Kjøttnyttig journalistikk på forskning.no

Den oppsummerte forskningen slår fast at rødt kjøtt og kjøttprodukter gir tarmkreft, men hvilke stoffer i kjøttet som er mest kreftfremkallende vet vi fortsatt ikke. Heller ikke den nye musestudien fra Veterinærhøyskolen og NMBU gir svaret. Dette har forskning.no laget en artikkel om, og intervjuet flere forskere, blant annet studiens førsteforfatter og forskere ved Kreftregisteret. Men forskningsjournalisten har dessverre ikke forstått at årsak og konsekvens er to ulike ting.

Les også: Forskning.no er dømt i PFU, mens NTB fikk kritikk, for reklameartiklene om kjøtt fra NMBU og reklamestoff fra meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no

(Forskning.no har endret praksisen litt og opplyser om at melk.no og NMBU er noen av forskning.no sine eiere - men forskning.no er fortsatt kjøttets trofaste venn. Bare se på vinklingene i kjøttartiklene, samt på nesten fullstendig fraværende artikler om at rødt og bearbeidet kjøtt både øker risiko for kreft og hjerteinfarkt - slike artikler kommer det mange av i løpet av ett år. Forskning.no har vært utrolig vennlige også mot mettet fett og smør, mens skrev flere skremselsartikler mot kjøttfritt kosthold.)

Dette innlegget, noe kortere, sto på trykk i Nationen 3. mai 2017

Forstår ikke forskjell mellom årsak og sammenheng

Ingen av de intervjuede forskerne sa at musestudie-resultatene betviler det faktumet at rødt kjøtt øker kreftrisikoen, selv om det farligste stoffet i kjøttet ennå ikke er funnet. Allikevel skriver forskning.no at studieresultatene «stikker kjepper i hjulene» på konklusjonen om at rødt kjøtt og tarmkreft, altså at det er nå mindre sikkert at rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er risikofaktorer for utvikling av tykktarmskreft.

Kjøttvennlige vinklinger fra forskning.no sin journalist

Denne vinklingen ser man uttrykk for både i overskriften, ingressen og bildeteksten. Dette er samme som å påstå at hvis vi ennå ikke vet hvordan og hvorfor en flyulykke har skjedd, så kan vi se bort fra faktumet om at flyet faktisk har krasjet.

Gjør det ikke mindre sikkert at kjøtt gir kreft

Forsker Paula Berstad i Kreftregisteret svarer på journalistens spørsmål: "– Vi bør fortsatt legge størst vekt på de store kunnskapsoppsummeringene, både befolkningsstudier, eksperimentelle studier, dyrestudier og laboratorieeksperimenter" og "De konkluderer med at inntak av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og alkohol har en overbevisende sammenheng med økt risiko for tarmkreft, understreker hun. Dette er studier fra International Agency for Research on Cancer ved WHO og World Cancer Research Fund."

All den oppsummerte forskningen slår fast at rødt kjøtt og spesielt kjøttprodukter, av både rødt og hvitt kjøtt, øker kreftrisikoen. Norsk kjøttbransje vil finne ut hvorfor, blant annet gjennom en studie på genmanipulerte mus ved Veterinærhøyskole, NMBU.

Musestudien finansiert av kjøttbransjen

Til tross for at studien er finansiert av norsk kjøttbransje, samt at tre av studiens forfattere jobber for Animalia, hvem sitt oppdrag er å gi «faglig støtte til norske bønder og norsk kjøtt- og eggindustri for å fremme omsetningen av kjøtt og egg», er studien et viktig bidrag til forståelsen av mekanismene bak kjøttets kreftfremkallende virkning.

Journalister bør skjerpe seg når de omtaler forskning

En slik forskningsformidling bidrar verken til bedre forståelse av forskningsresultatene eller til lavere forekomsten av tarmkreft i Norge – men dette er kanskje ikke noe forskning.no eller andre medier har et formelt ansvar for. Finnes det likevel ingen krav eller standarder for hva som er en akseptabel forskningsjournalistikk?

Lenkene:

Den nye musestudien ved Veterinærhøyskolen, WHO http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0176001

WHOs oppsummering om kjøtt og kreft, fra WHO http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf

Forskning.no sin kjøtvennlige artikkel http://forskning.no/mat-og-helse-kreft/2017/04/gir-ikke-rodt-kjott-storre-risiko-tarmkreft-likevel
 

Hva sier den oppsummerte forskningen om kjøtt og kreft?

WHO: Kjøttprodukter er kreftfremkallende

Verdens helseorganisasjon konkluderte i oktober 2015 at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende (forårsaker kreft i tykktarm og endetarm), og bevisstyrken her er like stor som for tobakk og asbest, mens rødt kjøtt er sannsynlig kreftfremkallende (6,7,8):

«After thoroughly reviewing the accumulated scientific literature, a Working Group of 22 experts from 10 countries convened by the IARC Monographs Programme classified the consumption of red meat as probably carcinogenic to humans (Group 2A), based on limited evidence that the consumption of red meat causes cancer in humans and strong mechanistic evidence supporting a carcinogenic effect.»
«This association was observed mainly for colorectal cancer, but associations were also seen for pancreatic cancer and prostate cancer.»
«Processed meat was classified as carcinogenic to humans (Group 1), based on sufficient evidence in humans that the consumption of processed meat causes colorectal cancer.»
«Additionally, a positive association with the consumption of processed meat was found for stomach cancer.»
«The experts concluded that each 50 gram portion of processed meat eaten daily increases the risk of colorectal cancer by 18%»

Hva er bearbeidet kjøtt?

Oppsummeringen til WHO betegner i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som bearbeidet kjøtt. Rødt kjøtt er kjøtt til alle pattedyr (6):

«Red meat refers to unprocessed mammalian muscle meat—for example, beef, veal, pork, lamb, mutton, horse, or goat meat—including minced or frozen meat; it is usually consumed cooked. Processed meat refers to meat that has been transformed through salting, curing, fermentation, smoking, or other processes to enhance fl avour or improve preservation. Most processed meats contain pork or beef, but might also contain other red meats, poultry, off al (eg, liver), or meat byproducts such as blood.»

Årsakssammenhengen er overbevisende, siden det er konsekvent/konsistent sammenheng mellom tarmreft og ferdigprodukter av kjøtt (6):

«On the basis of the large amount of data and the consistent associations of colorectal cancer with consumption of processed meat across studies in different populations, which make chance, bias, and confounding unlikely as explanations, a majority of the Working Group concluded that there is sufficient evidence in human beings for the carcinogenicity of the consumption of processed meat.»

Advarer mot kjøttprodukter

Flere anerkjente fagpaneler fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, selv i små mengder (9,10,11,12).

Worlds Cancer Research Fund, WCRF:

«Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»

International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft):

«Avoid processed meat; limit red meat…»

American Institute for Cancer Research:

“Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»

Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate:

«..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»

Kilder:

1. Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/
2. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
3. Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
4. Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift
5. Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343
6. Oppsummering om rødt og bearbeidet kjøtt, WHO-IACR, International Agency for Research on Cancer. Véronique Bouvard, Dana Loomis, Kathryn Z Guyton, Yann Grosse, Fatiha ElGhissassi, Lamia Benbrahim-Tallaa, Neela Guha, Heidi Mattock, Kurt Straif, International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, 2015 doi:10.1016/S1470-2045(15)00444-1. http://files.ctctcdn.com/d5b5b2f1201/018bf0fa-6da5-4c06-973c-69fce7473bd8.pdf
7. International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf http://www.who.int/features/qa/cancer-red-meat/en/
8. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf
9. Our Cancer Prevention Recommendations – Animal foods. Worlds Cancer Research Fund (WCRF) http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods
10. European Code Against cancer. International Agency for Research on Cancer, (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
11. American Institute for Cancer Research http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html og http://www.aicr.org/learn-more-about-cancer/infographics/recommendation-on-red-and-processed-meat.html
12. Healthy Eating Plate. Harvard School of Public Health, her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate)

Skolemelk, overvekt og dårlig kildekritikk på forskning.no

Hvorfor er journalister og noen helsepersonell så begeistret for melk? Er kunnskapsgrunnlaget deres godt nok?

Forskning.no publiserte i desember to positive artikler om melk. Begge kunne lett skape inntrykk av at melk og melkeprotein kan forebygge overvekt, blant annet hos barn. En av artiklene er skrevet av meieribransjen selv, eller meieribransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, som også driver nettsiden melk.no, den andre er forskning.no sin egen omtale av en musestudie. Dette innlegget, med små endringer, er publisert på forskning.no

Spørsmålet er:

• om både journalister og helsepersonell har godt nok kunnskapsgrunnlag til en så stor tro på melkas evne til å beskytte mot overvekt.
• om journalister som skriver om forskning forholder seg til kunnskapspyramiden, eller om de bare er på jakt eller spennende oversktifter,
• er de lojale til sine eiere/betalende kunder/arbeidsgivere/de som betaler lonna, som har direkte eller indirekte interesser i branding av kjøtt, melk og andre norskproduserte matvarer (forskning.no eies av mange institusjoner, der flere har slike interesser).

Les også:

• Plantekostaktivisme, agendaer og dårlig kildekritikk på forskning.no
• Forskning.no er dømt i PFU, mens NTB fikk kritikk for branding av melk og kjøtt

Søker man etter systematiske oversiktsartikler på Pubmed, ser man at det overhodet ikke finnes nok data til å konkludere med at melk beskytter mot overvekt, fedme, høyt blodtrykk eller andre livsstilssykdommer.

Noen oppsummeringer viser til og med det motsatte – at melkeprotein er forbundet med overvekt hos barn og for tidlig pubertet. Meieriprodukter kan også ha flere andre helserisiki, blant annet økt risiko for kreft i prostata, og Harvard T.H. Chan School of Public Health fraråder blant annet å spise mer enn to porsjoner meieriprodukter daglig.

Les også:

• Er melk den beste og sunneste kilden til kalsium?
• Melk øker risikoen for å dø av prostatakreft – en metaanalyse
• Erstatt ku-melk med havremelk og soyamelk

Alt dette i motsetning til matvarer som belgvekster, fullkorn, nøtter og grønnsaker, som ikke bare er gode kilder til næringsstoffer men som i tillegg har så mange godt dokumenterte helseeffekter at internasjonale helseinstanser anbefaler å spise mer av disse.

Mye melkeprotein kan gi overvekt

Den ene artikkelen viser til en musestudie der melkeprotein ikke førte til overvekt hos mus, i motsetning til protein fra kjøtt og fisk. Overskriften i artikkelen lyder dog noe mer positivt: «Proteinene som finnes i melk og ost kan ha en spesiell evne til å holde deg slank…»

Når det gjelder melkeprotein og barn, så er resultatene helt motsatte enn når det gjelder mus. Studieoppsummeringer konkluderer med at høyt inntak av melkeprotein hos barn kan øke risiko for overvekt senere i livet, og at høyt inntak av protein fra dyreriket kan føre til for tidlig pubertet. Les mer om animalsk protein her

Den andre artikkelen, produsert av meieriindustriens markedsføringsorgan, kan skape inntrykk av at barn som drikker (mer) melk har større sjanser til å unngå fedme og overvekt. Her står det at «Samira Lekhal, seksjonsoverlege ved Senter for sykelig overvekt på Sykehuset i Vestfold, mener at magre meieriprodukter og lette melkevarianter kan bidra til å redusere overvekt blant barn og unge.» Men leser man artikkelen, klarer man ikke finne at overlegen virkelig hadde sagt dette.

Les også: Skolemelkordningens hovedformål, ifølge meieribransjen, er rekruttering av framtidige melkedrikkere

Hvis man sammenligner inntaket av lettmelk med sukkerholdig brus, kan brus trolig gi høyere risiko for overvekt enn lettmelk. Men er melk i seg selv egnet til å forebygge overvekt? Hva hvis man erstatter sukkerholdig brus med lettbrus eller med vann, fremfor melk? Og hvorfor tror man at barn ikke kommer til å drikke brus i tillegg til lettmelk, men bare isteden?

En systematisk litteraturgjennomgang basert på en stor internasjonal kunnskapsoppsummering om kosthold og helse, nordiske næringsstoffsanbefalinger, konkluderer med at barn med høyt inntak av animalsk protein har økt risiko for overvekt og tidligere pubertet.

Kan melk og ost beskytte mot overvekt, diabetes og høyt blodtrykk?

En litteraturgjennomgang fra 2016 Dietary and Policy Priorities for Cardiovascular Disease, Diabetes, and Obesity: A Comprehensive Review utført av en av verdens største eksperter på kosthold og forebyggende medisin/folkehelse Dariush Mozaffarian har sett på hvilke matvarer som kan anbefales som helsefremmende, det vil si kan forebygge livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, overvekt og fedme, og diabetes type to. Verken melk, melkefett eller melkeprotein var blant slike matvarer/næringsstoffer.

En annen metaanalyse og systematisk litteraturgjennomgang fra 2016 har sett på sammenheng mellom melkeinntak, overvekt og blodtrykk, og har tatt i betraktning noen genetiske egenskaper (ved å bruke en ny forskningsmetode – mendelsk randomisering). Konklusjonen er at den tilsynelatende gunstige sammenhengen mellom melk og overvekt trolig er betinget av begrensningene ved de vanlige observasjonelle studiene.

Er skolemelk viktig for barna eller for næringen?

Meieribransjens markedsføringsorgan Melk.no, eller Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, skriver i Melkemelding 2014, på side 11, følgende om sine formål, nemlig at melk.no skal (min utheving)

«bidra til at alle skal oppleve melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold» og «bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som nødvendige deler av et sunt kosthold.»

Om skolemelkeordningen skriver Tine SA følgende i Innspill til mandat for en evaluering av skolemelkordningen:

«Skolemelkordningen – formål
Hovedformåletmedordningeneratdenskalbidratilå  etablereen positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere.»

Og videre:

«For Melk.no er det viktig å understreke at vi ser på skolemelken som en viktig del av det totale melkemarkedet.»

«I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger.»

Næringsrikt kosthold uten melk

Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk siden de ikke tåler melkesukker. Dette betyr at melk er en matvare mennesker fint kan klare seg uten.

Alle de viktige næringsstoffene kan fås med andre, mye sunnere matvarer. Helsedirektoratet har uttalt at kosthold uten noen som helst matvarer fra dyreriket kan settes sammen slik at det gir nok næringsstoffer, og at barn som ikke drikker kumelk utvikler seg normalt.

At næringen driver med branding av sine produkter er forståelig. Men hvorfor journalister og helsepersonell er så begeistret over melk – det lurer jeg veldig på.

Kilder:

1—-

«Ett högt intag av animalieproteiner, framför allt från mjölkprodukter, under de första levnadsåren kan bidra till ökad tillväxt och högre BMI i barndomen samt är relaterat till tidigare pubertet och ökad risk för övervikt och fetma senare i livet…”

Kilde: Sara Ask og Åsa Strindlund, Läkartidningen 11/2014: Vegetarisk http://www.lakartidningen.se/Klinik-och-vetenskap/Klinisk-oversikt/2014/03/Vegetarisk-mat-ar-bra–aven-for-sma-barn/mat är bra – även för små barn

2—

«Increased intake of animal protein in childhood is probably related to earlier puberty.»

«In conclusion, the intake of protein among children in the Nordic countries is high and may contribute to increased risk of later obesity»

Hörnell A, Lagström H, Lande B, et al. Protein intake from 0 to 18 years: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations. Food Nutr Res. 2013;57. doi: 10.3402/fnr.v57i0.21083

3—

“A higher animal, especially dairy, protein intake at 12 mo may be associated with an unfavorable body composition at 7 y. The age of 5-6 y might represent another critical period of protein intake for later obesity risk.”

Kilde: Günther AL, Remer T, Kroke A, et al. Early protein intake and later obesity risk: which protein sources at which time points throughout infancy and childhood are important for body mass index and body fat percentage at 7 y of age? Am J Clin Nutr. 2007;86:1765-72.

4—

Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat: Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. First published November 19, 2014, doi: 10.3945/ajcn.113.067157

5—Lu W, Chen H, Niu Y, Wu H, Xia D, Wu Y. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91.

6—-

«There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day.  Drink milk in moderation and get your calcium from other sources.»

Harvard T.H. Chan School of Public Health, Calcium and Milk

• http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-and-milk/
• http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

7—

«Evidence-informed dietary priorities include increased fruits, nonstarchy vegetables, nuts, legumes, fish, vegetable oils, yogurt, and minimally processed whole grains; and fewer red meats, processed (eg, sodium-preserved) meats, and foods rich in refined grains, starch, added sugars, salt, and trans fat. More investigation is needed on the cardiometabolic effects of phenolics, dairy fat, probiotics, fermentation, coffee, tea, cocoa, eggs, specific vegetable and tropical oils, vitamin D, individual fatty acids, and diet-microbiome interactions.»

Kilde: Mozaffarian D. Dietary and Policy Priorities for Cardiovascular Disease, Diabetes, and Obesity: A Comprehensive Review. Circulation. 2016 Jan 12;133(2):187-225. doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.115.018585. Review. PubMed PMID: 26746178; PubMed Central PMCID: PMC4814348.

8—

«CONCLUSIONS: Our study supports that LP is positively associated with obesity, suggesting that the negative association of milk intake with obesity is likely due to limitations of conventional observational studies. Our findings also do not support that increased milk intake leads to lower BP.» «There were no reliable meta-analytical associations between LP and blood pressure, thus not supporting the notion that milk intake is causally associated with lower blood pressure.»

Kilde: Hartwig FP, Horta BL, Smith GD, de Mola CL, Victora CG. Association of lactase persistence genotype with milk consumption, obesity and blood pressure: a Mendelian randomization study in the 1982 Pelotas (Brazil) Birth Cohort, with a systematic review and meta-analysis. Int J Epidemiol. 2016 Oct;45(5):1573-1587. PubMed PMID: 27170764; PubMed Central PMCID: PMC5100608.

9—

”Noen få studier viser at barn som får vegankost kan vokse langsommere, men veksten er likevel innenfor normalområdet.”

Helsedirektoratet. Vegetarisk kosthold. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-barn

Meieriindustrien om skolemelkordningen

Lenker til meieribransjens interne dokumenter og korrespondanse er i egne lenker her http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Tines-usmakelige-jakt-pa-nye-melkekunder–Hilde-Valbjorn-Hagelin-11042b.html

10—«Skolemelkordningen – formål Hovedformåletmedordningeneratdenskalbidratilå  etablereen positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere.»  (side 2).

Fra Tine SA til Statens Landbruksforvaltning. TIL: SLF  FRA: TINE   NOTAT Dato:21.5.2014 Roald Nes. Innspill til mandat for en evaluering av skolemelkordningen.

Tilbakespill fra Melk.no til evaluering av skolemelkordningen, Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Underskrevet Oslo 9.3.15 Ida Berg Hauge.

—Melk.no skal «bidra til at alle skal OPPLEVE melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold» og «bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som NØDVENDIGE deler av et sunt kosthold» (Melkemelding 2014, s. 11, min utheving. http://www.joomag.com/magazine/melkemelding-2014/0998530001430833290?short).

—DOKUMENT : Tilbakespill fra Melk.no til evaluering av skolemelkordningen, Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Underskrevet Oslo 9.3.15Ida Berg Hauge

«Skolemelk er viktig både i et ernærings- og et rekrutteringsperspektiv -Det er viktig å fortsatt fremme skolemelkordningen i bransjen, både i industrien og hos Melk.no -Melk.no har gjennom ti år hatt fokus på skolemelk, men det er blitt brukt mindre ressurser på dette de siste årene -Oppslutningen om skolemelk har vært dalende de senere årene. Det er flere årsaker til dette blant annet produktutvalget, mangel på interesse for skolemelk blant foreldre og samfunnet for øvrig og konkurrerende drikker. -Både industrien og Melk.no har viktige roller inn i ordningen. Melk.no kan bidra med å bygge kunnskap og holdninger blant foreldre, lærere, elever og opinionsledere i forhold til betydningen av skolemelk. Industrien bidrar blant annet med distribusjon, og produktutvikling -Oppslutningen om skolemelk bør ha mål om å økes til godt over 50 % oppslutning -Hvis deler av subsidiene blir borte bør midler benyttes til andre tiltak. Et forslag er incitamenter til skolen for å få økt fokus på skolemelk.» side 1

«Melk.no ønsker å være ambassadør for skolemelk: -Melk.no ønsker å ha en aktiv rolle inn i skolemelk og det bør brukes mer ressurser enn det som er blitt brukt tidligere. Melk.no ønsker å lede et «fremsnakkingsprosjekt». Her samles all analyse av markedet sammen med erfaringsbaserte tiltak fra inn- og utland. Det bør inkluderes midler til kunnskaps og holdningsskapende arbeid blant skoler, elever, foreldre og opinionsledere gjennom bruk av blant annet betalte, egne, sosiale og fortjente medier.» side 1

«For Melk.no er det viktig å understreke at vi ser på skolemelken som en viktig del av det totale melkemarkedet.» side 1

«I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger. Derfor er Melk.no av den oppfatning at det er viktig å fortsatt ha en skolemelkordning. For høyest mulig oppslutning er det essensielt med ulike type tiltak fra bransjen.» side 2

«Det er også brukt betydelige ressurser til å møte presseutspill og spre positive saker om skolemelk – ikke minst skolemelk med smak. Melk.no har tatt initiativet til flere møter med helse- og kunnskapsmyndigheter og andre opinionsledere for å få økt fokus på betydningen av skolemelk. I de senere årene har vi brukt mindre midler på skolemelk enn før. Dette i påvente av avklaring fra eierne om Melk.nos rolle i forhold til skolemelk. Vi har likevel opprettholdt undervisning, presseberedskap og – utspill, utviklet vårt digitale undervisningsmateriell samt arrangert seminarer for pedagoger med fokus på både melk generelt og skolemelk spesielt.»

«Selve skolemelksalget utgjør en beskjedent andel av totalt melkevolum, men vår vurdering er at skolemelken likevel er viktig for opprettholde volumet blant fremtidige melkedrikkere.» side 4

Mindre kjøttforbruk vil gi gevinst for helse og klima

Istedenfor å satse på kjøttproduksjon burde staten satse på større produksjon og forbruk av sunne, proteinrike og stadig mer populære matvarer som erter og bønner. Sammen med Arne Grønlund, seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, har jeg en kronikk på nett på forskning.no. Publisert 16. oktober 2016.

Verdens areal med fulldyrket jord utgjør i underkant av to dekar per person. Dette tallet blir stadig mindre som følge av en økende befolkning og nedbygging og ødeleggelse av dyrket jord.

En norsk gjennomsnittlig forbruker legger beslag på cirka tre dekar fulldyrket jord. Nærmere halvparten av dette arealet, 1,2 dekar, blir brukt til produksjon av storfekjøtt. 1,3 dekar blir brukt til produksjon av andre animalske matvarer og 0,5 dekar til produksjon av vegetabilsk mat.

Utslipp av klimagasser

Produksjon av storfekjøtt bidrar til cirka 35 prosent av klimagasser fra norsk jordbruk, men bare seks prosent av energien i norskprodusert mat.

I Norge har storfekjøtt tradisjonelt blitt produsert i kombinasjon med melkeproduksjon, fra utrangerte melkekyr og avkom fra melkekyr. Høyere ytelse i melkeproduksjonen har ført til færre kyr og mindre kjøtt.

Man har forsøkt å kompensere nedgangen med å øke produksjonen basert på spesialisert kjøttfe, såkalte ammekyr. Men ved denne produksjonen blir klimagassutslippene per kilo kjøtt om lag dobbelt så stor som ved kombinasjonen med melkeproduksjon. Årsaken er at utslippene fra den voksne ammekua må belastes kjøttproduksjonen, mens utslippene fra melkekua blir belastet melkeproduksjonen.

Dersom vi hadde redusert forbruket til det vi produserer i kombinasjon med melk, og økt forbruket med vegetabilsk mat, ville klimagassutslippene fra norsk landbruk blitt redusert med 14 prosent. I stedet ønsker politikerne å øke produksjonen. Da vil klimagassutslippene fra landbruket øke betydelig.

Drøvtyggere kan leve av gras, som ikke kan nyttes til menneskemat. Med ved dagens fôringspraksis bruker storfe omtrent like mye kraftfôr per kilo kjøtt som svin og fjørfe.

En betydelig del av den spesialiserte kjøttproduksjonen foregår på jord hvor det kan dyrkes korn. Hvis vi hadde produsert korn på disse arealene, i stedet for gras til storfe, ville vi produsert langt mer mat i Norge.

Rødt kjøtt og helse

Det er bred faglig enighet om at rødt kjøtt, altså kjøtt fra storfe, sau og gris, ikke er helsefremmende. En fersk litteraturgjennomgang viser at rødt kjøtt, både bearbeidet og ubehandlet, øker risiko for flere sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, overvekt og noen typer kreft.

Flere institusjoner, blant annet Verdens helseorganisasjon, mener det er sannsynlig at ubehandlet rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykk- og endetarm, som er den mest utbredte kreftformen i Norge.

Skal vi følge anbefalingene til blant annet The Worlds Cancer Research Fund, bør det gjennomsnittlige forbruket av rødt kjøtt i befolkningen ikke være høyere enn 300 gram per uke, mens forbruket av bearbeidede produkter av både rødt og hvitt kjøtt bør unngås fullstendig.

I Norge spiser vi i gjennomsnitt cirka 1 kilo rødt kjøtt per uke og halvparten av forbruket består av bearbeidet kjøtt.

Vegetarkost reduserer risiko for sykdommer

En norsk litteraturgjennomgang viser at både vegetarisk og et mer plantebasert kosthold fører til redusert risiko for de samme sykdommene. Bevisene er sterkest for redusert risiko for hjerte- og karsykdom.

En studie fra Oxford har sammenlignet tre typer kosthold: kosthold i henhold til offentlige anbefalinger, vegetarisk og vegansk kosthold. 

Kosthold i henhold til offentlige internasjonale kostholdsråd, som innebærer redusert mengde rødt kjøtt, ville bidra til å forebygge for tidlige dødsfall og redusere helseutgifter og utslipp av miljøgasser.

Vegetarisk kosthold, eller kosthold uten kjøtt og fisk, kom i Oxford-studien tydelig bedre ut enn kosthold i henhold til offentlige anbefalinger. Vegansk kosthold, eller kosthold uten noen som helst matvarer fra dyreriket, kom aller best ut. 

Egner seg for folk i alle livsfaser

I Norge har Helsedirektoratet nylig utgitt en rapport hvor de beregnet store samfunns- og helsegevinster ved å følge råd om å redusere forbruket av rødt og bearbeidet kjøtt.

Bekymringer om at kjøtt er nødvendig for å ha et fullverdig kosthold og god helse hører det forrige årtusenet til. Helsedirektoratet har, i likhet med mange andre institusjoner innen helse og ernæring, konkludert på sine nettsider med at «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Når staten vurderer kjøttproduksjon bør man ta i betraktning to ting: at kjøtt er en vare man fint kan klare seg uten, samt at kjøtt både innebærer risiko for blant annet kreft og hjerte- og karsykdom og økte helseutgifter.

Istedenfor å satse på kjøttproduksjon burde staten satse på større produksjon og forbruk av sunne, proteinrike og stadig mer populære matvarer som erter og bønner.

Vi kan i realiteten ifølge en rapport fra AgriAnalyse, 2014 øke dyrkning av belgvekster med 40 ganger i Norge.

Fullverdig kosthold til beste for helse, miljø og matproduksjon

Vi mener ikke at alle nordmenn skal legge om til et 100 prosent plantebasert kosthold.

Poenget er at vi kan ha et fullverdig kosthold, som er bedre for helse og miljø, dersom vi reduserer kjøttforbruket til det som er anbefalt av WHO.

Vi synes derfor det er nedslående at husdyrforskere, som vi forventer skal bidra med balansert informasjon innenfor sitt fagfelt, fremstår som påvirkningsagenter for kjøttindustrien og oppfordrer til økt kjøttforbruk.

Det blir nærmest som om energiforskere skulle oppfordre til økt energiforbruk eller jordforskere skulle oppfordre til økt nydyrking i stedet for å produsere mer mat på eksisterende dyrket jord.

Reklame for kjøtt og melk på forskning.no - felt i PFU, NTB fikk kritikk av PFU

Forskning.no var 23.08.2016 felt av Pressens faglige utvalg for brudd av Vær varsom plakatens §2.6. Betalte artikler «fra forskningsmiljøene» er innholdsmarkedsføring og må merkes som kommersielt innhold, sa PFU. Jeg var en av tre klagere (les oppsummert klage her) . Mens jeg ventet på behandling i PFU, ønsket jeg likevel å skape oppmerksomhet rundt saken, uavhengig av PFUs avgjørelse og sendte derfor et debattinnlegg til Klassekampen som tidligere omtalte en rapport «Bruksmangfold – en analyse av nordmenns nyhetskonsum» 

Les mer om saken på Journalisten.no  Saken er også omtalt på NRK.no, DN.no, Klassekampen, Dagligvarehandelen og Medier24.no

Dette innlegget var på trykk i Klassekampen samme dag, 23. august.

Urovekkende innholdsmarkedsføring på forskning.no

Saker på forskning.no som er merket ”Fra forskningsmiljøene…” er innholdsmarkedsføring fra forskning.no sine eiere. Tirsdag 23. august vil PFU avgjøre om forskning.no har brutt Vær varsom-plakaten i en slik sak.

I juni hadde en rådgiver fra NMBU en artikkel på forskning.no hvor hovedbudskapet var at kjøtt og melk er sunt og at det ikke er grunn til å hoppe på trenden med å kutte ut disse matvarene.

Dette budskapet går mot oppsummert forskning med evidensgrad 1. Oppsummert forskning utført av bl.a. WHO konkluderer med evidens grad 1 (overbevisende dokumentasjon) for at kjøttprodukter er kreftfremkallende, og evidens grad 2a (sannsynlig dokumentasjon) for at ubehandlet rødt kjøtt er kreftfremkallende for mennesker.

Det er altså like sikkert at ferdigprodukter av kjøtt er kreftfremkallende som at tobakk er kreftfremkallende.

Til tross for dette var det altså en sak på selveste forskning.no som påstod at kjøtt er sunt. Hvordan kan dette skje? Svaret er innholdsmarkedsføring.

Mange har sikkert fått med seg det siste innen markedsføring, nemlig saker på nyhetsmedier som ser ut som vanlige nyheter, men som faktisk er innhold skrevet for eller av betalende kunder.

Mange vet sikkert at Aftenposten og VG benytter seg av dette. Du har kanskje lagt merke til at noen av sakene deres er merket med ”annonsørinnhold” og har navnet eller logoen til en kommersiell aktør påklistret?

Eller kanskje er du blant de 1 av 5 som ikke ser forskjell på denne nye formen for reklame og nyheter? Reklamefinansierte tekster i norske aviser er så vanskelige å skille fra redaksjonelt innhold at hver femte leser ikke oppdager forskjellen, skriver NTB. Det var rapporten «Bruksmangfold – en analyse av nordmenns nyhetskonsum» som avdekket problemet.

– Den skjulte reklamen er sleip og vanskelig å oppdage. Vi vet ikke om vi blir utsatt for den eller ikke, uttalte generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund til Klassekampen.

Vi vil likevel mene at denne formen for reklame er lettere å oppdage på Aftenposten og VG enn på forskning.no.

Grunnen til dette er at Aftenposten og VG bruker teksten ”Annonsørinnhold” og setter på navnet eller logoen til kunden de skriver på oppdrag fra. Forskning.no er på sin side mer subtile. De merker kun innholdsmarkedsføringssakene med teksten ”Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra (navn på aktør)”.

Vi er villige til å vedde et større beløp på at de fleste av leserne til forskning.no ikke skjønner at teksten ”Fra forskningsmiljøene...” betyr at saken er innholdsmarkedsføring. Når noe kommer ”fra forskningsmiljøene” er det naturlig å tenke at man får objektivt, fritt og uavhengig innhold.

Det ligger også fjernere fra manges tankegang at forskningsmiljøene driver markedsføring på denne måten. De er jo ikke kommersielle aktører og selger ikke produkter. Men dette er noe av problemet med innholdsmarkedsføring. Stavrum i PFU peker på at er det en utfordring at innholdsmarkedsføring ikke alltid selger et produkt. Det kan også være en annen agenda - for eksempel omdømmebygging.

Vi tror neppe at NMBU forsøker å bygge omdømme ved å argumentere mot oppsummert forskning med evidensgrad 1. Men kanskje har de en agenda vi ikke kjenner til? Kanskje er det bindinger til kjøttbransjen som gjør at de hevder at kjøtt er sunt?

Når leseren tror hun får objektivt innhold når det ligger en agenda bak – økonomisk eller annet - er det et problem.

Neste problem med forskning.no er at forskningsmiljøene som skriver for dem ikke er hvem som helst – de er faktisk betalende samarbeidspartnere. NMBU betaler ca. 400.000 kr i året for samarbeidet.

Nå begynner det virkelig å bli problematisk her. Og her har vi det. Dette er bakgrunnen for at NMBU på forskning.no kan spre informasjon som går mot oppsummert forskning med evidensgrad 1.

Kjennelsen i PFU har ikke falt ennå, så vi kan ikke påstå at forskning.no bryter regelverket. Men vi mener at hvis dette faktisk er tillatt, ja – da er det noe galt med regelverket.

Innlegget er skrevet av Hilde Valbjørn Hagelin, samfunnsviter og strategisk rådgiver

og Tanja Kalchenko, lege og leder for foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold