at folk kan finne på å gå ut i åkeren hans midt på natten og tråkke ned en kornavling, som at grønne menn i UFOer skulle finne på å gjøre det samme.

Dahl mener teksten er like ille som faktafeil i skolebøker. I og med at Dahl reagerer så sterkt på feilaktig informasjon til barn -- hvorfor reagerer han ikke på mer enn en kartong?

Både Tine og det bransjeeide (såkalte opplysningskontoret for Meieriprodukter) melk.no bidrar til skolemateriell, og de fyller fagene i skolen og hodene til elever i alle kanaler med sin versjon av sannheten. De sørger for at det de skriver ikke er direkte faktafeil, men de unnlater å fortelle hele sannheten når de skal oppdra oss.

Gjennom reklame, aktiv sponsing, Tine-stafett, åpne gårder og lignende har de ført en aggressiv markedsføring rettet mot barn, tuftet på halvsannheter. Budskapet de selger er at sunne menneskebarn trenger den samme næringen som en nyfødt kalv. Selv når det er motbevist, og muligens mindre logisk enn at det finnes liv på andre planeter.

Det er greit å vite at “Hovedformålet med (skolemelk)ordningen er at den skal bidra til å etablere en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere”. Dette sier TINE SA i et dokument til staten. “I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger”.

Melk.no skal “bidra til at alle skal oppleve melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold” og “bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som NØDVENDIGE deler av et sunt kosthold.”

Med andre ord er det lurt å ta alt vi hører fra meieriindustrien med en stor klype jodberiket salt, enten det står på kartongen eller ei. Deres hovedoppgave er å villede for å selge. - Get em young, keep em long!

De siste årene har Tine og co. tilpasset rådene sine, og er for eksempel mer opptatt av magre meieriprodukter enn før. De viser med rette til norske kostråd. Problemet med kostrådene fra norske myndigheter er at de både baserer seg på forskning og matvanene til nordmenn. Tine og meierienes bransjeorganisasjon melk.no har samme målsetning som andre: å selge mest mulig. En del av merkevare- og omdømmebyggingen er å påberope seg et samfunnsansvar, og ansvarlighet. Da passer det bra å kunne servere den fakta og forskning som passer best for økt salg, fordelene, og bare fordeler.

Kornsirkler er fascinerende for både barn og andre. Barn skal få lov til fantasere, selv om verden stort sett viser seg å være ganske så forklarlig og grå. Likevel ønsker jeg en debatt om Tine og deres kumpaner sine tvilsomme opplæringsmetoder velkommen.

For det virkelige mysteriet er hvordan en håndfull bransjer har fått fullt innpass i skolen, og deres versjon av virkeligheten blir presentert til elevene som eneste sannhet. Det beste for barna hadde vært en bransjeuavhengig skolehverdag.

 

Matprat.no skader for helsen og matsikkerhet

I en nylig pressemelding uttalte Helsedirektoratets divisjonsdirektør følgende: «– Vi er bekymret for kjøttforbruket, sier Granlund. Kjøttprodukter er en av hovedkildene til mettet fett og salt, og et høyt inntak av dette utgjør en helserisiko. I tillegg vet vi at det er lite bærekraftig å spise mye kjøtt.». Direktør ved kjøttbransjens reklameorgan Matprat.no Dag Henning Reksnes bagatelliserer alt dette og kommer med faktafeil da han forsvarer i Aftenbladet 18/12 ordningen der staten, gjennom omsetningsloven fra 1936, pålegger norske bønder til å betale en kjøttreklameavgift.

Innlegget er publisert på Stavanger Aftenblad 29. desember 2017

Kjøttreklame skader helsen

Nordmennenes høye kjøttforbruk fører til unødvendig mange tilfeller av hjerneslag, hjerteinfarkt, tykktarmskreft og andre sykdommer som tar flest liv for tidlig i den vestlige verden og påfører samfunnet store utgifter. Rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd fra 2016 har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om å spise mindre kjøtt til omtrent 30 milliarder kroner i året (side 27, tabell 3.1). Gevinstene er både lengre og friskere liv, mindre helse- og pleieutgifter, sykemeldinger og uføretrygd.

Mens Helsedirketoratets rapport «Utvikling i norsk kosthold 2016» skriver at «Forbruket av kjøtt har økt over lang tid» så hevder Reksnes at «nordmenns kjøttforbruk holder seg relativt stabilt.»

Kjøtt er en trussel for matsikkerhet og bærekraft

Mens Helsedirektoratet sier at «I tillegg vet vi at det er lite bærekraftig å spise mye kjøtt», og mens   seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning skriver Bob van Oort sier i en kronikk i Nationen at det «Å legge om til et mer plantebasert kosthold som er bedre for klima, bedre for helsen og bedre for matsikkerheten er også nødvendig», så fremstiller Reksnes det slik som om det å opprettholde det høye kjøttforbruket var viktig for matsikkerhet.

For å produsere kjøtt må husdyrene spise opp en god del næringsrike matvarer som korn, soya og mais. Store mengder av protein og annen næring går tapt under denne "omdannelsesprosessen".  Hvis mennesker isteden spiste disse direkte, ville mange flere blitt mette. Bare soyaimporten alene som brukes til å lage kraftfôr til norske husdyr kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn. I tillegg dyrkes husdyrfôr på to tredjedeler av de beste norske kornarealene.

Matprat sin kjøttreklame ødelegger dermed både for helsen og matsikkerhet. Det er derfor trist at KrF og de rødgrønne stoppet regjeringens tidsriktige forslag om å trekke staten ut av kjøttreklame.

Kilder:

Rapport https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1257/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2016-IS-2558.pdf

Pressemelding https://helsedirektoratet.no/nyheter/utviklingen-i-norsk-kosthold-gronnsaker-oker-mest

Rapport https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

Bob van Oort  http://www.nationen.no/debatt/matsikkerhet-er-ikke-lik-daglig-kjottinntak/

 

Innlegget under er publisert i HT

Matprat.no sin kjøttreklame styres av staten 

I henhold til omsetningsloven fra 1936 krever den norske stat inn en omsetningsavgift fra norske kjøttbønder. Avgiften er i praksis en kjøttreklameavgift, som ikke brukes til noe annet enn generisk kjøttreklame gjennom matprat.no   Dag Reksnes fra kjøttbransjens pr-organ matprat.no villeder leserne i HT (11/1-2018) da han skriver at det er slakterier, og ikke staten, som krever inn avgiften. Reksnes fremstilling om at kjøttreklamen bidrar til utnyttelse av norske matressurser stemmer heller ikke.

Den gjeldende omsetningsloven lyder slik: «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.» Matprat.no bruker 75 – 80 millioner kroner per år på generisk reklame, samtidig som opplysningskontoret for frukt og grønt bruker kun 19 millioner kroner per år.

Kjøttforbruket i Norge er altså styrt av staten, og ikke av slakteriene eller bøndene. Staten tvinger kjøttprodukter på folk samtidig som staten sier at nordmenn bør spise mindre kjøtt.

Reksnes glemmer å opplyse at norsk kjøttproduksjon baseres i stor grad på importerte ressurser, samt på de beste norske matkornarealene som sløses bort til å dyrke gress og annet husdyrfôr. Bare soyaimporten alene kunne dekke proteinbehovet til alle nordmenn hvis soyaen var spist av mennesker direkte. Norsk kjøttproduksjon fortrenger altså produksjon av annen, mer arealeffektiv, sunn og bærekraftig mat, både i Norge og i utlandet. Mindre norsk kjøttproduksjon ville frigjøre store landbruksområder der sunn menneskemat kan dyrkes direkte.

Matprat.no motarbeider statens råd om å spise mindre kjøtt fordi matprat.no jobber for at kjøttforbruket øker. I Nationen 5/12 2017 sa Reksnes følgende : "Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen." Mesteparten av kjøttinntaket i Norge kommer dessverre ikke i form av magert kjøtt, men i form av rødt kjøtt (som sammen med meieriproduktene er hovedkilden til mettet fett i kosten) og bearbeidet kjøtt.

Det beste for folkehelsen og økt matproduksjon på norske ressurser er å produsere mindre kjøtt. Å avvikle den statsstyrte ordningen med PR-organet matprat.no som tvinger kjøttet på forbrukere er et godt sted å begynne.

Tanja Kalchenko, lege
leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)

 

Kilder

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/213Vya/Dyrevernalliansens-ubegrunnede-pastander 

Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6

Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/

Nationen, Reksnes http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/  «Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).»

Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer  http://agrianalyse.no/file=3347

Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

Kronikker ved fagpersoner og FIVH

Landbruksforskere ved NIBIO Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei oppsummerer i en kronikk hvordan det er best å øke matproduksjon i Norge:

«Det er en utbredt myte at Norge er et grasland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å framstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes.»

«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.»

Gressdyrking fortrenger norsk matproduksjon

Det er et faktum at to tredjedeler av de beste norske matkornarealene brukes i dag til å dyrke husdyrfôr, og at dyrking av erter og bønner i Norge kan mangedobles. Det er også et faktum at korn og belgvekster er en mye mer arealeffektiv måte å produsere mat på enn kjøtt. Allikevel forsøker Katrine Andersen Nesse fra kjøttbransjens Animalia, i et innlegg på morgenbladet.no, å underslå at norsk gressdyrking fortrenger menneskemat.

Dette innlegget er publisert på Morgenbladet.no 4. januar 2018

En tredjedel norsk dyrket jord egnes seg til matkorn

Til tross for at 30 prosent av 10 millioner dekar norsk dyrket mark er egnet til å dyrke matkorn, så sløses mer enn halvparten av kornarealene bort til å dyrke dyrefôr. Dette er dokumentert i rapporten Økt matproduksjon på norske arealer på side 57: «2,8 mill. dekar er egnet til dyrking av matkorn (dyrkingsklasse 1 og 2)».

Mer enn halvparten av kornarealene i Norge sløses bort til å dyrke dyrefôr.

90 % av norsk dyrket jord sløses nort til å dyrke husdyrfôr

Det samme står på regjeringen.no: «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» Dette er ikke i tråd med FNs oppfordring om at alle land bør bruke sitt landbruksareal til å produsere mat på mest mulig effektiv måte.

Kan dyrke 40 ganger mer erter og bønner i Norge

Det samme rapporten, på side 59 og 62, har beregnet at dyrking av erter og åkerbønner i Norge kan økes med opp til 40 ganger. Rapporten har dog ikke sett på dyrkingspotensial for poteter, rotgrønnsaker og andre såkalte grove frilandsgrønnsaker. Disse er også viktige fordi de kan bidra med mye protein og annen næring, hvis matindustrien lager grønnsaksburgere og andre vegetariske middagsretter.

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

En nyere rapport ved NIBIO har derimot vurdert dette og skriver på side 10 at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Dårlige år er ingen grunn til å aldri dyrke matkorn

Risikoen for at kornavlinger noen ganger kan dø på grunn av været gjelder dessverre i hele verden, og er ikke til å unngå. Gress er alltid mer robust enn menneskemat. I Ukraina, der jeg kommer fra, dør kornavlinger ofte når det er lite snø og mye kulde om vinteren, eller når det er lite regn om sommeren. Mener Nesse derfor at hele verden bare skal dyrke gress? Eller at Norge skal være det eneste landet i verden som alltid skal drive risikofritt mens resten av verden, spesielt fattige land, innimellom må lide tap?

Gressdyrkning ødelegger for matprodksjon - Illusjonen om norsk gress er løgn som spres av kjøttbransjen

Når kjøttbransjens PR-organ fortsetter å villede, må det stadig gjentas: Norsk kjøttproduksjon ødelegger for helsen, miljøet og selvforsyningen. (Jeg har skrevet et innlegg til Morgenbladet publisert her

Jeg er enig med Elling Bere og Tormod Bjørkkjær i at det beste for helsen, miljøet og selvforsyningen er at nordmenn reduserer sitt kjøttforbruk og at norske bønder heller dyrker mer plantekost. Katrine Andersen Nesse fra kjøttbransjens Animalia sprer derimot myter, blant annet når hun påstår at det ikke er noen «motsetning mellom å øke planteproduksjonen og å øke kjøttproduksjonen …». Allerede i dag brukes mesteparten av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr. I tillegg importeres det mye kraftfôr.

Fordi plantekost gir mer næring per areal dyrket jord enn kjøtt, kan matproduksjonen i Norge og verden økes betraktelig hvis man heller dyrker mer korn, bønner og erter, altså menneskemat direkte, i stedet for å produsere fôr til kjøttproduksjon.

Norsk kjøttproduksjon fortrenger annen, mer arealeffektiv matproduksjon, både i Norge og i utlandet. Norsk jordsmonn er kartlagt over hele Norge og delt inn i såkalte dyrkingsklasser, der ca. 30 prosent dyrket jord er i klasse 1 og 2, altså egnet til å dyrke matkorn og noe erter og raps. Dette er fagkunnskap, blant annet beskrevet i rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, og er ikke noe kjøttbransjens talsperson skal overprøve.

Medforfattere i rapporten, landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei, skriver følgende i en kronikk: «Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.» I tillegg vokser rotgrønnsaker, ulike typer kål, frukt og bær fint nesten over hele Norge, der matkorn ikke kan dyrkes.

I praksis blir mindre enn 10 prosent norsk dyrket jord brukt til å dyrke mat til mennesker, ifølge regjeringen: «Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

Norsk kjøttproduksjon fortrenger annen, mer arealeffektiv matproduksjon, både i Norge og i utlandet.

Det importeres i tillegg enorme mengder korn, mais og soya for å fôre norske husdyr, inkludert kuer og sauer. Bare soyaimporten til husdyrfôr (utenom oppdrettslaks) alene kan dekke proteinbehovet til hele Norges befolkning.

Ingen husdyr kan produsere mer mat enn de selv forbruker. Å dyrke mat som mennesker kan spise direkte, uten å la maten gå veien om husdyr, er et mye mer ressurseffektivt jordbruk. Plantekost gir mye mer mat og næring per jordareal, både i form av protein og energi, enn kjøtt, og lavere utslipp av klimagasser. I Norge er det fullt mulig å doble produksjonen av matkorn og mangedoble dyrking av bønner og erter (såkalte proteinvekster), frukt og bær, rotgrønnsaker og ulike typer kål. For å få det til, må man kutte ned på dyrking av husdyrfôr.

Det er en illusjon at «Norge er et gressland».

Grønlund og Mittenzwei skriver videre i sin kronikk: «Det er en utbredt myte at Norge er et gressland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å fremstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes».

Fuktig vær er ingen god grunn til å produsere mer kjøtt. Avlinger blir med jevne mellomrom skadet i alle land, ikke bare i Norge. Gress er alltid mer robust enn korn, men det betyr ikke at gressdyrking alltid bør prioriteres. Det er derimot viktig å satse på å produsere mer korn og belgvekster, for å skape gode matlagre.

Kutter Norge litt ned på fiskeeksporten, øker selvforsyningsgraden betraktelig. Tall fra SSB viser at det fanges 2 millioner villfisk per år i Norge, noe som tilsvarer en kilo villfisk per nordmann per dag, der mesteparten eksporteres. Selvforsyning måles dessuten i energi/kalorier og ikke i noen bestemte matvarer, og handler heller ikke om det å opprettholde dagens forbruksmønster, men om at det blir nok mat i kriseperioder, altså om overlevelse.

Ønsker Norge å produsere mer mat på egne ressurser, bør man dyrke mer plantekost og redusere kjøttforbruket. Å avvikle kjøttbransjens PR-organ Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som driver generisk kjøttreklame og påvirker forbrukere, er et godt sted å begynne.

 

Rødgrønne og KrF for kjøttreklame, landgrabbing og miljøforurensning

Regjeringen har nylig foreslått å avvikle opplysningskontorene, men KrF, Ap, SV og Sp forhindret dette. Dette er tragisk og en hån mot folkehelse og rettferdig ressursfordeling i verden. Jeg har derfor et innlegg i Dagsavisen.

Helt siden 1936 har staten styrt generisk kjøttreklame. Gjennom omsetningsloven blir norske bønder krevd inn en avgift for å finansiere kjøttbransjens reklameorgan, et såkalt opplysningskontor. Når kjøttforbruket per capita nå har mer enn doblet seg og derfor blitt et problem både for folkehelsen, klima og ressursfordeling i verden, er det trolig på tide at staten bør trekke seg ut av kjøttreklamen. Regjeringen har nylig foreslått å avvikle opplysningskontorene, men KrF, Ap, SV og Sp forhindret dette.

Norge kan riktignok bidra til verdens matfat ved å bruke utmarksbeite om sommeren, mens jorder som er dårlig egnet til matproduksjon kan brukes til å dyrke vinterfôr. Men på disse ressurser alene kunne Norge aldri produsert så mye kjøtt som i dag. Store deler av norsk kjøttproduksjon baseres isteden på landgrabbing og på sløseri med matjord.

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det importeres enorme mengder soya, korn, raps og mais til Norge, for å lage husdyrfôr. Bare soyaimporten alene kunne dekke proteinbehovet til alle nordmenn. Mange flere kunne bli mette, og store klimagassutslipp ville bli unngått hvis maten som går til husdyrfôr var spist av mennesker direkte.

I tillegg til importen, blir de beste norske kornarealene brukt til å dyrke gress og annet husdyrfôr, og regjeringen skriver at kun 10 % norsk dyrket mark går til å dyrke mat til mennesker direkte. Samtidig er flere ganger mer enn dette egnet til å dyrke matkorn, erter og grønnsaker, noe som kunne være mye mer ressurseffektivt.

KrF og rødgrønne har nettopp stemt for høyere kjøttforbruk, landgrabbing og større klimagassutslipp. Dette vil neppe gagne noen andre enn kjøttindustrien. Deres prat om solidaritet med resten av verden, rettferdig ressursfordeling, kampen mot fattigdom og klimaendringer er derfor ikke noe annet enn hykleri og populisme.

Havremelk eller kumelk? Dagsnytt 18 og Dagsrevyen 21 - 13. november 2017

Et plantebasert kosthold, uten meieriprodukter eller med betydelig mindre mengder meieriprodukter og andre produkter fra dyreriket, kan fint dekke behovet for alle næringsstoffer. Dette er debattert på NRK 13.11.2017

https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56111317/13-11-2017#t=52m13s

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen-21/NNFA21111317/13-11-2017  (starter ca. 7 minutter og 40 sekunder)

Hva er et plantebasert kosthold?

- Det er et kosthold som baseres på typiske nordiske/norske råvarer som fullkorn, erter og bønner, grønnsaker, frukt og bær, rapsolje, litt nøtter og frø, og som har betydelig mindre mengder av kjøtt og meieriprodukter enn det er i et typisk vestlig eller norsk kosthold. Plantebasert nordisk kosthold har mange godt dokumenterte helsefordeler, og gir lavere risiko for sykdommer som noen typer kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og overvekt.
Kostråd nummer 1 fra statens ernæringsråd anbefalte allerede i 2011 et kosthold som hovedsakelig var plantebasert. Plantebasert kosthold bør være førstevalget til alle som vil spise sunt.

Små mengder kumelkeprodukter er neppe helsekadelig. Med det er bred faglig enighet, både blant norske og intrnasjonale hemsemynd, ledende kreftforskere og f. eks. Harvard Univ at kumelkeprodukter som matvaregruppe bør man være forsiktig med, fordi kumelkeprodukter kan gi mer skade enn nytte. Her kan havremelkeprodukter bli gode erstatninger – de er frie for de helseskadelig stoffene som finnes i kumelk, og bidrar med sunne plantestoffer som ikke finnes i kumelk.

Hvorfor anbefaler da norske kostholdsråd magre meieriprodukter?

Myndighetes kostråd, i Norge og mange andre land, tar ikke bare hensyn til helse men må også ta hensyn til landets matkultur til enhver tid.
Matkultur skapes ikke helt i vakuum, men er bl.a. påvirket av matindustrien, som er en mektig konkurrent til staten kostråd, og bruker en god del penger på å fremme, markedsføre sine matvarer. Matindustrien påvirker altså matkultur og matvaner.
Helsemyndighetene må dessverre konkurrere med matindustrien om det å skape kostholdsvaner.
Opplysningskontorene for kjøtt-, egg- og melkeindustrien, som er industrienes pr-organ, brukte til sammen for eksempel ca. 120 millioner kroner i 2015 på framsnakking, eller generisk reklame, av sine produkter, mens opplysningskontoret for frukt og grønt – bare 19 millioner kroner, og Helsedirektoratet har trolig enda mindre budsjett på å fremme sine kostholdsråd.

Næringsstoffer - mer enn nok i havremelk og plantebasert kosthold ellers

Dette med "viktige næringsstoffer i kumelk" er rent teoretisk, og har ingen praktisk betydning. Det er synd at meieriindustriens pr-selskap fremmer slike proteinmyter, som er motbevist på 1970-tallet. Ingen mennesker har behov for protein eller andre næringsstoffer fra dyreriket. Omfattende forskning viser, noe Helsedirektoratet også skriver på sine nettsider, at til og med barn som har et vegansk kosthold, altså kosthold uten kumelk, uten kjøtt, uten egg og fisk, vokser fint og utvikler seg normalt. Mesteparten mennesker i verden drikk ikke kumelk i det hele tatt.

Det at kumelkeprodukter er en så stor kilde til enkelte næringsstoffer er ingen helsefordel, dette betyr bare at melkeprodukter fortrenger andre, sunnere matvarer, som nordmenn bør spise mer av.

Havre inneholder alle de essensielle aminosyrene, og ti porsjoner havregrøt alene kan dekke dagsbehovet for alle aminosyrer. Norske menn spiser faktisk nesten dobbelt så mye protein som de behøver, ifølge Norkost 3, noe som ikke er noen helsefordel.

Helserisiko ved kumelkeprodukter - derfor bør disse erstattes med havremelkeprodukter:

Havremelkeprodukter kan bli gode erstatninger – de er frie for de helseskadelige stoffene som finnes i kumelk, og bidrar med sunne plantestoffer (kolesterolsenkende betaglukaner og fiber) som ikke finnes i kumelk.

1. Verdens ledende kreftforskere kan ikke angi trygg mengde meieriprodukter, altså den mengden som ikke øker kreftrisikoen mtp. kreft i prostata.
2. Over 80% nordmenn spiser for mye mettet fett – fett som nettopp meieriprodukter og rødt kjøtt er hovedkilden til. Dette er et så stort helseproblem at staten har nedtegnet et eget politisk mål at nordmenn spiser mindre mettet fett.
3. Også magre KMP er en egen risikofaktor for noen sykdommer, og spesielt for kreft i prostata – og det finnes mye oppsummert forskning som viser dette. Harvard University fraråder i sine kostråd til befolkningen for eksempel inntak av mer enn en eller maks to porsjoner meieriprodukter per dag.
4. Meieriprodukter fortrenger andre, sunnere matvarer fra kostholdet, som nordmenn burde spise mer av. Å spise mer havreprodukter som havrefløte, havreyoghurt, havrekvarg, havremelk istedenfor kumelkprodukter kan gjøre kostholdet mer variert og derfor sunnere.

Hva er havremelk?

Det finnes mange havremelkeprodukter - havremelk, havreyoghurt, havrefløte, is, kvarg for å nevne noen, og det kommer stadig flere fordi disse selger veldig godt. Basisen er fullkorn av havre, tilsatt vann. De aller fleste havremelk-produktene, unntatt økologiske, er tilsatt vitaminene B12, D, B2 og kalsium – i samme mengde som det er i kumelk. Fordelen er at havre inneholder bl.a. fiber og betaglukaner – sunne plantestoffer som ikke finnes i kumelk, og er fri for mettet fett og kolesterol.
Havremelk er ikke mer prosessert enn kumelk – ingen kuer melkes rett inn i melkekartonger, kumelk er blant annet pasterisert og homogenisert, og kraftfôret, som utgjør omtrent halvparten av kuenes matrasjon, er tilsatt mange flere ulike vitaminer og mineraler enn havreprodukter, blant annet palmeolje.

Jod i havremelk - hvis man tilsetter standartisert mengde tangpulver

Heldigvis kan matprodusentene enkelt fikse jod i havremelk – ved å tilsette små mengder tang som inneholder standartisert, nøyaktig avmålt mengde jod, i sine matvarer. Slik at for eksempel havreyoghurt eller ferdigrett fra Fjordland blir minst like god kilde til jod som kumelk eller meieriyoghurt, med trygg mengde jod. Noen produsenter gjør dette allerede.

Per i dag, og i motsetning til mange andre land, er det ikke tillatt å tilsette jod direkte i matvarer som brød, havremelk og nadre spkalte ferdige produkter. Dette er et særnorsk fenomen.

Jod er noe staten har forsømt seg med i flere tiår. Kostråd om melk har nordmenn hørt i over 50 år - og vi ser resultatet. Dette er en risikosport å satse på kumelk som hovedkilde til jod.

Staten bør avvikle meieri- og kjøttindustriens pr-organ

Slike kostholdsmyter fra meieribransjens pr-selskap er farlig for folkehelsen. Mens staten jobber for å redusere inntaket av mettet fett, fett som meieriprodukter og rødt kjøttprodukter er hovedkilder til i norsk kosthold, så brukes meieriindustriens pr-selskap omtrent 31 millioner kroner per år (2015) på generisk reklame av meieriprodukter. Heldigvis har både Høyre- og FrP-regjeringen, MDG og Venstre foreslått allerede å avvikle opplysningskontorene for melk og for egg og kjøtt. Hvis stortinget vil støtte regjeringen, er det et stort bidrag til bedre folkehelse. Å fjerne påvirkningen på forbrukere, som utøves av meieriindustrien og styres av staten, vil gjøre det lettere for å spise sunnere og forebygge sykdommer som tar flest liv for tidlig, reduserer livskvalitet og påfører samfunnet store utgifter.

La nordmenn drikke havremelk!

Havremelk er bra for både voksne og barn, og erstatter fint melk fra kuer. Kumelk er i utgangspunktet en helt unødvendig matvare, som bidrar til unødvendig store mengder mettet fett, klimagasser og som legger beslag på unødvendig store dyrkbare jordarealer. Jeg har derfor et innlegg i Dagsavisen, publisert 1.11.2017

Les mer om bærekraftig matproduksjon her

Samtidig som mesteparten av verdens befolkning ikke tåler melkesukker og derfor ikke drikker kumelk, er nordmenn overbevist om at mennesker, spesielt små barn, må drikke kumelk. Heldigvis drikker stadig flere nordmenn mindre kumelk, og havremelk, fra Sverige, er blitt populær. Å spise havre opp direkte istedenfor å la den gå veien om kuas kropp er både bra for helsen, miljøet og bærekraftig jordbruk, samtidig som den gir nok næring. Havremelk er bra for både voksne og barn, og kan fint erstatte melk fra kuer. Kanskje norske melkeprodusenter, Tine og andre, vil lage norsk havremelk?

Helse og ernæring

Selv om små barn sjelden lider av livsstilssykdommer, er det en fordel å lære å drikke havremelk som barn. Sunne matvaner dannes i barndommen. I motsetning til kumelk inneholder havre flere sunne plantestoffer, er fri for mettet fett og kan ha en gunstig effekt ved behandling av diabetes og redusere kolesterolet.

Havremelk kan fint erstatte kumelk, både for voksne og barn. På samme måte som kalsium, jod og vitamin B12 er tilsatt maten til kyrne, det såkalte kraftfôret, sammen med mange andre næringsstoffer, blir disse tilsatt i havremelk. Hvis man i tillegg tilsetter minimale mengder norsk tang og tare i havremelk, kan havremelk bli en god jodkilde. Selv om det er mindre protein i havremelk enn i kumelk, er det ikke et problem å få protein fra annen mat. Drikker små barn seg mette på kumelken, som inneholder mye protein, nekter de å spise middagsmat.

Havremelk kan bli en sunn drikke for dem som får magetrøbbel av å drikke kumelk. Nye undersøkelser viser at dette gjelder omtrent 12 % av den som bor i Norge. Dette kan forklares ut fra det faktumet at ti prosent av Norges befolkning har en ikke-vestlig bakgrunn, og at mesteparten av verdens befolkning ikke tåler melkesukker, av genetiske årsaker.

Matnyttig jodbruk

Selv om havre er det sunneste og mest næringsrike norske kornet (for dem som ønsker det – helt glutenfritt,) som vokser fint i norsk klima, blir havre brukt på en lite rasjonell måte – hovedsakelig til å fôre husdyr. Ingen husdyr, heller ikke kuer, kan produsere mer næring i form av spiselig mat enn det de selv forbruker. Det å spise eller drikke havre direkte er derfor en mye mer matnyttig bruk av norsk dyrkbar jord enn det å fôre kuer med havre.

Reklame av havremelk istedenfor kumelk

Opplysningskontoret for brød og korn skriver at i dag brukes ca. 90 prosent norsk havre til å lage kraftfôr, mens kun mindre enn 2 prosent brukes til matproduksjon. «Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker», skriver opplysningskontoret videre.

Det er dog ikke forbrukerne, men politikere som er årsaken til at det i dag forbrukes mye mer kumelk enn havre. Staten pålegger norske bønder, gjennom omsetningsloven, å samle penger som vil brukes på generisk reklame av meieriprodukter gjennom markedsføringsorganet melk.no (Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter). Det samles omtrent 31 millioner kroner per år til dette formålet. Isteden kan staten sørge for at like mye penger brukes til å framsnakke havremelk, for å påvirke etterspørselen. Tine SA skriver for eksempel følgende om skolemelkordningen i et dokument til staten at «Hovedformålet med ordningen er at den skal bidra til å etablere en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere». Hvorfor ikke etablere en like positiv holdning til havremelk?

I dag er tiden overmoden for norsk havremelk. Navnet på Tines skolemelkordning er nå blitt endret fra «skolemelk» til «skolelyst», og nå er det både frukt og grønnsaksprodukter, i tillegg til kumelk, i ordningen. Å drikke mer havremelk og mindre kumelk, både for voksne, små og større barn, vil være et godt bidrag både til verdens matfat og egen helse helse.

 

Melk, jod og kreft i prostata: Meieriprodukter er ikke trygge

Innlegget er publisert i Dagens medisin 10.september 2017 - både papir og nett https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/09/10/melk-jod-og-kreft-i-prostata/

MYNDIGHETENE VURDERER nå å iverksette flere tiltak fordi halvparten av norske gravide får i seg faretruende lite jod. Det beste og viktigste tiltaket er, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) og Ernæringsrådet, å tilsette mer jod i både bordsalt og salt som brukes av matprodusentene. Likevel vurderer staten å fremme kumelk som kilde til jod, ved å gi spesifikke råd om hvor mye melk man bør drikke daglig – til tross for at melk kan øke risiko for å få kreft i prostata og for et mer aggressivt kreftforløp.

Jod er et stoff som er viktig for normal utvikling av hjernen hos fosteret og for stoffskiftet, men som er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking. Ettersom jordsmonnet i mange land, også i Norden, er fattig på jod, har WHO i flere tiår anbefalt tilstrekkelig jodisering av salt.

Internasjonalt, blant annet i Sverige, er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod, mot kumelk i Norge fordi jod kunstig tilsettes maten til kyrne. Mer enn halvparten av norske gravide klarer ikke å drikke nok melk for å dekke sitt jod-behov.

KREFTRISIKO. Oppsummert forskning viser at melk kan øke risiko for å få kreft i prostata – og utvikle en mer aggressiv kreft og dø tidligere. Forfatterne til en oversiktsartikkel som er publisert juni i år i World Journal of Urology har sett på hvordan ulike livsstilsfaktorer påvirker kreft i prostata. En metastudie fra 2014 viser for eksempel at kreftrisikoen øker med hvert glass melk.

Nasjonalt råd for ernæring påpekte dette allerede i 2011: «Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene». Også Harvard University anbefaler å begrense inntaket av melkeprodukter.

VET IKKE NOK. De bakenforliggende mekanismene for hvorfor melk øker kreftrisikoen, er ikke endelig avklart. Verdens Kreftforskningsfond (WCRF) har nylig gjennomgått 172 studier og sett på stoffet IGF som mulig årsak til prostatakreft, med justering av resultatene for genetiske faktorer.

Konklusjonen er at det er vanskelig å si hvor mye melk det er trygt å drikke.

MER JOD, MINDRE SALT. Hele 75 prosent av saltet i kosten kommer med ferdigvarer som for eksempel brød og kjøttprodukter, og derfor behøver man ikke å spise mer salt for å få i seg nok jod. Jod-mengden i norsk salt kan øke betydelig, i takt med at vi spiser mindre salt. I dag er det ikke tilsatt jod i salt som brukes av matprodusentene.

Kreft i prostata, som er den vanligste kreftformen blant menn i Norge, fører til en del lidelse og helseutgifter. Jeg mener derfor at det er uansvarlig av myndighetene å gå imot blant annet sitt eget fagråd og fremme kumelk som jodkilde, når jodisering av salt trygt og enkelt kan sikre nok jod for alle. Til tross for at melkeindustrien er en viktig del av dagens fantasiløse distriktspolitikk, er det feil å utsette menn for kreftrisiko.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2017

Kilder:

1.        Nasjonalt råd for ernæring. Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», 2016 http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf           

2.       Brantsæter et al. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients. 2013 Feb 6;5(2):424-40. doi:10.3390/nu5020424. PubMed PMID: 23389302; PubMed Central PMCID: PMC3635203.   http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23389302

3.        Aune et al. Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. American Journal of Clinical Nutrition. First published ahead of print November 19, 2014 as doi: 10.3945/ajcn.113.067157. http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html

4.       Lu et al. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91. URL: http://nutritionj.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12937-016-0210-9

5.        Peisch, Sam F. et al. “Prostate Cancer Progression and Mortality: A Review of Diet and Lifestyle Factors.” World journal of urology 35.6 (2017): 867–874. PMC

6.        Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016
Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.

7.       Nasjonalt råd for ernæring, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, 2011, blant annet side 308. URL: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

8.        Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > Calcium and Milk: What’s Best for Your Bones and Health? http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

9.       Harvard T.H. Chan School of Public Health. Drinks to Consume in Moderation https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/healthy-drinks/drinks-to-consume-in-moderation/

10.       World Cancer Research Fund International. Milk and prostate cancer – how are they linked? http://www.wcrf.org/int/blog/articles/2017/05/milk-and-prostate-cancer-how-are-they-linked

 

Hvorfor lyver NMBU-professor Harstad om gress og kjøtt?

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU har utmerket seg ved at flere professorer har ved flere anledninger kommet med pseudovitenskapelige påstander om vegetarisk kosthold, kjøttproduksjon og bruk av beite- og matressurser. Denne ganger er det Odd Magne Harstad som skrev et innlegg i Aftenposten, med påstander som jeg ville kalt for direkte løgn, om hvor smart og effektivt det er å produsere kjøtt i Norge. Jeg har derfor skrevet et innlegg som er publisert i Vårt Land, papirutgave 6/10-2017. Hele innlegget er lagt ut på verdidebatt.no her

Flere enn meg reagerte heldigvis på mytespredningen fra NMBU-professoren Harstad. Arne Grønlund, agronom og forsker ved NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, jordkvalitet og klima, som i mange år har forsket på matproduksjon og utslipp fra klimagasser ved ulike typer jordbruk, og er forfatter av mange rapporter til staten, blant annet Miljødirektoratet (bl.a. Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak, 2017 og Økt matproduksjon på norske arealer), kalte Harstad sine påstander for misvisende. Han sier i Aftenposten 6/10-2017 at produksjon av drøvtyggerkjøtt er en ganske beskjeden bidrag til norsk matproduksjon:

“Den totale kjøttproduksjonen utgjør riktignok ca 30 prosent av matproduksjonen, men kjøtt fra drøvtyggere (storfe og sau), som kan utnytte gress, utgjør bare ca 8 prosent av matproduksjonen. Disse dyrene spiser slett ikke bare fôr som dyrkes på arealer hvor det bare kan dyrkes gress. En betydelig del av fôrrasjonen deres består av kraftfôr, og en del av gresset de fôres med blir produsert i konkurranse med korn og andre matvekster.

Beitedyr har i lange tider vært en viktig matressurs i Norge. Men spesialisert kjøttfe som for eksempel Limousin og Hereford har ingen lange tradisjoner i norsk jordbruk. Disse dyrene bidrar med bare litt over en prosent av matproduksjonen i jordbruket, men så mye som 14 prosent av jordbrukets klimagassutslipp.
— Arne Grønlund, agronom og forsker, NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser. Jordkvalitet og klima.

Nedenfor er mitt tilsvar i Vårt Land, publisert, forkortet, i papirutgaven 6/10-2017

Nyheten om at bispedømmerådet i Borg vil servere mindre kjøtt og mer vegetarmat på sine møter har skapt debatt, selv om dette er et tiltak som både gagner miljøet, folkehelse og bidrar til rettferdig matfordeling i verden.

Odd Magne Harstad, professor fra NMBU og Ola Flaten, landbruksforsker og sauebonde, kritiserer derimot bispedømmerådet. De påstår, blant annet i et innlegg i Aftenposten (2/10), at beitedyr «verner skapeverket» og at norsk kjøtt i hovedsak er "produsert på fôr fra arealer som egner seg best til å dyrke fôr". Påstanden stemmer ikke overens med tall fra SSB, Landbruksdirektoratet eller regjeringen. Selv om "hovedsakelig"-begrepet ikke er helt presist, er måten det brukes på her direkte misvisende. 

Les også: Helsefordeler ved et mer plantebasert kosthold

Norske husdyr spiser både gress og kraftfôr. Kraftfôret utgjør for eksempel omtrent en tredjedel av fôrrasjonen til norske kuer, og nesten 100 % av fôrrasjonen til griser og kyllinger. Norske drøvtyggere spiser like store mengder kraftfôr som kyllinger og griser tilsammen, ifølge Landbruksdirektoratet. I tillegg til at de beste norske korndyrkningsarealene sløses bort til å lage kraftfôr, importeres det mye korn, mais og raps, samt 200 000 tonn soya per år fra Brasil, til Norge, til dette formålet.

I tillegg til kraftfôr spiser kuer og sauer riktig nok en del gress. Beitesongen i Norge er kort, maksimalt fire måneder i året, derfor må hovedparten av gresset dyrkes og høstes med traktor. Til tross for at hele 30 prosent av norsk dyrket jord er, ifølge regjeringen, egnet til å produsere korn som kan spises av mennesker, brukes bare 10 prosent av dyrket jord til å direkte dyrke maten til mennesker, mens hele 90 prosent brukes til å dyrke maten til husdyrene.

Mange jorder som brukes til å dyrke gress kan isteden brukes til å dyrke kål, poteter, gulrøtter og andre frilandsgrønnsaker, samt frukt og bær, noe som kan spises av mennesker direkte. Plantekost er en mye mer effektiv måte å bruke jord på, fordi plantekost gir mer mat per dyrket areal, målt både i protein og kalorier, enn kjøttproduksjon.

Flaten og Harstad snakker om norske kyr, sauer og geiter i samme åndedrag som de snakker om artsmangfoldet og truede arter. Artsmangfoldet blir neppe større når regnskogen i Brasil hugges vekk for å dyrke soya til norske kuer. I motsetning til arter i regnskogen, står horske drøvtyggere heller ikke på den røde listen.

Det er ikke første gang NMBU-forskere bruker sine titler for å spre myter. Jeg har vanskelig for å tro at Harstad, som er en husdyrekspert og professor, ikke vet hvor fôret til drøvtyggerne kommer fra. Vi må i alle fall kunne kreve av en professor, når han henvender seg til en biskop og viser slik rørende omsorg for skaperverket, at han ikke bryter det åttende bud: Du skal ikke lyve.

 

Tanja Kalchenko, lege

leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)


Kilder

Landbruksdirektoratet https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

http://brodogkorn.no/fakta/havre/

Rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, side 59 i http://agrianalyse.no/file=3347 

Regjeringen https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/  "Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg."

Rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak» http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatiltak-i-jordbruk-og-matsektoren-Kostnadsanalyse-av-fem-tiltak/  , utarbeidet av NIBIO på bestilling av Miljødirektoratet

http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/10/mindre-kjottforbruk-vil-gi-gevinst-helse-og-klima

http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket

Sitat ved seniorforsker ved NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, jordkvalitet og klima, i abcnyheter.no

“– Nina Jensen sa at biff gir 50 ganger så stort klimagassutslipp som vegetabilsk kost, og det stemmer med norske forhold, sa Grønlund som mener det ikke vil være noe problem å klimamerke ulike norske matvarer.

Grønlunds hovedbudskap var at vi i Norge kan øke matproduksjonen og redusere klimagassutslippene, samtidig som man oppnår helsefordeler.

– Nøkkelen er å øke produksjon av vegetabilske produkter og redusere produksjon av kjøtt fra drøvtyggere. Man kan gjerne redusere produksjon av andre animalske produkter, men det gir mindre effekt, sa Grønlund.”
— Arne Grønlund, abcnyheter.no 7. mars 2017

 

 

Klimagasser fra norsk landbruk. Kraftfôrmøtet 2017. Arne Grønlund http://docplayer.me/52655710-Klimagasser-fra-norsk-landbruk.html

44 % av ammekuproduksjonforegår i korndyrkingsområdene på Østlandet og i Trøndelag (tilskuddssone1, 3 og 4)
En betydelig del må antas å skje på jord eget til korndyrking
Dyrking av korn til kraftfôr til svin gir ca 5 ganger så mye mat per dekar enn gras til ammekyr
Omlegging fra ammekyr til korn i kornområdene vil gi mer mat
Det brukes om lag like mye kraftfôr per kg kjøtt til ammekyr som til svin
— Klimagasser fra norsk landbruk, Kraftfôrmøtet 2017, Arne Grønlund, NIBIO