Økt interesse for plantekost etter svineskandalen - ny bok om plantebasert kosthold kommer snart!

Som lege på sykehus ser jeg mange pasienter hver dag. Det er mye lidelse, smerte og altfor mange mennesker som dør altfor unge. Jeg vet at mye av dette kan forebygges med riktig livsstil, blant annet med et riktig, mer plantebasert kosthold. Problemet er at når pasientene mine kommer til meg, da er det som hovedregel for sent. Jeg ser altså mye lidelse, vet at mye kunne blitt gjort for å forebygge og unngå sykdommen, men i min rolle som overlege på et universitetssykehus så kan ikke gjøre noenting! Jeg føler meg så maktesløs, og jeg er så frustrert over hvor meningsløs all denne lidelsen er! Usunt kosthold påfører omtrent like mye skade som tobakkrøyk - dette er godt dokumentert, blant annet av Folkehelseinstituttet og WHOs Global Burden of Disease. Samtidig som reklame og markedsføring av tobakk er strengt innskrenket, så får matindustrien fritt frem til å påvirke nordmenn til å spise mer av alle typer usunn mat. (Flere kilder kan du finne på denne bloggen og på hepla.no)

Ikke nok med det! Samtidig som Helsedirektoratet sier at nordmenn bør spise mindre rødt kjøtt, mindre bearbeidet kjøtt, smør og ost, og mindre av mettet fett (hovedilden til mettet fett i norsk kosthold er nettopp melk og meieriprodukter), så har staten en egen lov - omsetningsloven, som pålegger bønder til å drive generisk reklame for kjøtt og meieriprodukter. Og enda mer enn det, hvert år bevilger våre feige politikere mange miliarder kroner i subsidier til å produsere rødt kjøtt og (fete) meieriprodukter. Fordi velgernes stemmer er viktigere enn menneskeliv, død, lidelse og våre skattepenger.

Dette var så frustrerende og provoserende, at jeg bestemte meg for å drive med opplysning om hvordan spise sunnere og hvordan forebygge sykdom med smartere kosthold, og ikke minst med opplysning hvordan matindustrien, staten og landbrukspolitikken bidrar til å skade folkehelsen. Jeg har selv spist hovedsakelig plantebasert i mange år, selvfølgelig, og jeg vet at verken kjøtt, melk eller egg er viktige for å holde seg frisk og fungere optimalt. Både kalsium, jod og jern, uten å snakke om protein, finnes det mer enn nok av i plantebasert kost. Jeg tar tilskudd av vitamin B12 i perioder - dette er mye bedre, billigere, tryggere og sunnere enn å helle i seg en liter kumelk om dagen.

Som vi skrev allerede i januar, så er vi, Nina C. Johansen og meg, Tanja Kalchenko, i Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla) aktuelle med boken “Plantebasert kosthold” på Frisk forlag som gis ut snart. Og vi vet at en slik bok trengs - både for folk flest, leger, ernæringsfysiologer og annet helsepersonell, og ikke minst for politikere! Såkalte NCD-sykdommer, eller ikke-smittsomme sykdommer som hjerneslag, hjerteinfarkt, overvekt, fedme, diabetes type to og flere typer kreft tar flest liv for tidlig, ødelegger livskvalitet og ikke minst påfører samfunnet enorme pengeutgifter - penger som isteden kunne bli brukt til andre formål.

Interessen for plantebasert er stadig økende, og etter NRK dokumentaren om forholdene på norske grisefarmer, som kom forrige uke, er det enda flere nordmenn som etterspør kunnskapen om hvordan sette sammen et kosthold uten kjøtt.

Tanja Kalchenko jobber som overlege og Nina C.Johansen har mastergrad i samfunnsernæring. Gjennom sitt mangeårige engasjement i HePla og samarbeid med flere av HePa sine vitenskapelige rådgivere har de tilegnet seg en god del kompetanse og kunnskap om plantebaserte kosthold. Nå vil de dele denne verdifulle kunnskapen og hjelpe flere nordmenn med å spise grønnere og sunnere - uansett hva årsaken er, enten det er dyreetikk, miljøet, utseende, idrett eller helse.

Her på Frisk forlag kan du forhåndsbestille boken! NB: bruk rabattkoden “gladegriser” fram til mandag 1. juli for å få 100 kroner i rabatt.

Hva er plantebaserte kosthold?

Plantebserte kosthold er kosthold som består av belgvekster, fullkorn, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner, og er enten uten mat fra dyreriket (kjøtt, egg, meieriprodukter eller fisk) eller med betydelig mindre mengder av disse matvarene enn det er i et gjennomsnittlig norsk kosthold.

Kan løse vår tids største helseutfordring

Det finnes god dokumentasjon på at slike kosthold kan løse vår tids største utfordringer, spesielt helseutfordringer. Sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, fedme og flere typer kreft tar unødvendig mange liv for tidlig, ødelegger livskvalitet og påfører samfunnet milliardutgifter.

Boken gir både teoretisk og praktisk kunnskap og enkle oppskrifter med norske råvarer - i samarbeid med Mari Hult i Vegetarbloggen.no!

Boken vil gi kvalitetssikret informasjon om hvordan man kan sette sammen et sunt og næringsrikt kosthold uten kjøtt, melk, fisk og egg, eller med små mengder av disse matvarene, og at det skal bli overkommelig å spise plantebasert for alle som ønsker det, sier Kalchenko og Johansen.

-Vi viser til en god del vitenskapelig dokumentasjon, uttalelser fra myndigheter og verdens største organisasjoner innen helse og ernæring.

-Vi gir grunnleggende innføring om kosthold, og råd om tilpasning til ulike grupper som barn, ungdom, gravide og eldre.

-I tillegg har vi fått Mari Hult, som står bak vegetarbloggen.no og de veganske kokebøkene «Sykt godt» og «Sykt enkelt», til å sette sammen enkle og gode oppskrifter.

-Vi vil vise at alle kan lage mat basert på planter, at det er minst like godt som retter med kjøtt og fisk, og at alt hovedsakelig kan lages med norske råvarer!

Bidrag til en reportasje i DNs D2 om norske og utenlandske idrettsutøvere som spiser plantebasert

Høsten 2018 var det flere reportasjer om grønnere kostholdstyper i norske medier, og jeg var intervjuet i flere av dem. Her er en reportasje i DNs D2 (Dagens Næringsliv sitt helgemagasin) (bak betalingsmur)

“Nå kaster atletene seg over vegan-trenden

Alpinist Bjørnar Neteland spiser kun plantekost – det samme gjør ultraløperen Mari Mauland og styrkeløfteren Patrik Baboumian. Er tiden da atleter gnafset i seg kylling, drakk rå eggeplommer og kylte nedpå melk på hell?”

I reportasjen viste jeg til oppsummering om vgetarisk kosthold utført av verdens største organisasjon for fagpersonell innen ernæring:

“– Hvis man fortsetter å spise like mye egg og meieriprodukter som før, vil disse fortsatt fortrenge sunn plantemat, sier Tanja Kalchenko, som er overlege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold.

– Nordmenn flest spiser altfor mye kjøtt og meieriprodukter.

Kalchenko viser til en uttalelse fra USAs største organisasjon for ernæringsfysiologer, Acadamy of Nutrition and Dietetics, som er tydelig på at et vegansk kosthold passer for alle, også atleter – i tillegg til at det er helsefremmende. Man må bare spise variert, forteller Kalchenko, få i seg fullkorn, bønner, linser, erter, soya, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer – og ta noen tilskudd. Men tilskudd, som D-vitamin, er det mange som må ta også blant dem som spiser blandet kost, presiserer hun.

Den siste tiden har Kalchenko opplevd at idrettsfolk tar kontakt med henne for å få råd – om så mangt innen vegansk kosthold.

– Flere idrettsutøvere spør om hva de skal gjøre med luft i magen, sier hun. Da forteller legen at det for eksempel er lurt å bløtlegge bønner og linser før man koker dem.”

Intervju i VG: 10 råd til et sunt og bærekraftig kosthold

Høsten 2018 kom en stor studie i Nature, om et bærekraftig kosthold. Studien er omtalt flere steder, blant annet i The Guardian, BBC og en nettside til Nuffield Department of Population Health (en Oxford avdeling)
Konklusjonene i studien er at et mer plantebasert kosthold er det kostholdet som gir mest mat og næring til verden.

Jeg er så stolt - VG har bedt meg om å kommentere denne artikkelen! Jeg bidro dermed til denne saken i VG+ Slik legger du om til et mer bærekraftig og sunt kosthold

Jeg kom med ti råd til et grønnere, sunnere og mer bærekraftig kosthold (noe forkortet):

Grønnsaker, belgvekster, fullkornsprodukter, frukt, bær, nøtter og frø danner basis i et sunt og bærekraftig plantebasert kosthold, og det er ok med små mengder mat fra dyr, gjerne fisk som makrell, sei og sild fremfor kjøtt.

Erstatt kjøtt med belgvekster - bønner, erter og linser – helt eller delvis, og bruk dem som middagsmat og pålegg: Spe ut eller erstatt kjøttdeig med moste bønner, erter eller linser når du lager taco, wraps og gryter.

Spis mer havre, spesielt til frokost. Av havre kan man lage grøt i mange varianter, musli, kjeks, supper og smoothy, samt bake brød.

Velg havremelk, havrefløte, havreis og andre havrebaserte meierierstatninger fremfor kumelk og ekte meieriprodukter. Havre vokser spesielt godt i Norge og Norden ellers, og det blir i størrelsesorden ti ganger mindre klimagassutslipp fra produksjon av havremelk enn av kumelk, målt per kalori.

Også bygg er spesielt sunn type korn som er rik på fiber og betaglukaner - sunne plantestoffer som er bra for kolesterolet. Bruk bygg på samme måte som ris. Forskning viser at fullkorn kan forebygge livsstilssykdommer og noen typer kreft.

Spis mer av alle typer kål, spesielt hodekål, både i salat, supper og gryter, kokt, stekt eller bakt. Hodekål er spesielt lurt å bruke om vinteren, den kan snittes fint, gjerne med spesialkniv, og brukes som basis i salater, istedenfor salatblader.

Spis mer av sunne norske rotgrønnsaker – rødbeter, kålrot, gulrøtter, selleri, persille og neper. Disse er rike på sunne, sakte karbohydrater, fiber, vitaminer, mineraler og mange helsefremmende plantestoffer, spesielt kalium som blant annet er bra for blodtrykket.

Poteter er sunt, spesielt bakt eller kokt, og avkjølt til romtemperatur, med god olje- og eddikdressing - dette gir et mer stabilt blodsukker og danner godt vekstmiljø for sunne bakterier i tarmen. Så lenge du ikke har diabetes, må du ikke ta forbehold.

Spis gjerne litt soya som en del av både sunt og bærekraftig kosthold. Mesteparten soya som dyrkes i verden går til husdyrfôr, derfor er det mye mer miljøvennlig og bærekraftig å spise soya direkte enn å la den gå gjennom dyrekropp.

Importert er ikke nødvendigvis mindre miljøvennlig enn norsk. Linser, soya og tomater er sunne og næringsrike råvarer som vokser godt i Sør Europa. Traansport av disse med båt fra Spania er neppe verre enn transport av kjøtt med lastebil fra Nord Norge, spesielt hvis dyret var fôret med soya fra Brasil.

Jeg viste blant annet til disse rapportene

NIBIO: «Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge» «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» .

Forsker ved Nordlandsforskning Bjørn Vidar Vangelsten leverte nylig en mastergradoppgave som konkluderer med at overgang til større forbruk og produksjon av norsk planteksot vil gjøre Norge mer selvforsynt.

Nordisk ministerråd konkluderer i en rapport fra 2017 «Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics».

I 2019 kom en av vår tids største oppsummeringer om kosthold, helse og bærekraftig matproduksjon - EAT-Lancet-rapporten, Food in the Anthropocene: the EAT–Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems, ledet av en av verdens mest anerkjente og publiserte forskere innen kosthold og folkehelse, Walter C. Willett ved Harvard University. Konklusjonen er omtrent den samme.

Eat-Lancett-rapporten og Canadas nye kostråd er klare: Verken kjøtt eller meieri er viktig å ha i kosten

EAT-Lancett rapporten, publisert av verdens ledende forskere og publisert i ett av verdens største vitenskapelige tidsskrifter, regner ikke lenger melkeprodukter som en nødvendig del av kostholdet. Spiser man meieriprodukter, anbefaler rapporten å begrense disse til maksimalt en eller to porsjoner daglig. Ida Berg Hauge, direktør i meieriindustriens pr-organ melk.no, eller Opplysningskontoret for meieriprodukter, nevner ikke dette når hun framsnakker melk i sitt innlegg i mange norske medier.

Heller ikke Canadas nye offentlige kostråd betrakter meieriprodukter som en nødvendig del av kostholdet. Meieriprodukter kan eventuelt inngå i kosten som en proteinkilde, samtidig som proteinkilder fra planteriket, som belgvekster, bør foretrekkes.

I norsk kosthold er kumelka hovedkilden til mettet fett, noe 80 % nordmenn spiser for mye av. Helsedirketoratets Fettrapport beskriver dette som et stort folkehelseproblem.

Vitaminene i kumelka som Berg Hauge skryter av, er kunstig tilsatt fôret til kyrne. Isteden kan alle disse tilsettes direkte i for eksempel havremelk, slik produsenter av plantemelk i andre land gjør allerede. Det dyrkes mye havre i Norge, men 90 % av norsk havre går dessverre til å lage husdyrfôr. Ved å drikke havremelk istedenfor kumelk kan nordmenn få både sunnere og mer bærekraftig kosthold.

Kumelk er heller ikke så bærekraftig som meieriindustriens talskvinne forteller. Produksjon av kumelk og storfekjøtt gir høyt utslipp av klimagasser og legger beslag på verdifulle matressurser. Selv om det er mye utmark i Norge, kan kuer bare beite om sommeren. Det kuene spiser mesteparten av året kommer ikke fra beite men fra dyrket jord, både i Norge og i utlandet. Næringsrike råvarer som soya, mais, raps og korn, noe som går til å lage kraftfôr av, kunne med stor fordel blitt spist av mennesker direkte.

Flere rapporter, både fra NIBIO, Nordisk Ministerråd,  Agrianalyse og Universitet Nord, viser samtidig at Norge har gode naturgitte ressurser til å dyrke mindre husdyrfôr og mer  plantekost for mennesker, og at en slik omlegging kan gi mer mat og bedre selvforsyning.

Tanja Kalchenko, lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold

Innlegget er publisert i Klassekampen januar 2019

 

Kilder:

EAT-Lancett rapporten https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf

Canadas nye kostråd https://food-guide.canada.ca/en/   omtalt også her https://nationalpost.com/health/health-canada-new-food-guide-2019

Fettrapporten https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget

«I dag går imidlertid over 90 prosent av norsk havre til dyrefôr, først og fremst som ingrediens i kraftfôr. Under 2 prosent av norsk havre går til matproduksjon.» https://brodogkorn.no/fakta/havre/

Potensial ved havre, en finsk produsent lager havrekjøtt https://goldandgreenfoods.com/

Agrianalyse. Økt matproduksjon på norske arealer https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799 viser at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Samtidig viser tall fra LMD/regjeringen.no at 90 % norsk dyrket jord brukes til å dyrke husdyrfôr, og derav to tredjedeler av de beste norske matkornarealene Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Det at man kan produsere mer mat i Norge totalt hvis man legger om til plantebasert, er bl.a. utredet i masteroppgaven fra Universitet Nord ved agroøkolog Bjørn Vidar Vangelstein, og dette er omtalt i forskning.no https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning

Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

Drikk heller norsk havremelk enn ku-melk!

Direktør for meieriindustriens pr- og markedsføringsorgan melk.no, eller det såkalte opplysningskontoret for meieriprodukter, ilegger meg (i sitt tilsvar i flere aviser) meninger jeg ikke har, på en uredelig og kverulerende måte. Hun påstår at jeg «ikke ønsker at vi drikker norsk melk». Det er både feil og uredelig av melk.no. Det jeg ønsket å formidle, noe som er nytt, er at verken Canadas nye kostråd eller rapporten utgitt av EAT-Lancet komisjonen anser melk eller meieriprodukter som en nødvendig del av kostholdet. Og når det gjelder proteinrike matvarer, så anbefaler begge å velge proteinkilder fra planteriket fremfor fra dyreriket.

Det å drikke ku-melk er ikke det samme som at ku-melk eller andre meieriprodukter er en nødvendig del av kostholdet, eller at meieriprodukter bør foretrekkes som proteinkilde. 80 % nordmenn, inkludert barn, får i seg allerede for mye mettet fett. Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 skriver på side 21 at «Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold». Dette gjenga jeg i mitt innlegg, men Berg Hauge fremstiller det slik at jeg «går til angrep» eller kommer med «påstander som ikke stemmer».

Da jeg skriver at ku-melk er kilde til jod fordi maten til kyrne kunstig er beriket med jod, så er det ikke det samme, slik Berg Hauge påstår, at jeg mener at "tilsetting av næringsstoffer i fôr ikke er bra". Poenget mitt er at akkurat de samme næringsstoffene fint kan tilsettes direkte i havremelk og soyamelk, istedenfor å gå veien om kuas kropp. Dette er forresten noe selveste Tine SA nylig har gjort. Tine SA lanserte nylig norsk havremelk under merket Gryr, der både jod og kalsium er tilsatt direkte. Det er akkurat like mye jod og kalsium i havremelken Gryr som det er i norsk ku-melk. Enda flere havremelkprodukter fra Gryr kommer, og som lege ønsker jeg dem hjertelig velkommen!

Tanja Kalchenko, lege og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold

Kilde:

https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold

Slik får du i deg nok jod - intervju i Plusstid

Sammen med master i samfunnsernæring Nina Johansen er jeg intervjuet av Plusstid, Orkla sin nettsted for publikum. Plusstid hadde dette tema:

Får du i deg nok jod? Risikoen for å få i seg for lite jod øker i Norge. Et høyt nok inntak er spesielt viktig for ammende, gravide og de som ønsker å bli gravide. Barn trenger nok jod for å vokse normalt, utvikle sentralnervesystemet og hjernen.

Her er et par sitater:

“Lite bærekraftig å fokusere på melk og fisk

– Det er bred faglig enighet at vi må legge om til et mer plantebaserte kosthold for å møte verdens klima- og matforsyningsutfordringer. Animalske matvarer , spesielt kjøtt og meieriprodukter, er i økende grad ansett som et stort problem – både når det gjelder helse, ressursbruk og miljøbelastning, sier Johansen.

Hun understreker at det å kunstig berike maten til husdyrene med jod, for så å fremme husdyrprodukter som jodkilde, er en svært lite skånsom måte å sikre befolkningens jodinntaket på. Det er heller ikke i tråd med Verdens helseorganisasjons globale jodstrategi.

– I enkelte andre land, som for eksempel England, er plantemelk tilsatt jod. En slik løsning vurderes også i Norge. Dersom plantemelk berikes, vil det kunne være en reelt alternativ til kumelk, som mange ikke ønsker å drikke eller drikke mindre av. Dette er en god løsning, i tillegg til å øke jodkonsentrasjonen i salt som brukes av matindustrien.”

“Kalchenko forklarer at det pågår det en nytte-risikovurdering i Vitenskapskomiteen for mat og miljø. De vurderer om de skal øke tilsetningen av jod i salt, brød og andre matvarer. Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge, anbefales utsatte grupper å ta tilskudd.

– Vi må bare vente til myndighetene fikser saken og tilsetter tilstrekkelige mengder jod i norsk salt. WHO har ikke utarbeidet sin globale jodberikingsstrategi uten grunn. Det er gode grunner til hvorfor WHO råder kunstig beriking av salt, sier Kalchenko.”

“Tanja Kalchenko sier at vi har et enormt ubrukt potensial langs vår lange kystlinje. Vi har nærmest uendelig mye av jodrik tang og tare.

– Utfordringen ved å spise disse direkte, er at mengden jod er ganske stor og varierer fra art til art av tang eller tare. Dermed vet man ikke hvor mye man får i seg, sier legen.

Hun forklarer at matindustrien har muligheten til å standardisere mengden jod i tang, tare og matvarer som disse tilsettes i.

Men selv om tang og tare kan bli en viktig, bærekraftig jodkilde i fremtiden, trengs det mer forskning. Vi må blant annet kartlegge hvor mye jod de ulike tang- og tareartene faktisk inneholder, understreker Johansen.

Vær også oppmerksom på at jodinnholdet i tang- og taremel er såpass høyt at det kan føre til at du får i deg for mye jod. Bruker du dette, bør du derfor begrense mengdene.”

Vegansk kosthold og beinhelse - innlegg i Klassekampen

Mediedebatten om veganisme har eksplodert i det siste, og stadig flere nordmenn er interessert i å kutte ut eller ned på matvarer fra dyreriket. Selv om veganisme per definisjon velges ut fra dyreetiske hensyn, så har et lavere forbruk av mat fra dyr flere positive konsekvenser både for indivites helse, folkehelse, miljøet og bærekraftig fordeling av matressurser i verden. Det er per i dag bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegansk kosthold, med tilskudd av vitamin B12, passer i alle livets faser.

Dette innlegget er trykket i Klassekampen papir 20.11.2018, og er skrevet av meg o master i samfunnsernæring Nina Johansen.

Mange har kastet seg på debatten, og stadig stilles det spørsmål ved om et vegansk kosthold er helsemessig forsvarlig eller ikke. Den 15. november kastet også Klassekampen seg på, og publiserte en kort omtale av en studiesammenfatning om vegansk kosthold og risiko for benbrudd. Studien er et resultat av en analyse av 20 studier fra hele verden, med ulik kvalitet, og inkluderer studier helt tilbake fra 1990 tallet.

Når Klassekampens notisforfatter hevder at veganere og i litt mindre grad vegentarianere har større risiko for beinbrudd er dette en direkte misvisende gjengivelse og tolkning av denne studien. Klassekampens journalist unnlate nemlig å nevne at studien konkluderer at det kun var asiatiske menn over 50 år gamle som spiste vegansk som hadde høyere risiko for benbrudd.

Som forskerne selv understreker med stor tydelighet er det svært viktig å vurdere kostholdets kvalitet når man ser på forholdet mellom vegetarisk/vegansk kosthold og beinhelse. Klassekampens jounalist nevner ikke at det var det kun 1 av de 20 studiene som faktisk vurderte kvaliteten på kostholdet til studiedeltakerne. Og denne studien konkluderte med at hvis vegansk kosthold var riktig sammensatt, så hadde de som hadde vegansk kosthold akkurat samme risiko for benbrudd som kjøttspisere.

Resultater av denne studien kan altså ikke overføres verken til (VÅR?) tid eller sted. I Norge i dag har vi både nok mat, gode offentlige informasjonssider (blant annet Helsedirektoratets helsenorge.no) om hvordan sette sammen et sunt og næringsrikt vegansk kosthold og i tillegg kan man kjøpe plantemelk som inneholder like mye kalsium som kumelk, i alle matvarebutikker. Man kan lure om asiatiske menn over 50 hadde samme muligheter på 1990 tallet.

Vi vil likevel understreke at det er viktig å ha et sunt og variert kosthold også når man velger et vegansk kosthold. Et sunt vegansk kosthold bør inkludere belgvekster, grønnsaker, fullkorn, frukt, bær og sunne fettkilder som rapsolje, nøtter og kjerner. Kumelk kan fint erstattes med havremelk eller soyamelk. Plantemelk er som hovedregel beriket med kalsium, vitamin B12 og vitamin D, og inneholder akkurat like mye kalsium som kumelk- nettopp fordi plantemelk er ment til å være alternativ til kumelk.

Hvordan kan en så seriøs og miljøvennlig avis, som er interessert i folkets beste, og dermed i folkehelsens og miljøets beste, unnlate så viktige opplysninger? Det er bra å sette fokus på kostholdets effekt på helsen, men fremstillingen i Klassekampen er uheldig, fordi den kan skremme nordmenn fra å kutte ned på kjøtt og meieriprodukter, og spise grønnere, altså sunnere og mer miljøvennlig.

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, master i samfunnsernæring – Helsepersonell for plantebasert kosthold.

Her er noen sitater fra oppsummeringen Veganism, vegetarianism, bone mineral density, and fracture risk: a systematic review and meta-analysis :

«Asian participants (RR, 1.587; 95%CI, 1.354–1.861; P <0.001) had a significantly higher fracture risk; this effect was not significant in Caucasians (RR, 1.285; 95%CI, 0.996–1.658; P ¼ 0.054) (Figure 5c). The impact of vegetarianism or veganism in fracture rates was significant in men (RR, 1.392; 95%CI, 1.137–1.705; P ¼ 0.001) but not in women (RR, 1.183; 95%CI, 0.820–1.708).»

«Subgroup analysis showed that the effect of vegetarianism and veganism on fracture rates was only statistically significant for vegans, Asians, and men.»

«The effect of vegetarianism and veganism on BMD at the LS and FN was only statistically significant in the population aged >50 years.»

«In the relationship between vegetarian/vegan diets and bone health, it is important to consider the possible effect that overall dietary quality can have. Among the studies included in the present systematic review and meta-analysis, only 1 study considered overall dietary quality.38 In this study, diet quality was superior for individuals adhering to a vegan diet as compared with the other diet groups, and there were no differences in BMD among vegans, vegetarians, and omnivores, which suggests that a high-quality vegan/vegetarian diets would look similar to that of an omnivore in relation to bone Health.»

Når det gjelder benhelsen, konkluderer Academy of Nutrition and Dietetics:

«To achieve and maintain excellent bone health, vegetarians and vegans are well advised to meet the RDA for all nutrients, particularly calcium, vitamin D, vitamin B-12, and protein, and to consume generous servings of vegetables and fruits.»

Sladderspredning om vegansk kosthold i norske medier, med TV2 og iTromsø i spissen

Dette innlegget er postet i flere aviser, blant annet på nettet på Dagbladet.no

Det er for lengst bred faglig enighet om at vegansk kosthold er trygt og sunt både for store og små. Likevel kom flere norske medier nylig med saftige og selgende, dog uten dekning, overskrifter som antydet det motsatte. Kvinner som har valgt et vegansk kosthold ble dermed, helt uten belegg, beskyldt for å utsette sine barn for alvorlig helserisiko.

Er det å spre sladder og slike beskyldninger, og stigmatisere livssyn virkelig i tråd med presseetiske regler?

Det begynte med at TV 2 intervjuet både norske, danske og svenske leger. Legene var bekymret for at mangel på vitamin B12 hos barn er i dag mer utbredt enn det vi vet.

B12-mangel kan oppstå av mange ulike grunner, blant annet ved økt behov for vitaminet under graviditet og amming, og på grunn av redusert opptak i tarmen ved bruk av noen medisiner.

I dag møter helsevesenet svært sjeldent veganere med vitamin B12-mangel, og andel veganere er forsvinnende liten blant dem som får påvist B12-mangel. Veganere blir godt opplyst, av både Helsedirektoratet, helsevesenet og Vegansamfunnet, om at tilskudd av vitamin B12 er nødvendig hvis man har et vegansk kosthold.

I Danmark er det, oss bekjent, kun registrert to tilfeller av symptomgivende B12-mangel hos veganere i løpet av året. Til tross for det lagde avisen i Tromsø en saftig, men totalt ubegrunnet og hardt stigmatiserende overskrift. Enda verre er at NTB plukket opp overskriften uten å sjekke fakta, sitater eller om det i det hele tatt var belegg eller dekning for budskapet i overskriften. Det samme gjorde mange norske aviser som gladelig trykket saken.

Jeg har mailet til og påpekt faktafeilene hos både I Tromsø og NTB, uten å få respons, før hele lokalpressen plukket NTB-saken opp. Sladder har spredd seg videre til hele Norge, som en følge av disse faktafeilene.

Jeg håper derfor at alle mediene som spredte sladder og beskyldninger kommer med en unnskyldning.

Jod-tilskudd anbefales i retningslinjen for svangerskpsomsorgen

Helsedirektoratet må opplyse om tilskudd av jod – og sørge for at budskapet når frem. Jeg har et innlegg i Dagens Medisin 13.09.2018 her https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/09/13/direktoratet-ma-fa-frem-budskapet/

JEG ER ENIG med Øygunn Leite Kallevik i at staten bør rydde opp i norsk jodkrise. Det er feil at norske kvinner gis individuelt ansvar for å få i seg nok jod eller gis skyld i å ha feil kosthold. Det er imidlertid ikke nok at leger informerer om jod-tilskudd, noe jeg får inntrykk av at Leite Kallevik mener i sin kronikk i Dagens Medisin.

Slike forebyggende tiltak er det Helsedirektoratet som har ansvar for.

BUDSKAPET MÅ FREM! Kvinner kommer til lege når de allerede er gravide, mens det er viktig med jod-tilskudd før dette. Helsedirektoratet oppdaterte 6. juni retningslinjen for svangerskapsomsorgen og lanserte gode nettsider for publikum. Staten må også sørge for at budskapet når frem.

Det er vanskelig å få nok jod uten kunstig beriking fordi jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden, Norge inkludert. Myndigheter i Danmark, Sverige, Tyskland og mange andre land har i flere tiår fulgt Verdens helseorganisasjons universelle jod-strategi og beriket mat og salt med tilstrekkelige mengder jod. Mesteparten av saltinntaket kommer med ferdigmat som blant annet brød, og med jod-beriking er det derfor lett å sikre at hele befolkningen får nok jod.

FEIL STRATEGI. Norge har ikke fulgt WHOs jod-strategi, men har satset på kostråd i stedet. Selv om nordmenn har hørt rådet om å spise meierivarer og fisk i over 50 år, viser rapporten til Nasjonalt råd for ernæring at over 50 prosent norske kvinner har et faretruende lavt jodinntak. Dette blant annet fordi jod-innholdet i kumelk har variert betydelig, og fordi stadig flere ønsker, av mange ulike grunner, å spise mer plantebasert og kutte ned på inntaket av meieriprodukter. Norsk kostrådsstrategi har altså feilet.

I jod-rapporten står følgende: «Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under to år får tilstrekkelig jod (WHO 2007)».

RISIKOSPORT. Helsedirektoratet har nå oppdatert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen og lansert gode sider for publikum på helsenorge.no. Selv om behovet for jod-tilskudd nå fremheves på papiret, er Helsedirektoratet forsiktig med å snakke høyt om det. Selv om halvparten norske kvinner hadde skyld i jod-krisen fordi de ikke spiste akkurat slik staten ønsker, er det fortsatt statens ansvar å komme med realistiske råd og robuste løsninger.

Å fortsette å satse på kostråd, er en risikosport. Mens Vitenskapskomiteen for mat og miljø utreder hvor mye jod man kan tilsette i salt, brød og plantemelk, er det jod-tilskudd som gjelder nå.

Øvrige referanser:

1) Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen.  

2) Helsedirektoratet: Brosjyren Gode levevaner før og i svangerskapet.  

3) Vitenskapskomiteen for mat og miljø: Jodberiking – tilsetting av jod til salt.

Noen sitater og flere kilder

Harvard University fraråder mer enn en – to glass melk per dag:

"There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day. Drink milk in moderation and get your calcium from other sources."

«Milk is actually only one of many sources of calcium—dark leafy green vegetables and some types of legumes are among the other sources—and there are some important reasons why milk may not be the best source for everyone.»

Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > Calcium and Milk: What’s Best for Your Bones and Health? URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

«Calcium is important. But milk isn’t the only, or even best, source.» Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > What Should I Eat? > Calcium and Milk

URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-and-milk/

I jod-rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring står følgende:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under to år får tilstrekkelig jod (WHO 2007)».

Les mer her http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Folkehelseinstituttet viser til at over 50 prosent norske kvinner har et faretruende lavt jodinntak. Dette blant annet fordi jodinnholdet i kumelk har variert betydelig, og fordi stadig flere ønsker, av mange ulike grunner, å spise mer plantebasert og kutte ned på inntaket av meieriprodukter. Norsk kostrådsstrategi har altså feilet. Les mer her https://www.fhi.no/nyheter/2016/jodmangel-i-norge/

Helsedirektoratet ukritisk til helserisiko i sine melkeråd

Innlegget sto på trykk og nett på Dagbladet.no 13. juli. 18. juli redigerte helsenorge.no sine nettsider for publikum med kostråd om meieriprodukter, uten å vise til begrunnelse. https://www.dagbladet.no/kultur/meierireklame-er-helsefarlig/70010087

Meierireklame er helsefarlig

Direktør ved meieriindustriens pr-organ Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, Ida Berg Hauge, forsvarer bruken av meieriprodukter til tross for flere kjente helserisiko både ved melk og melkefett. Hun viser til statens kostholdsråd, men kostrådene tar ikke bare hensyn til helsen. Det er heller ikke sant at det anbefales tre magre meieriprodukter om dagen. Anbefalingen er opp til tre porsjoner meieriprodukter per dag totalt.

Som Nasjonalt råd for ernæring skriver i sitt grunnlag for kostrådene (side 302): «Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge.» Blir rådene for strenge, er det kun få som vil følge dem. Statens kostråd skal derfor balansere mellom sunnhet og det nordmenn flest er vant til å spise.

Matkultur og matvaner skapes ikke i vakuum, men blir til en stor grad påvirket av reklame og markedsføring, også generisk, noe opplysningskontoret for melk og meierieprodukter bruker 31 millioner kroner per år på. Statens kostråd kommer derfor etter, dessverre.

Verdens største kreftforskningsorganisasjon WCRF har i vår oppsummert hvordan kosthold påvirker risikoen for kreft i prostata. Her sier WCRF at oppsummert forskning foreslår at et høyere inntak av meieriprodukter kan øke risiko for kreft i prostata. Jeg vil derfor stille spørsmålstegn om generisk markedsføring og reklame av melk, der formålet altså er å øke melkeforbruket, er etisk akseptabel.

Som Harvard University sier, er kumelk verken den beste eller eneste måten å få i seg næringsstoffer på. Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk i det hele tatt.

Noen kilder:

Harvard fraråder mer enn en – to glass melk per dag

There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day. Drink milk in moderation and get your calcium from other sources.

«Milk is actually only one of many sources of calcium—dark leafy green vegetables and some types of legumes are among the other sources—and there are some important reasons why milk may not be the best source for everyone.»

Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > Calcium and Milk: What’s Best for Your Bones and Health?
URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

«Calcium is important. But milk isn’t the only, or even best, source.»

Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > What Should I Eat? > Calcium and Milk
URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-and-milk/

Andre meieriprodukter som f.eks. ost og kefir er også kilder til kalsium. Kalsiumberikede plantemelktyper som soya- og havremelk bidrar med samme mengder kalsium som kumelk.  Kalsium finnes i flere ulike matvarer, som for eksempel appelsiner, brokkoli, hodekål, sesamfrø, mandler, bønner, erter, pasta og annet – dog i mindre mengder/lavere konsentrasjoner enn det er i ku-melk eller kalsiumberiket plantemelk.
Den offentlige matvaretabellen.no viser innholdet av kalsium i ulike matvarer.

Melk er ikke noen pålitelig kilde til jod

Jod er et mineral det er vanskelig å få i seg uten kunstig berikelse. Internasjonalt er jodberiket salt hovedkilden til jod, og for eksempel i Sverige er det tilsatt ti ganger mer jod i jodberiket salt enn det er i Norge. I Danmark er jodberiking av salt obligatirosk, og det er også vanlig å berike brød med jod i Danmark. I norsk kosthold kommer ca 60 % jod fra meierivarer, og ca 20 % fra fisk.

Jordsmonnet er fattig på jod mange deler i verden, inkludert Europa. WHOs globale strategi for å forebygge jodmangel er derfor jodisering av salt og overvåkung av jodstatus i befolkningen. Helsefarlig lavt inntak av jod er påvist hos halvparten norske gravide kvinner. Norske myndigheter har så langt ikke fulgt WHOs anbefaling, men nå har Helsedirektoratet sett på saken og levert en anmodning til Mattilsynet om å se på det praktiske. Konkrete tidsperspektiver for eventuell igangssettelse er ikke kjent. Rapporten fra Ernæringsrådet, juni 2016, «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», gir en sterk anbefaling om å berike alt norsk matsalt med jod:

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». (…)

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)» (…)

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Helsemyndighetenes kunskapsgrunnlag for kostråd 2011 ga ikke kvantitative anbefalinger på inntak av meieriprodukter

«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»

Kilde: Nasjonalt råd for ernæring, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, 2011, side 308.
URL: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

Melk er kilde til jod fordi kraftfôret til kuene er kunstig beriket

Jod er et mineral det er vanskelig å få i seg uten kunstig berikelse.
Kumelk inneholder jod fordi kraftfôret til kuene er kunstig beriket med dette.
I andre land velger man å tilsette jod i salt i mye høyere doser enn i Norge. I Sverige er det ti ganger mer jod i jodberiket salt enn det er i Norge. I Danmark beriker man også brød med jod, og jodberiking av salt er obligatorisk.

Jodinnholdet i ku-melk har gått mye ned de siste årene

«Cirka 60 % av det daglige inntaket av jod er fra meieriprodukter på grunn av tilsetningen av jod i kraftfor. Jodinnholdet i melk er redusert de siste 10 årene og man prøver nå å finne årsaken til dette»

Kilde: Apotek1, Forsiden /Kost og ernaering/ Vitaminer og mineraler A til Å/ Jod /
URL: https://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer-mineraler/jod

Melk hemmer opptaket av jern

Melk reduserer absorbsjon av jern. Undersøkelser fra Helsedirektoratet viser at mange barn og unge i skolealder sliter med for lite jern.
Kilde: 1. Helsedirektoratet: Ernæring – lokalt folkehelsearbeid: Kunnskapsgrunnlag: Kostholdet i ulike befolkningsgrupper: Barn og unge i skolealder.
URL: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokalt-folkehelsearbeid/ernering-lokalt-folkehelsearbeid

2. Matportalen: Stemmer det at melk hindrer kroppens jernopptak?  URL http://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/naringsstoffer/stemmer_det_at_melk_hindrer_kroppens_jernopptak

Meieriprodukter og kreft i prostata

Meieriprodukter gir økt fare for prostatakreft

Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lettmelk man får i seg per dag, samt med 9% for hver 50 gram ost per dag.
Dette er resultater fra en ny studiesammenfatning. Studieforfatterne gransket 32 studier og utførte en studiesammenfatning (meta-analyse) som så på sammenheng mellom inntak av meieriprodukter, kalsium og risikoen for total prostatakreft (både avanserte/dødelige og ikke-avanserte prostatakrefttilfeller).
Kilde: Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat, Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. American Journal of Clinical Nutrition. First published ahead of print November 19, 2014 as doi: 10.3945/ajcn.113.067157.
URL: http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html

Melk øker risikoen for å dø av prostatakreft

Menn som konsumerer mer meieriprodukter har økt risiko for å dø av prostatakreft. Dette i henhold til en meta-analyse publisert i tidsskriftet Nutrition Journal. Forskerne samlet data fra 11 studier som omfattet mer enn 700 000 deltakere og evaluerte inntak av meieriprodukter og risikoen for å dø av kreft. Det ble funnet ut at de mannlige deltakerne som konsumerte mest melk hadde så mye som 50% økt risiko for å dø av prostatakreft sammenlignet med dem som konsumerte minst. Forskerne har mistanke om at det er animalsk fett og kalsium i melk som bidrar til økt risiko.

«However, whole milk intake in men contributed to elevated prostate cancer mortality risk significantly. Furthermore, a linear dose–response relationship existed between increase of whole milk intake and increase of prostate cancer mortality risk.»

Kilde: Lu W, Chen H, Niu Y, Wu H, Xia D, Wu Y. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91. URL: http://nutritionj.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12937-016-0210-

En oversiktsstudie over risikofaktorene for prostatakreft, Prostate cancer progression and mortality: a review of diet and lifestyle factors, Peisch med flere, 2016, konkluderer med følgende:

«Several studies have reported that high intakes of calcium (above the recommended dietary allowance of ~1000 mg/day) or dairy products are associated with increased risk of developing prostate cancer [49]. Data on post-diagnostic calcium and dairy intake are limited. However, among men diagnosed with non-metastatic prostate cancer in the PHS, men who consumed >1 serving/day of whole milk had a significantly increased risk of disease progression to fatal prostate cancer compared with men who drank <0.5 servings/day (HR 2.17, 95 % CI 1.34–3.51, P trend ≤0.001 [50]. Similar findings were reported in a similar cohort of men in the HPFS [51]. In contrast, consumption of low-fat dairy foods has not been consistently linked to adverse outcomes after a prostate cancer diagnosis, though data are limited [49, 51].»

Kilde: Peisch, Sam F. et al. “Prostate Cancer Progression and Mortality: A Review of Diet and Lifestyle Factors.” World journal of urology 35.6 (2017): 867–874. PMC.

Les også: Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016
Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.

IgF1 kan være en av forklaringene på hvorfor melk øker risiko for kreft

Mengdeanbefaling av melk er dessuten omdiskutert og støttes ikke av Helsedirektoratet. Det er ikke god nok dokumentasjon for å si hvor mye/lite melk det er trygt å drikke, altså hvor mye melk som kan inntas uten negative helseeffekter, noe blant annet en fersk oppsummering av 172 studier utført ved Verdens kreftforskningsfond (WCRF) påpeker.

Mettet fett gir mer aggressiv kreft i prostata

Forskerne fulgte 1854 pasienter med prostatakreft fra kohorten North Carolina-Louisiana PC Project, registrerte deres kostholdet og hvor aggressiv kreften var.

Det ble funnet at de som spiste mer mettet fett hadde 51% høyere risiko for en mer aggressiv kreft (Gleason> 7, PSA> 20 ng / ml, og stadium T3-T4). For menn som spiste lipidsenkende (kolesterolsenkende) medisiner (statiner) ble denne risikoøkningen bremset litt. Det ble også registrert en sammenheng mellom mengde kolesterol i kosten og mer aggressiv kreft.

Kilde: Allott EH, Arab L, Su LJ, Farnan L, Fontham ET, Mohler JL, Bensen JT, Steck SE. Saturated fat intake and prostate cancer aggressiveness: results from the population-based North Carolina-Louisiana Prostate Cancer Project. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2016 Sep 6. doi:10.1038/pcan.2016.39. URL: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27595916

Melk forebygger ikke beinbrudd

Kalsium er viktig for å forebygge benskjørhet, men ifølge blant annet Harvard School of Public Health, er melk verken den eneste eller beste kilden til kalsium.
Studien «Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies» viser en økt risiko for benbrudd og nesten fordoblet risiko for å dø for tidlig hos de personene som drakk mest melk i forhold til dem som drakk minst melk. I studien fulgte man 61 433 kvinner og 45 339 menn i ca. 20 og 11 år.

Kilder:

Karl Michaëlsson, professor1, Alicja Wolk, professor2, Sophie Langenskiöld, senior lecturer3, Samar Basu, professor3, Eva Warensjö Lemming, researcher14, Håkan Melhus, professor5, Liisa Byberg, associate professor1, Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies. British Medical Journal, 2014;349:g6015.
URL: http://www.bmj.com/content/349/bmj.g6015

Bolland MJ, Leung W, Tai V et al. Calcium intake and risk of fracture: systematic review.BMJ. 2015;351:h4580.

URL: http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4580

Tai V, Leung W, Grey A, et al. Calcium intake and bone mineral density: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2015;351:h4183.
URL: http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4183

 

 

Sunt at melkeindustriens påvirkningsmonopol blir utfordret

Stadig flere nordmenn drikker mindre melk, og melkesalget har gått mye ned de siste årene. Meieriindustrien ønsker trolig å bli like stor som før, og ser ut til å øke reklamepresset. Blant annet kommer markedsføringsorganet melk.no med en ny generisk reklamekampanje: Vanlig mat (underforstått også meieriprodukter) er bra nok.

Teksten sto på trykk og nett i Dagbladet

Blant annet klarte direktøren i melk.no Ida Berg Hauge til å snike inn budskapet til TV2 i et tv-innslag 16. juni. Budskapet var tildekket med bekymringer om at mange skolebarn har dårlig samvittighet over maten sin, fordi de blir påvirket av bloggere og andre «influensere» på nettet.

Meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i kosten og kan øke risiko for blant annet kreft i prostata og kviser.

Melk er heller ingen trygg kilde til det mye omtalte næringsstoffet jod, fordi over halvparten norske gravide klarer ikke å få i seg så mye melk som er nødvendig for å dekke jodbehovet. Derfor vil jeg som lege betvile budskapet om at melk er «bra nok».

Er det virkelig meieriindustriens pr-organ som skal kritisere bloggere for deres påvirkning? Nå heter det i tillegg melk.no, for å vise til at de også er (og påvirker) på nettet.

Meieriindustrien har trolig vært, helt siden 1936, den største «influenseren», nærmest monopol, om budskapet om nordmenn bør eller ikke bør innta meieriprodukter, og påvirket hele samfunnet, inkludert skolen og barna. Det er ikke rart at melk.no ikke liker konkurrentene.

Det er synd at barn blir bekymret over maten sin, men det at melkeindustriens påvirkningsmonopol blir utfordret er en bra utvikling. Jeg håper ikke at flere andre enn TV2 går inn i melk.no sin «vanlig-mat-er-bra-nok»-felle.

Noen kilder er her  

WCRF,    Prostate cancer.  How diet, nutrition and physical activity affect prostate cancer risk

"There is some evidence that:

https://www.wcrf.org/dietandcancer/prostate-cancer

https://www.tv2.no/a/9930125/

https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost

https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-barn

http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

https://www.vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/jodberikningtilsetningavjodtilsalt.4.fc28d8f161931feec52c71f.html

https://www.fhi.no/nyheter/2017/jodmangel-hos-mor-kan-pavirke-barnets-utvikling/

https://www.fhi.no/ml/kosthold/

 

Barnehagematen bør være plantebasert!

Det å respektere og ta hensyn til individet og minoriteter er viktig i vårt samfunn. Tilrettelegging av mattilbudet i barnehager kan dog være uheldig hvis man gjør det på en feil måte, for eksempel hvis alle barn bare skal kutte ut noen matvarer uten å erstatte disse med riktig kost. Vårt forslag er derfor å gjøre halvparten av alt mattilbud i barnehager plantebasert, og inkludere mat som bønner, linser og erter, samt plantebaserte meierierstatninger som for eksempel usøtet soyamelk og havreyoghurt, og øke mengden grønnsaker og frukt.

Mer plantekost og mindre kjøtt og meieri er en fordel for alle, og passer dem som verken drikker kumelk eller spiser (svine-) kjøtt, og kunne være en utmerket måte både å ivareta allergi, kultur og livssyn, samt lære barna å spise mer variert, sunnere og mer miljøvennlig.

Ernæringsrådet sier at kostholdet hovedsakelig bør være plantebasert, med mer fullkorn, grønnsaker og frukt, og med mindre kjøttprodukter. Staten ønsker også at vi spiser mindre av fete meieriprodukter, fordi over 85 prosent norske barn spiser for mye mettet fett, og hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er nettopp meieriprodukter og rødt kjøtt.

Teksten er publisert på nett i Moss avis her

Usunt kosthold tar flest liv for tidlig, etter tobakkrøyk - på tide å forby reklame for usunne matvarer!

Til tross for at usunt kosthold, blant annet med dagens mengder kjøtt og fete meieriprodukter (med bidrag fra matindustrien og statens politikk) tar, etter tobakkrøyk, flest liv for tidlig i Norge, og til tross for at sunnere kosthold kan spare samfunnet for mange milliarder kroner per år, er det verken politikere eller medier som snakker om at matindustrien bør skjerpes på samme måte som tobakkindustrien.

Annonseinntekter for mediene, distrikstpolitikk, landbrukspolitikk, arbeidsplasser og næringsinteressene ser ut til å veie tyngre enn liv og helse. Den enes død er det andres brød. Hvorfor reguleres ikke reklame for usunne matvarer på samme måte som reklame for tobakk? Hvorfor vil ikke staten forby reklame for usunn mat, i hvert fall de matvarene som staten selv råder å spise mindre av?

110 mill kroner per år blir krevd inn av staten for å drive generisk reklame for kjøtt, egg og meieriprodukter, gjennom matprat-no og melk-no, bl.a. på å få nordmenn til å tro at kjøtt og meieir er viktige og nødvendige for å få nok næring.

Jeg har bidratt til denne saken på NRK.no: "Mener staten må trekke seg ut av kjøttreklame. Helsedirektoratets kostråd er klare: spis mer frukt og grønt og mindre kjøtt. Allikevel har Opplysningskontoret for egg og kjøtt 79 millioner i budsjett, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt har 19 millioner."

Det er gledelig å se at flere fagpersoner mener at meieri- og kjøttindustriens markedsføringsetater ikke er de rette kildene for å informere nordmenn om kosthold. Les kronikk ved Anna Birgitte Milford, som er samfunnsøkonom (PhD) og forsker blant annet på klimavennlig kosthold, og Anette Hjartåker, som er professor i ernæringsepidemiologi ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, og forsker og underviser om kosthold og helse på lavere og høyere nivåer.  De skriver blant annet følgende:

"Vi vil gjerne spise det vi er vant til. I tillegg mangler mange kunnskap, både om hva som er sunn og bærekraftig mat, og om hvordan man tilbereder den. Det er for eksempel mange som er svært opptatt av å få i seg nok proteiner, til tross for at proteinmangel er et svært sjelden fenomen i vår del av verden.

Det er mulig å få i seg alle de næringsstoffene kroppen trenger, også proteiner, gjennom et riktig sammensatt kosthold som bare består av planter, – selv om et rent plantebasert kosthold blir for ekstremt for de fleste nordmenn. Unntaket er vitamin B12, som man bør ta tilskudd av.

Å begrense inntaket av kjøtt-, egg- og meieriprodukter er derfor heller ikke noe som i seg selv skulle gi helseutfordringer. Men mange er ikke er klar over dette. Og selv for dem som vet at et mer plantebasert kosthold har mange fordeler, kan det være vanskelig å komme på hva man skal spise istedenfor kjøtt, når man ønsker seg et måltid som smaker godt, er sunt, og ikke tar for lang tid å tilberede.

Det å veilede befolkningen slik at vi lettere kan lære oss å leve både sunnere og med lavere utslipp, er derfor en svært viktig oppgave."

"Spørsmålet er da hvilken rolle Opplysningskontoret for egg og kjøtt har. I tillegg til å finansiere reklamekampanjer, delta i den offentlige debatten og drive nettstedet matprat.no, produserer de også boken Kokeboka mi, som deles ut gratis til elever på 5.–7. trinn og 8–10. trinn, i tillegg til lærerveiledninger.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt tilbyr også undervisning og praktisk gjennomgang av råvarene deres for høyskoler og universiteter i hele landet, hovedsakelig de som utdanner lærere i mat- og helsefaget. De er med andre ord tydelig til stede i kostholdsundervisningen i Norge i dag.

Studier av tiltak for bedret kosthold viser at opplæring er av stor betydning, og kan ha effekt over lang tid. Oppgaven med å lære våre barn og unge hva og hvordan de bør spise er derfor særlig viktig."

 

Kilder:

  • Helsedirektoratet, Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27.
  • Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 1990–2013, side 94  https://www.fhi.no/publ/2016/sykdomsbyrde-i-norge-1990-2013/
  • Folkehelseinstituttet. Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010, side 14 i https://www.fhi.no/publ/2012/dodelighet-og-dodsarsaker-i-norge-g/  
  • Flere kilder samlet her https://hepla.no/kontakt-oss/krav-om-at-staten-avvikler-sin-rolle-i-kjottreklame

Jodmangel: VKM utreder nå endelig jodberiking av norsk salt! Meieriprodukter er ikke løsningen på jodmangelen

Jod er et mikroelement som er viktig for hjerneutvikling hos foster og for normalt stoffskifte. Dessverre er jordsmonnet fattig på jod mange steder i verden, og derfor er det vanskelig å få i seg nok jod uten kunstig beriking.

Dette innlegget, litt modifisert, er publisert i Dagbladet 19.april. Senere skjedde det noen positive endringer, se blant annet på VKM sine nettsider og Dagbladets artikkel om jodberiking, samt Dagbladets nyansering med tanke på kosttilskudd. Det er bra at Norges fremste jodforskere minner på jodtilskudd - i motseting til myndighetsorganenes talspersoner!

Samtidig som blant annet Danmark, Tyskland og Sverige har lyttet til WHO og tilsatt nok jod i matsalt, har norske myndigheter tilsatt jod i maten til kyrne, og fremmet kumelk som jodkilde.

Resultatet er at i dag, slik undersøkelser viser og slik Ernæringsrådet skriver i sin rapport «Risiko for jodmangel i Norge», har over halvparten norske gravide et urovekkende lavt jodinntak.

Ille nok er staten selv er skyld i jodkrisen. Istedenfor å innrømme feilen og endelig følge råd fra WHO, nemlig å anbefale jodtilskudd for kvinner som kan bli gravide, inntil statens jodberiking (forhåpentligvis) er implementert, fortsetter Helsedirektoratet å underslå viktig informasjon og kommer med samme melkeråd som opprettholder jodmangel.

Så mange som over halvparten norske gravide har altså et helsefarlig lavt jodinntak.

Istedenfor å opplyse at kvinner som kan bli gravide bør ta jodtilskudd, både i henhold til WHOs retningslinjer og Helsedirektoratets egne nettsider, så sa dessverre Henriette Øien ved Helsedirektoratet og Liv Elin Torheim ved Nasjonalt råd for ernæring ikke noe om jodtilskudd, men isteden - noe helt annet til publikum på NRKs «Dagsnytt Atten» 5. mars.

Istedenfor å innrømme at jodproblemet er omfattende fordi det gjelder blant annet halvparten norske gravide, så later Øien ved Helsedirektoratet som om dette bare gjaldt noen få, nemlig dem som ikke spiser meieriprodukter eller fisk. De unnlot dessverre å opplyse om følgende, siterer Ernæringsrådets rapport om jodmangel:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Kan man virkelig tro at over halvparten norske gravide ikke spiser meieriprodukter eller fisk?

Kostholdsråd er ingen løsning på norsk jodmangel, fordi man må spise urealistisk mye meieriprodukter for å dekke jodbehovet. Så mye at mer enn halvparten norske kvinner ikke klarer. I tillegg har jodinnholdet i kumelk gått opp og ned, og det er stadig flere som kutter ut melk fra kosten.

Det er ikke uten grunn at WHO i flere tiår har hatt internasjonal, global jodstrategi og anbefalt at det er myndigheter som bør sørge for tilstrekkelig jodinntak, ved å tilsette nok jod i matvarer og anbefale tilskudd av jod i land der jodmangel har oppstått, som Norge.

Et lite regnestykke for dem som tror at de får i seg nok jod med "et vanlig norsk kosthold, ihht. statens kostråd. Jodbehovet for en gravid er 175 mkg jod per dag, ifølge norske anbefalinger, mens WHO råder 225 mkg jod per dag for denne gruppen. Et beger yoghurt inneholder kun 17 mkg jod, et glass kumelk - 30 mkg jod, en laksemiddag med 150 gram laks - kun 18 mkg jod. Hvor mange kilo laks og begere yoghurt en gravid kvinne må spise per dag for å få i seg nok jod?

Torsk og hyse er derimot suverene jodkilder - en middag med torsk eller hyse vil dekke hele dagsbehovet med jod. Hvem klarer å spise torsk eller hyse minst fem ganger per uke?

Jodtilskudd er derimot en billig, trygg, lettvint og praktisk måte å få i seg nok jod på - inntil staten har ryddet opp i egen forsømmelse. Jodtilskudd finnes på alle norske apoteker. Tangpulver er en annen måte å få i seg jod på, men denne er noe vanskelig å dosere. Les mer om jodtilskudd her

 

Nei til kjøttbransjens lærebøker i faget Mat og helse, og staten bør trekke seg ut av kjøttreklame

Tiddskriftet for Den norske legeforening publiserte et innlegg der forfatterne etterlyste helhetlig forebyggende kostholdspolitikk, blant annet større satsing på skolefaget Mat og helse. Siden jeg har sterke meninger om at staten bør trekke seg ut av kjøttreklame, og at det er feil at norsk kjøttbransje lager lærebøker for norske skolebarn, har jeg skrevet et svar som ble publisert i Tidsskriftet januar 2018.

Ja til bedre forebyggende kostholdspolitikk

Jeg er enig med forfatterne som etterlyser en helhetlig politikk som fremmer sunne kostholdsvaner. Et sunnere kosthold kan forebygge sykdommer som tar liv, reduserer livskvalitet og påfører samfunnet store utgifter. Helheten i statens politikk mangler per i dag.
Norske kostråd anbefaler å begrense inntaket av fete meieriprodukter, rødt og bearbeidet kjøtt (1, 2). Det er godt dokumentert at disse matvarene øker risiko for sykdommer som tar flest liv i den vestlige verden: flere typer kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og overvekt (1-3). Omtrent halvparten av Norges befolkning spiser for mye kjøtt (3). 80 % spiser for mye mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt (1). Gevinsten av å følge Helsedirektoratets kostråd om kjøtt er beregnet til omtrent 30 milliarder kroner i året (4).

Staten krever inn kjøttreklamepengene via hjemmel i Omsetningsloven

Samtidig er staten tungt engasjert i reklame for kjøtt og meieriprodukter. Omsetningsloven pålegger alle bønder å betale omsetningsavgift for varene sine, noe som brukes på å finansiere opplysningskontorene for egg, kjøtt, melk og meieriprodukter (5). I 2016 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt 75 millioner kroner, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt bare brukte 19 millioner (5).

Kjøttbransjens lærebok i faget mat og helse Matopedia brukes på norsk skole

Skolefaget mat og helse er en viktig folkehelsearena. Dessverre er det det samme opplysningskontoret for egg og kjøtt som har lagd lærebøker i faget. Opplysninger om at kjøttprodukter og smør er matvarer som staten råder å spise mindre av, fordi disse blant annet kan føre til kreft, hjerneslag og overvekt, er fraværende i læreboken deres Matopedia. Hva om oljeindustrien hadde lagd lærebøker i natur- og miljøvernfagene?

Kjøttbransjen opplysningskontor/matprat.no bør avvikles

Staten bør arbeide for at Norge skal bli et foregangsland for forebygging av livsstilssykdommer. Potensialet her er heldigvis (eller dessverre?) enormt. Innsatsen bør være helhetlig, slik at staten står for et konsistent budskap overfor befolkningen. Ved å lovfeste generisk kjøttreklame gjennom omsetningsloven og opplysningskontorene, motarbeider staten sine egne kostråd og ødelegger for et effektivt forebyggende folkehelsearbeid.
Som lege som ser de helsemessige konsekvensene av det høye kjøttforbruket, mener jeg at staten bør trekke seg ut av all kjøttreklame. Høyre-FrP-regjeringen har allerede foreslått dette, og saken blir snart behandlet på Stortinget (5). Jeg krysser fingrene!

Litteratur
1. Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011.
2. Nordisk Ministerråd. Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity (NNR 2012), side 22. København: Nordic Council of Ministers, 2014.
3. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021).
4. Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. Tabell 3.1, side 27.
Oslo: Helsedirektoratet, 2016
5. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139.

Kjøttreklame og myter som "Norge er et grasland" ødelegger for bærekraftig utvikling - men Statens ernæringsråd jatter med løgnene

Å dyrke mer plantekost som kan spises av mennesker direkte i stedet for å gå veien om dyrekropp, vil øke norsk selvforsyningsgrad.

Dette innlegget er publisert i Dagens Medisin 6. mars

DET HØYE kjøttforbruket fører til sykdom og koster samfunnet milliarder, og senest i desember var Helsedirektoratet bekymret for nordmenns høye kjøttforbruk. Men det er den norske stat, ikke norsk klima og jordsmonn, som er skyld i at det både produseres og konsumeres for mye kjøtt i Norge.

I henhold til omsetningsloven krever staten inn 80 millioner kroner hvert år fra norske bønder for å drive generisk reklame via Opplysningskontoret for egg og kjøtt (matprat.no), der Trine Thorkildsen er fagsjef for ernæring, bærekraft og dyrevelferd. I Dagens Medisin (04/2018) skylder hun på været for at gress og annet husdyrfôr dyrkes på bekostning av erter, grønnsaker og korn i Norge.

Verre er det at Statens ernæringsråd ikke ønsker å problematisere dette.

INGEN UNNSKYLDNING. Jeg håper bjellene ringer når opplysning om hvilken mat man kan og bør produsere i Norge, kommer fra kjøttbransjens PR-organ. Det er ikke slik at norsk matproduksjon «må ta utgangspunkt i dagens rammebetingelser og produksjonsmetoder». En vanlig myte som Thorkildsen gjentar, om at det meste av norsk dyrket mark er «best egnet til dyrking av husdyrfôr», er heller tvilsom.

Jeg mener at norsk matproduksjon må ta utgangspunkt i det som er best for folkehelsen – i så stor grad det er mulig ut ifra norsk jordsmonn. At det er ressurskrevende å legge om landbrukspraksis, er ingen unnskyldning for å ofre folkehelsen.

FORBRUK. Det finnes god dokumentasjon for at man kan mangedoble dyrking av erter, kålvekster, rotgrønnsaker og matkorn i Norge. Men da må man dyrke mindre husdyrfôr – og produsere mindre kjøtt. Potensialet ved norsk jordsmonn er basert på grundige utredninger fra store instanser som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), i flere publikasjoner.

Å dyrke mer plantekost, som kan spises av mennesker direkte i stedet for å gå veien om dyrekropp, vil øke – og ikke redusere – norsk selvforsyningsgrad.

REKLAME. Norske kostråd sier: «Begrens mengden av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt», fordi det blant annet finnes mye dokumentasjon for at bearbeidet og rødt kjøtt fører til sykdom. Kjøttreklame er neppe ment til å få nordmenn til å begrense kjøttspisingen, og skjer dermed i strid med, og ikke «med bakgrunn i kostrådene», noe Thorkildsen hevder.

Selv om bønder selv finansierer matprat.no, skjer dette ikke frivillig. Det er staten som, i henhold til omsetningsloven fra 1936, krever inn reklamepengene.

Det er på tide at Nasjonalt råd for ernæring, som blant annet utarbeider norske offentlige kostråd, problematiserer at staten, ved å drive kjøttreklame, motarbeider kostrådene. Ernæringsrådet bør tørre å gå i bresjen med opplysning og jobbe for at folkehelsen ikke ofres til fordel for den etablerte landbrukspraksisen.

Kilder:

«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.» – A.Grønlund og K. Mittenzwei, NIBIO https://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» (6, side 10 og 11, NIBIO) https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

«Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr..." https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer (om erter s. 59, om dyrkningsklasser – s. 57) https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

Skog og landskap. Dyrkningsklasser http://www.skogoglandskap.no/kart/temakart_dyrkingsklasser

NIBIO. Kan andre belgvekster erstatte soya? Om Eurolegume-prosjektet https://www.nibio.no/nyheter/kan-andre-belgvekster-erstatte-soya

Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

Opplysningskontoret for brød og korn. Havre https://brodogkorn.no/fakta/havre/

SSB. Fiskeri https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeri og Norges sjømatråd http://seafood.no/markedsinnsikt/nokkeltall/ 

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/

The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017 http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08974438.2017.1402729 og Nationen http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/ 

Korsæth A, Roer Hjelkrem A-G. Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016 https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2428966/NIBIO_RAPPORT_2016_2_117.pdf

 

Statens melkepropaganda går på bekostning av gravides helse. Meieriprodukter er ikke løsningen på jodmangelen.

Jod er et mikroelement som er viktig for hjerneutvikling hos foster og for normalt stoffskifte. Dessverre er jordsmonnet fattig på jod mange steder i verden, og derfor er det vanskelig å få i seg nok jod uten kunstig beriking. (Innlegget er publisert i Dagbladet 19. mars 2018)

Samtidig som blant annet Danmark, Tyskland og Sverige har lyttet til WHO og tilsatt nok jod i matsalt, har norske myndigheter tilsatt jod i maten til kyrne, og fremmet kumelk som jodkilde.

Resultatet er at i dag, slik undersøkelser viser og slik Ernæringsrådet skriver i sin rapport «Risiko for jodmangel i Norge», har over halvparten norske gravide et urovekkende lavt jodinntak.

Ille nok er staten selv er skyld i jodkrisen. Istedenfor å innrømme feilen og endelig følge råd fra WHO, nemlig å anbefale jodtilskudd for kvinner som kan bli gravide, inntil statens jodberiking (forhåpentligvis) er implementert, fortsetter Helsedirektoratet å underslå viktig informasjon og kommer med samme melkeråd som opprettholder jodmangel.

Så mange som over halvparten norske gravide har altså et helsefarlig lavt jodinntak.

Istedenfor å opplyse at kvinner som kan bli gravide bør ta jodtilskudd, både i henhold til WHOs retningslinjer og Helsedirektoratets egne nettsider, så sa Henriette Øien ved Helsedirektoratet noe helt annet til publikum på NRKs «Dagsnytt Atten» 5. mars.

Istedenfor å innrømme at jodproblemet er omfattende fordi det gjelder blant annet halvparten norske gravide, så later Øien ved Helsedirektoratet som om dette bare gjaldt noen få, nemlig dem som ikke spiser meieriprodukter eller fisk.

Kan Øien virkelig tro at over halvparten norske gravide ikke spiser meieriprodukter eller fisk? Eller benyttet Øien NRK bevisst til å fremme meierisalget?

Kostholdsråd er ingen løsning på norsk jodmangel, fordi man må spise urealistisk mye meieriprodukter for å dekke jodbehovet. Så mye at mer enn halvparten norske kvinner ikke klarer. I tillegg har jodinnholdet i kumelk gått opp og ned, og det er stadig flere som kutter ut melk fra kosten.

Det er ikke uten grunn at WHO i flere tiår har hatt internasjonal, global jodstrategi og anbefalt at det er myndigheter som bør sørge for tilstrekkelig jodinntak, ved å tilsette nok jod i matvarer og anbefale tilskudd av jod i land der jodmangel har oppstått, som Norge.