Karbohydrater er sunt - når disse kommer fra bønner, gulrøtter, havre, bygg, epler o.l.

Skal man unngå all plantekost og holde seg bare til kjøtt og smør, lever man ikke lenge, - skriver jeg i et innlegg i Dagbladet 21. juni 2017. Det er uheldig når fagpersoner skremmer med karbohydrater generelt og stiller nærmest tlikhetstegn mellom sukker, karbohydrater og sunne karbohydratrike matvarer som bønner, linser, frukt, rotgrønnsaker, havre, rug, bygg o.a. plantekost. Ved å bli redd for karbohydrater generelt, kutter man ut de sunne og uskyldige matvarene fra kosten, og erstatter disse med store, helseskadelige mengder smør, egg, ost og spesielt kjøtt.

Les også: Helsepersonell for plantebasert kosthold har sammenstilt de siste kunnskapsoppsummeringene om plantebasert kosthold som forebygging og behandling av diabetes type to

Birger Svihus ved Institutt for husdyrfag og akvakulturvitenskap ved NMBU, utdannet innen husdyrfag og som forsker innen husdyrernæring, og lege, dr.med Erik Hexeberg demoniserer karbohydrater i sin debatt med klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør. Svihus sier at stivelse og sukker «forverrer» blodsukkernivåene. Svihus og Hexeberg vil trolig også fraråde å spise brokkoli, hodekål, tomater og paprika, uten å snakke om andre grønnsaker og frukt, og ellers alt annet som kommer fra planteriket.

Mesteparten av kalorier i for eksempel tomater og kål kommer nettopp fra karbohydrater og, enda «verre», fra sukkerarter.

Alle matvarer fra planteriket inneholder karbohydrater. Skal man unngå all plantekost og holde seg bare til kjøtt og smør, lever man ikke lenge, og man holder seg neppe frisk. Samtlige helseorganisasjoner og fagpaneler råder til å spise mer planter og mindre kjøtt, og Nasjonalt råd for ernæring anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold.

Det er anerkjent, både av ernæringsrådet i USA og Nordisk ministerråd, at et kosthold som er mer plantebasert, altså med mer planter og med mindre mat fra dyreriket enn det er i et vanlig vestlig kosthold, er mer helsefremmende. Grønnsaker, belgvekster, fullkorn, nøtter og kjerner er det vi bør spise mer av – disse er rike både på stivelse, sukkerarter og fiber – og flere hundre ulike sunne plantestoffer samtidig. Det er altså ikke karbohydrater, men karbofobi som er helsefarlig.

Det å tenke på mat som enten sukker, karbohydrat, fett eller protein er feil. I motsetning til mannen i gata burde en lege og en professor i husdyrernæring ha et mer nyansert syn på kosthold. Jeg foreslår at disse leser hva store fagpaneler mener om plantebasert kosthold.

En av de nyeste oppsummeringene, utført av the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee, oppsummerte det slik at kosthold

“that is higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in animal-based foods, is more health promoting.”

Karbohydrater er sunt! NRK Dagsnytt 18 21. juni 2017

Lavkarbotrenden er på vei ned, men debatten blusset opp de siste ukene. Et mer plantebasert lavkarbokosthold kan absolutt være en del i behandling av noen pasienter med diabetes type to, men å likestille sukker med karbohydrater og, enda verre, likestille alle de sunne matvarene som inneholder ulike typer karbohydrater, med sukker, er fullstendig feil. Derfor skrev jeg et innlegg til Dagbladet, som et motsvar til lege Erik Hexeberg. Jeg ble også invitert til å delta i en debatt med Erik Hexeberg på Dagsnytt 18, med Ole Torp som programleder, 21. juni 2017. Se hele Dagsnytt 18 her

Ved å være redd for "karbohydrater" kan man gå glipp av mange sunne stoffer fra planteriket, som blant annet finnes i havre, rug, bygg, gulrøtter, bønner, erter, linser, nøtter og frukt. Man gjør vondt verre hvis man erstatter disse sunne matvarene med store mengder kjøtt, egg og ost. Det å servere en stor bolle med grønne salatblader er sunt, men er mye sunnere hvis dette gjøres ved siden av for eksempel bønnestuing enn ved siden av egg og bacon. Det er ikke mengde karbohydrat i en matvare, men hvordan matvaren blir tilberedt og hva et måltid totalt inneholder, som er avgjørende for hvor raskt blodsukkeret stiger etter måltidet. Det som er typisk for ulike lavkarbopåstander, er fravær av helhetsaspektet.

Mat inneholder flere hundre ulike stoffer - ikke bare fett, protein og karbohydrat

Mat er mye mer enn fett og karbohydrat - mat inneholder flere hundre ulike stoffer som påvirker både helse og blodsukkeret. Karbohydrater finnes i absolutt alle planter, også i avokado, nøtter, grønnsaker og bær. Skal vi spise mindre havre, bønner, epler og hodekål for å unngå karbohydrater? Hva med blåbær?

Mer plantekost og mindre mat fra dyr beskytter mot senfølger ved diabetes

Verdens ledende forskere, leger og ernæringsfagfolk enige - spis mer planter, blant annet bønner, erter, havre, nøtter, grønnsaker, bær og frukt - og mindre kjøtt, mindre ost og smør. Middelhavskosthold, for eksempel, inneholder mye mer bønner, erter, brød og pasta, og en god del mindre kjøtt, egg og meieriprodukter enn det i et vestlig kosthold.

Plantebasert kosthold, altså som hovedsakelig består av sunn mat fra planteriket, er nylig til og med anbefalt som en del i behandling ved diabetes type to av Diabetesforeningen i Canada. Verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer påpeker også dette.

Kosthold med mer plantekost og mindre mat fra dyr kan gi bedre helse og beskytte mot hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to, fedme og flere typer kreft, forbedre blodtrykk og kolesterolverdier. Det er fordi planter inneholder mange ulike helsefremmende stoffer som ikke finnes i mat fra dyr, mens kjøtt inneholder flere helseskadelige stoffer som ikke finnes i mat fra planter. Mer planter og mindre kjøtt og smør gir dermed dobbelgevinst.

Helheten i kostholdet og i måltidet er viktigst

Det er publisert 1,5 millioner studier om kosthold og helse, det er flere hundre ulike stoffer i maten, det er flere ulike matvarer i et måltid, og det er mange ulike biokjemiske reaksjoner som skjer i kroppen etter måltid. Det er uheldig å henge seg opp i bare noen få av disse - kanskje de som passer inn i ens eget verdensbildet.

Det er viktig å se på oppsumert forskning. Er det at havre, bønner, grønnsaker og frukt sunt, også ved diabetes - er dette en verdens omseilende konspirasjon? Hvis det var så, er det automatisk bevis på at det er lavkarbo-tilhengere som har rett, og at det er nettopp lavkarboteoriene som stemmer??

Blodsukker påvirkes av mange flere faktorer enn mengde fett og karbohydrat i et måltid

Det er stor forskjell på hvordan en og samme matvare kan påvirke blodsukkeret - dette er avhengig av temperatur, tilberedningsmetode, tilstedeværelse av fett, protein, fruktsyrer i måltidet, og noen andre faktorer. Kalde poteter gir lavere blodsukkerstigning enn varme kokte poteter. Poteter som spises sammen med olje og med rå grønnsaker gir en langsommere stigning av blodsukkeret enn poteter som spises alene. Loff gir raskere stigning av blodsukker enn grovt brød bakt med solsikkekjerner og gulrøtter. Kokt ris som er tilsatt olje og avkjølt gir langsommere blodsukkerstigning enn varm kokt ris servert uten fett. Dette er noen få eksempler.

Det er altså ikke antall gram karbohydrater i en matvare eller i et måltid som er avgjørende for blodsukkeret. Det er helheten som er viktigst. Noen typer karbohydrater som bl.a. finnes i korn, belgvekster, frukt og i kalde poteter er bra for blodsukkeret, fordi de gjør at maten fordøyes saktere.

Fem typer karbohydrater

Det finnes for eksempel flere, minst fem, ulike typer karbohydrater. Noen karbohydrater - fiber og resistent stivelse - tas ikke opp i tarmen i det hele tatt, bidrar heller ikke med kalorier, men derimot - bidrar til at opptak av næringsstoffer fra måltidet blir saktere. Melkesukker gir langsommere stigning av blodsukker enn rent rørsukker som for eksempel i brus.

Lavkarbo, kjøtt, smør og overvekt

Siden det fortsatt mange som tror at det å spise smør og kjøtt er sunnere enn det å spise belgvekster, har jeg et innlegg i Nationen 4.april 2017, som et svar til Morten Nilsen. Et kosthold med mindre karbohydrater og mer fett kan være gunstig for dem som har diabetes, men fettet kan fint komme med mat fra planteriket, og det er ikke behov for å spise mer kjøtt, egg eller smør for å få mer fett og mindre karbohydrater. Nøtter, kjerner og frø er sunne tilder til fett og protein. Rapsolje er en sunn kilde til fett, med spesielt gunstig fordeling mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer.

Morten Nilsen er en av mange som ikke vil ta innover seg at det er sunt å spise mindre kjøtt og mer plantekost. Han påstår i Nationen 22. mars at fedmeepidemien i Sverige er snudd, og grunnen til det skulle være at svensker spiser nå mer mat fra dyreriket og mindre plantekost.

Akkurat om fedmeepidemien er snudd er kanskje litt for tidlig å si, men i Sverige er både vegetarisk kosthold og spesielt belgvekster mye mer populært enn i Norge. Det som virkelig ser ut til å ha snudd er lavkarbotrenden.

Nilsen hevder videre at jeg uttalte meg om folkehelse i USA og overgang til lyst kjøtt, men dette er kun et produkt av hans egen fantasi. En annen fantasi er at det å steke biff i smør kan beskytte mot tarmkreft.

Undersøkelser fra i fjor viser at omtrent 10 prosent av svenskene er vegetarianere og veganere. I motsetning til Norge satser Sverige for fullt på dyrkning av erter og bønner. Det er til og med en egen organisasjon bestående av agronomer og ernæringsfysiologer i Sverige, Baljväxtakademin, som fremmer storskala dyrkning av belgvekster i Sverige, og som har mange vellykkede prosjekter.

Svenske myndigheter har lenge anbefalt å erstatte rødt kjøtt med belgvekster. Når vil Norge følge etter?

Videre har Sverige Oatly - en egen produsent av havremelk, havreyoghurt, havreis, havrefløte og andre lignende produkter. Produktene er blitt populære, og nå har også Coop lansert sin egen havremelk. Mye av norsk havre brukes i dag til husdyrfôr. Hvorfor ikke følge Sveriges eksempel og bruke den til å lage havremelk isteden?

Ser man på verdens sunneste kostholdsmønstre, er ingen av dem lavkarbo eller inneholder mye kjøtt eller smør. Innbyggere av en øygruppe i Japan, Okinawa, er kjent for å være verdens slankeste og lengst levende befolkning. Okinawa-kostholdet er nesten 100 prosent plantebasert, og hele 85% energi i Okinawa-kostholdet kommer fra karbohydrater.

Middelhavskostholdet er også mye mer plantebasert enn det mange vet, og inkluderer mye stivelsesrike matvarer som brød og pasta, og nesten ikke rødt kjøtt, og mindre meieriprodukter enn i et vestlig kosthold.

Luft i magen av bønner og erter, noe Nilsen er redd for, er kun et nybegynnerproblem. Dette er et tegn på at sunne tarmbakterier begynner å formere seg, noe som går over i løpet av et par uker.

Animalskbasert lavkarbo er ikke sunt

Nylig kom rapport fra Helsedirektoratet som viser at vi spiser altfor mye kjøtt og mettet fett. Kan dette bl.a. skyldes forvirrende, men så populære og behagelige, alternative kostråd om at kjøtt og mettet fett er helsefremmende? Ser man på resultater fra nyere forskning, er det ikke grunn til å betvile Helsedirektoratets råd om å spise mindre kjøtt.

En nylig publisert studie av Tilman og Clark, blant annet, støtter statens kostråd om å spise mindre kjøtt og mer mat fra planteriket. Studien viser nemlig at vegetarisk kosthold gir hele 42 % lavere risiko for utvikling av diabetes type to. Andre type plantebaserte kosthold som middelhavskost (som baseres på grønnsaker, belgvekster, fullkorn, poteter, frukt, kilder til umettet fett, samt litt melkeprodukter og veldig lite kjøtt) og pescovegetarisk kosthold (vegetarisk kosthold med fisk) skiller seg også positivt ut.

En annen nylig publsert studie fra Harvard, av forskerne Wu, Flint, Qi et al. (Association between dietary whole grain intake and risk of mortality: two large prospective studies in us men and women. JAMA Intern Med. Published online January 5, 2015.) viser at de som spiser mer fullkorn har lavere risiko for å dø, blant annet av hjerte- og karsykdomer.

En studie fra i fjor høst viser at å ha et lavkarbokosthold med høyt inntak av animalske kilder til fett og protein etter gjennomgått hjerteinfarkt gir hele 33 - 53 % høyere risiko for å dø for tidlig (Shanshan Li, Alan Flint, Jennifer K. Pai, John P. Forman, Frank B. Hu, Walter C. Willett, Kathryn M. Rexrode, Kenneth J. Mukamal, Eric B. Rimm: Low-Carbohydrate Diet From Plant or Animal Sources and Mortality Among Myocardial Infarction Survivors. J Am Heart Assoc. 2014; 3: e001169 originally published September 22, 2014 doi: 10.1161/JAHA.114.001169 http://m.jaha.ahajournals.org/content/3/5/e001169.full )

Dette er i tråd med tidligere funn.

Det er dog ikke så entydig lenger at alt mettet fett er skadelig i seg selv. Det kommer an på hvor mettet fett kommer fra, samt på kostholdet som helhet. Kost med redusert mengde raske karbohydrater er ofte gunstig. Velger man lavkarbo, bør man velge hovedsakelig matvarer fra planteriket. Nasjonalt råd for ernæring oppsummerer:

«I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

Flere studier viser dessuten at pølser o.l. kjøttprodukter er kreftfremkallende, og EU kom nylig med råd om å unngå bearbeidet kjøtt. (International Agency for Research on Cancer: European Code Against cancer  http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/

Les også: Unngå ferdigprodukter av kjøtt

Norske og nordiske offentlige kostholdsanbefalinger er basert på god vitenskapelig dokumentasjon.