Slutt å subsidiere skadelig mat - milliarder skattekroner for å støtte kjøttproduksjon

For å nå målet om utslippskutt må vi endre våre matvaner fastslår en ny rapport publisert i British Medical Journal. Vi må kutte ned på kjøtt. Vi vet at et klimavennlig kosthold er et sunt kosthold – dette er det bred faglig enighet om. Grønt kosthold kan altså løse flere av vår tids viktigste utfordringer.

Jeg har et innlegg publisert på nettavisen.no, Norsk debatt sine sider

Klima, helse og landbruk henger tett sammen. Hurdal-plattformen sier at å bidra til god ernæring og helse er et av landbrukets samfunnsoppdrag. Samt at «klimagassutsleppa frå landbruket skal reduserast». Jeg håper også at regjeringen lytter til kunnskap. Det er viktig å redusere kjøttforbruk i Norge.

68% mindre kjøtt

Changing behaviour for net zero 2050

Rapporten Changing behaviour for net zero 2050 er publisert i British Medical Journal i oktober. Den fastslår at vestlige matvaner står for 26% av utslippene. Kjøttforbruket i Europa må ned med 68% for å nå internasjonale utslippsmål. Utbredt global omlegging av kosthold må til for å nå målet om netto null utslipp innen 2050.

Redusert forbruk av mat fra dyr vil gi lavere forbruk av vann og jordbruksareal, i tillegg til redusert inntak av mettet fett. 80 % av nordmenn, inkludert barn, spiser for mye mettet fett, fett-typen som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt.

Danmarks nye kostråd tar hensyn til både helse og bærekraft. De oppfordrer til å velge bønner, nøtter og fisk fremfor kjøtt, samt å ikke spise mer enn 350 gram kjøtt per uke, inkludert hvitt kjøtt.

Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet

sier følgende i rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv:

“Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.“

Det er ingen grunn til å bekymre seg for protein hvis man spiser mindre kjøtt. Nordmenn spiser per i dag en god del mer, minst 50% mer, protein enn det som er behovet. Kun 27 % av protein i norsk kosthold kommer fra kjøtt (ifølge rapporten Utviklingen i norsk kosthold og Norkost3).

Vi subsidierer oss til helseskader og et dårligere klima 

Forfatterne av Changing behaviour for net zero 2050 anbefaler strukturelle tiltak som gjør kjøtt og noen andre matvarer mindre attraktive, blant annet dyrere, ved å for eksempel kutte ned på subsidier til husdyrhold. I Norge brukes mange milliarder av våre skattekroner til å subsidiere nettopp produksjon av kjøtt og meieriprodukter. Samtidig viser også norske data at omlegging til et grønnere kosthold både vil gi samfunnsgevinster og er gjennomførbart i Norge.

Norges største institutt innen landbruksforskning, NIBIO, har gjort en utredning som viser at overgang fra rødt kjøtt til plantekost og fisk, i tråd med statens kostråd, innebærer store gevinster for helsen og miljøet. Eksperter fra fire store norske fagmiljøer har nylig uttalt følgende i Nationen: «Norge må produsere mer av eget matkorn og vi har muligheten til å gjøre det».

Det anslås også at mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til å dyrke kål og rotgrønnsaker. Det kan i tillegg dyrkes mange ganger mer erter og bønner.

Myten om beiting året rundt 

Selv om det er mye gress og skog i Norge, er vinteren lang. Sommeren og beitesesong er dermed kort. Kuer og mesteparten norske sauer, i motsetning til vilt – elg, rein og hjort - kan ikke overleve i utmarksbeite om vinteren.

Dyrking av vinterfôret legger derfor beslag på dyrket jord, både i Norge og utlandet. 90 – 92 % av Norges landbruksareal brukes i dag til å dyrke husdyrfôr. Her inngår to tredjedeler av de beste norske matkornarealene. Dette i tillegg til importerte råvarer, blant annet soya, som brukes til husdyrfôr. 

Norske bønder er en del av løsningen 

Norske bønder kan bidra til å løse vår tids viktigste utfordringer innen folkehelse, klima og bærekraftig matproduksjon, men da må de tørre og snakke om dette med løsninger som treffer folks mathverdag, ikke gjemme seg bak elektriske traktorer, gammel kunnskap og myter.

Tanja Kalchenko, lege 

PAN Norge - Physicians Association for Nutrition

 

Kilder: