lysin

Nordmenn spiser mye mer protein enn det som er behovet

Problemet i norsk kosthold er ikke at vi spiser for lite protein, men at vi spiser for mye kjøtt. Det er helt utrolig at proteinmyter lever fortsatt, i 2021. Sammen med Nina Johansen som har master i samfunnsernæring, har jeg et innlegg i Nationen https://www.nationen.no/motkultur/debatt/ikke-mangel-pa-protein/

Et kosthold med større andel plantekost kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, overvekt og flere typer kreftsykdommer, som utgjør vår tids største sykdomsbyrde og tar flest liv for tidlig.

Disse fakta synes ikke å ha nådd de ansatte ved kjøttindustri-eide AgriAnalyse. At nordmenn vil få «redusert tilgang på animalsk protein» på grunn av et mer plantebasert kosthold i Norge i 2020, er totalt uten hold i virkeligheten. Er dette et forsøk på generisk reklame for kjøtt – produktet til dem som eier AgriAnalyse, nemlig Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag?

De fleste nordmenn, inkludert småbarn, spiser langt mer protein enn de behøver. Undersøkelsen Spedkost (FHI) viser at til og med ettåringer spiser for mye protein - så mye protein at de ifølge Nordiske og norske ernæringsanbefalinger kan ha økt risiko for overvekt og fedme senere i livet.

Likeledes viser befolkningsundersøkelsen Norkost 3 at norske menn får i seg minst 50 prosent mer protein enn de behøver. Kroppen klarer bare å nyttiggjøre seg en viss mengde protein, og overflødig protein kan bli omgjort og lagret som fett.

Forslitte proteinmyter, som Inderhaug og Smedshaug fra AgriAnalyse fremmer i sitt innlegg, vil kunne føre til at enkelte vil spise enda mer kjøtt og animalske matvarer, i ubegrunnet redsel for å mangle protein. Ifølge norske Helsedirektoratet spiser allerede 50 prosent av nordmenn helseskadelig mye rødt kjøtt, og kun 15 prosent av nordmenn spiser tilstrekkelig med frukt og grønnsaker.

Det er dette som er den virkelige bekymringen med det norske kostholdet, ikke mer plantemat.

Representantene fra Agri Analyse problematiserer at det er mindre av aminosyren lysin i plantekost enn i kjøtt, og at hvete har ganske lite lysin. Dette er isolert og teoretisk sett helt korrekt, men har forsvinnende liten praktisk betydning. Det er nemlig innholdet av essensielle aminosyrer totalt i kosten som har betydning, ikke at alle disse er til stede i den samme matvaren samtidig.

Det er elementær ernæringskunnskap at man kan enkelt dekke behovet både for protein og aminosyrer, ved å, i løpet av en dag, spise helt vanlig vegetabilske matvarer, som korn og belgvekster.

Et mer plantebasert kosthold vil gi store samfunnsgevinster, spare mange liv, gi bedre helse til mange nordmenn, samt redusere på helsebudsjettet.

Vi håper derfor at norske landbrukspolitikere og bønder vil huske oppfordringer fra helsemyndigheter, forskere og pasientforeninger, og jobbe for overgang fra rødt kjøtt til mer plantekost. Dette er anbefalt i regjeringens Klimakur 2030 og basert på grundig utredning fra Nibio, og vi håper at denne ikke bare blir stående på papiret.

——————————————————————————————

——————————————————————————————

Noen kilder og sitater:

Hvis nordmenn spiser mindre kjøtt og mer plantekost, kan man dekke protein- og aminosyrebehovet uten (økt) matimport?

Svaret er ja, norsk plantekost alene som kan dyrkes i Norge kan trolig dekke behovet for protein inkludert alle de essensielle aminosyrene. Det er i det minste sikkert at sammen med en brøkdel av norsk villfanget fisk, kan norsk plantekost dekke behovet for protein og alle aminosyrene. Det er sikkert at matimporten må i hvert fall ikke øke til og med hvis alle nordmenn teoretisk sett går over på vegansk, eller 100 % plantebasert kosthold.

Agrianalyse, som eies av Norges Bondelag og landbrukssamvirket, forsøker (blant annet Nationen 11/12-2020) å gjeninnføre urgamle myter om protein, som blant annet at overgang til mer plantekost og mindre kjøtt i Norge, vil kreve økt import av mat. Dette er påstander totalt løsrevet fra realiteten. Les mer om planteprotein her og om bærekraftig landbruk her

Nordmenn spiser allerede for mye protein – mye mer enn det de behøver

Norske menn spiser nesten dobbelt så mye protein som de behøver (Norkost3 tabell 22), dermed kan en del av kjøtt bare kuttes ut uten at proteinet i det hele tatt må erstattes med noe som helst, mens kaloriene kan eventuelt erstattes med gulrøtter, poteter og kål, noe som kan dyrkes nesten overalt i Norge, i omtrent ubegrenset mengde. NIBIO anslår også at

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» 

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

Til og med mange norske spedbarn spiser for mye protein. Undersøkelse ved Folkehelseinstituttet  Spedkost 3 ( 2020) viser at norske ettåringer som ikke lenger ammes spiser i gjennomsnittet så mye som mellom 2,5 – 4 gram protein per kilo kroppsvekt, mens behovet er 1 gram protein per kilo kroppsvekt. Mer enn 3 gram protein per kilo vekt er for mye/kan være helseskadelig og anbefales ikke. Nordiske ernæringsanbefalinger understreker at høyt proteininntak i barndommen er risikofaktor for overvekt og fedme senere i livet.

Poteter, havre og erter kan hver for seg alene dekke behovet for protein og aminosyren lysin

Norsk havre alene, potet alene og erter alene kan dekke dagsbehovet for lysin, som er den begrensende/ mest sjeldne essensiell aminosyre i plantekost, uten å overskride kaloribehovet. Er behovet for lysin dekket, er det svært enkel å dekke behovet for alle de andre aminosyrene. Det er protein i absolutt alle planter, men vanlige norske råvarer som poteter, havre, spinat, erter og kål har spesielt god balanse mellom de essensielle aminosyrene.. Innholdet av aminosyrer per 100 gram spiselig matvare kan du sjekke her på Sveriges mattrygghetsorgan Livsmedelsverket sine nettsider her https://www.livsmedelsverket.se/globalassets/livsmedel-innehall/naringsamnen/livsmedelsdatabas/aminosyrorper-100g.pdf

Hele dagsbehovet for aminosyren lysin (den mest sjeldne aminosyren i plantekost) og nesten hele behovet for protein fint kan dekkes med hver av disse matvarene alene: 2,5 kilogram poteter, 350 gram havre og 100 gram erter.

Behov for både protein, alle de viktige aminosyrene og de fleste andre næringsstoffer kan dekkes med kombinasjon av vanlige norske matvarer som poteter, havre, kål og erter. Og hvis man supplerer med små mengder villfisk, så kan man faktisk dekke behovet for alle de næringsstoffene mennesker behøver. I Norge fanges det så mye som 900 gram villfisk per nordmann per dag. Strengt tatt, er husdyrholdet ikke nødvendig for å dekke nordmennenes næringsbehov.

Dyrking av erter i Norge kan mangedobles, og NIBIO og NMBU har blant annet beregnet at det kan dyrkes så mye erter i Norge at det blir 40 gram erter per nordmann per dag (sitert denne saken ved NMBU/forskning.no basert på denne rapporten: –Abrahamsen U. m.fl: Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. Rapport fra NIBIO. (2019), og på –Gonera, A. og Milford, A.B.: The plant protein trend in Norway. Market overview and future perspectives». Rapport fra Nofima og NIBIO (2018) ):

«Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har nylig vurdert dyrkingspotensialet for belgvekster i Norge. De konkluderer med at det er mulig å dyrke ti ganger så stort areal av erter og åkerbønne som det vi gjør i dag. Dette vil gi en produksjon på cirka 80 000 tonn. Hvis det meste av dette kan brukes til mat, vil det langt på vei dekke et framtidig norsk forbruk av belgvekster.

Hvis vi til sammenligning legger EAT-rapportens anbefalinger til grunn, om å spise 50 gram belgvekster per person og dag, vil dette med dagens befolkning utgjøre cirka 100 000 tonn.»

Den andre rapporten sier følgende: (Unni Abrahamsen, Anne Kjersti Uhlen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp. Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. NIBIO Korn og frøvekster, NMBU.  https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2605814/019_Muligheter%2Bfor%2Bokt%2Bproteinproduksjon.pdf?sequence=2&isAllowed=y )

«Hvis dette realiseres vil det gi grunnlag for å produsere rundt 20 000 tonn protein årlig fra belgvekster»

«Behovet for korn, olje- og proteinvekster til mat og fôr er større enn den innenlandske  produksjonen, både når det gjelder karbohydrater og protein. Beregningene som er gjort her viser at ved å øke arealene av belgvekster til det som vi antar vil være det potensielle, så gir dette en begrenset økning i total proteinproduksjon fra kornområdene, fra ca. 110. 000 tonn til 122.000 tonn protein årlig. Dersom alt dette brukes til kraftfôr vil andelen av proteinråvare dekket av norsk produksjon bare øke med noen få prosentenheter. Den økte proteinproduksjonen som vi kan få til monner altså lite for å dekke det store behovet vi har for importerte proteinråvarer for å forsyne norske husdyrproduksjoner.

Derimot kan den norske produksjonen av erter og åkerbønne brukt til mat bidra til å erstatte import av slike proteinråvarer og/eller proteinprodukter. Vi kan ikke kvantifisere hvor mye denne importen utgjør i dag, og dette utgjør fortsatt lite i forhold til f. eks. dagens forbruk av kjøtt. Dersom hele produksjonen av erter og åkerbønne kan brukes til mat, vil dette kunne bidra med ca. 20 000 tonn protein, som tilsvarer ca. 3,7 kg protein per person per år. Dette er tall som vil kunne erstatte en betydelig mengde protein fra animalske kilder for den norske befolkningen.»

Råvarer/plantekost som brukes til husdyrfôr, både norsk og importert, kan spises av mennesker direkte

Det importeres 175000 tonn soya til Norge (per år, tall for 2019, Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk ) for å lage fôr til norske husdyr, og kun denne soyaen alene kan dekke proteinbehovet for 3,5 millioner nordmenn. Det brukes også et par hundre tusen tonn havre og andre matvarer der mye kan spises av mennesker direkte og dermed bidra med mye protein).

I dag brukes to tredjedeler av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr (Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/) . På mange av disse kan man dyrke erter og bønner, og på de resterende kan man dyrke havre og poteter. I tillegg kan man dyrke poteter, gulrøtter og flere typer kål på mesteparten av jord av dårligere kvalitet enn de beste matkornarealene.

Beregning for norsk plantekost og norsk villfanget fisk – illustrasjon

Vi bruker kostholdsplanleggeren.no og legger inn følgende råvarer: norskdyrket plantekost og norsk villfanget fisk. Profil for næringsbehov er: kvinne, 31 til 60 år, med stillesittende arbeid og 2 – 3 timer fysisk aktivitet per uke.

  • Havregryn, lettkokte/store 180 gram

  • Gulrot, norsk, rå 2 stk

  • Hodekål, rå 200 gram

  • Potet, høstpotet, rå 5 stk (stor)

  • Kålrot, kokt 100 gram

  • Sild, fetsild, sommersild, rå 50 gram

  • Erter, tørre 40 gram

  • Rapsolje, kaldpresset, Odelia 2 spiseskje(er)

  • Havredrikke, sjokoladesmak, tilsatt kalsium og vitaminer 2 glass

  • Torsk, filet, kokt 50 gram

  • Byggryn 50 gram

Denne menyen gir 2061 kilokalorier og dekker behovet for absolutt alle næringsstoffer, unntatt at det blir bitte litt for lite fett, men kaloribehovet dekkes av protein istedenfor fett.

365 dager ganget med 6 millioner nordmenn = menneskedager per år, tallet blir 2 190 000 000. Dette tallet ganges med enhver råvare i ovennevnte dagsmenyen.

  • Havregryn, lettkokte/store 180 gram per dag – tilsvarer 394 200 000 000 gram havre per år (eller 394 200 tonn havre per år)

  • Gulrot, norsk, rå 2 stk tilsvarer 160 gram – tilsvarer 350 400 000 000 gram gulrot per år (eller 350 400 tonn gulrøtter per år)

  • Hodekål, rå 200 gram tilsvarer 438 000 000 000 gram kål per år (eller 438 000 tonn hodekål per år)

  • Potet, høstpotet, rå 5 stk (stor) tilsvarer 500 gram tilsvarer 1 095 000 000 000 gram potet per år (eller 1 095 000 tonn potet per år)

  • Kålrot, kokt 100 gram tilsvarer 2190 000 000 gram kålrot per år (eller 2190 tonn kålrot per år)

  • Sild, fetsild, sommersild, rå 50 gram 109 500 000 000 gram sild per år (eller 109 500 tonn sild per år)

  • Erter, tørre 40 gram tilsvarer 87 600 000 000 gram erter, tørkede, per år (eller 87 600 tonn erter, tørket vekt, per år)

  • Rapsolje, kaldpresset, Odelia 2 spiseskje(er) tilsvarer 43 800 000 000 gram olje per år (eller 43 800 tonn rapsolje per år)

  • Havredrikke, sjokoladesmak, tilsatt kalsium og vitaminer, 2 glass/400 gram tilsvarer 876 000 000 00 gram/ 87 600 tonn havre per år, siden det er 10% havre i havredrikke) Totalt 481 800 tonn havre per år

  • Torsk, filet, kokt 50 gram tilsvarer 109 500 000 000 gram torsk per år (eller 109 500 tonn torskefilet per år)

  • Byggryn 50 gram tilsvarer 109 500 000 000 gram bygg per år / eller 109 500 tonn bygg per år)

Målt i tonn, vil denne mengden råvarer dekke årsbehovet for alle næringsstoffer for nordmenn

  • Havregryn, lettkokte/store 394 200 tonn havre per år + havre for havredrikke, 10% havre, 87 600 tonn – totalt 481 800 tonn havre per år

  • Gulrot, norsk, rå 350 400

  • Hodekål, rå 438 000 tonn hodekål per år

  • Potet, høstpotet, rå 1 095 000 tonn potet per år

  • Kålrot, kokt 2190 tonn kålrot per år

  • Sild, fetsild, sommersild, rå 109 500 tonn sild per år – i 2019 var det fanget 561 535 tonn sild totalt

  • Erter, tørre 87 600 tonn erter, tørket vekt, per år

  • Rapsolje, kaldpresset, Odelia 43 800 tonn rapsolje per år

  • Torsk, filet, kokt 109 500 tonn torskefilet per år – i 2019 var det fanget 329 897 tonn torsk og 668 415 tonn torskefisk totalt

  • Byggryn 109 500 tonn bygg per år

Fisk: Totalt var det i 2019 fanget I 2019 var det fanget 2 483 523 tonn vill fisk i Norske farvann, noe som tilsvarer 1 kilo og 134 gram villfisk per nordmann per dag (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-fordelt-paa-art )

Flere relevante kilder:

Kilder: