Nationen

Mindre norsk kjøttproduksjon vil gi mer mat

Innlegget under er publisert i Nationen 22.september 2017, både papir og nett

Både hensynet til miljøet, folkehelsen og bærekraftig jordbruk tilsier at norsk kjøttproduksjon bør reduseres. Selv om Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag sier at bønder èr opptatt av å kutte landbrukets klimautslipp, ønsker han ikke å akseptere redusert kjøttproduksjon. Vi har utallige ganger hørt påstander fra landbruksorganisasjonene og Nationen på lederplass at redusert produksjon av rødt kjøtt vil føre til redusert matproduksjon, med begrunnelsen at bare drøvtyggere kan utnytte de "ubegrensede" beiteressursene i Norge. Realiteten er at beitesesongen i Norge er kort, og at de beste norske korndyrkingsarealene blir sløst bort til å dyrke fôr til drøvtyggerne. Hvis man isteden dyrker mat som kan spises av mennesker, vil Norge kunne produsere flere ganger mer mat.

Det er en vanlig illusjon at norske beiteressurser, med mye gress og lyng på fjellet og i utmarka ellers, er ubegrenset. På grunn av klima, nemlig den lange vinteren med mye snø, varer ikke beitesesongen i Norge lenger enn fire måneder i året. Det drøvtyggere spiser de resterende åtte månedene, mens de er inne i fjøset, både grovfôr og kraftfôr, kommer fra dyrkbar jord – enten i Norge eller i utlandet.

Allerede i dag brukes 90 prosent av norsk dyrkbar jord til å produsere dyrefôr, og kun 10 prosent – til å dyrke menneskemat direkte, ifølge regjeringen. Samtidig er hele 30 prosent norsk dyrkbar jord egnet til å dyrke korn som kan spises av mennesker. Mer enn 40 prosent av for eksempel ammekuproduksjonen foregår i de områdene som regnes som mat- korndyrkingsområdene. Slutter man å dyrke husdyrfôr her, kan man allerede tredoble norsk matproduksjon. Noen av kornområdene kan dessuten brukes til å dyrke erter og bønner, sunne proteinkilder for mennesker, og beregninger viser at også produksjonen av disse kan mangedobles i Norge.

I tillegg importerer Norge 200.000 tonn soya fra Brasil, og mye raps, til å lage kraftfôr, blant annet for sauer og kuer. Denne soyaen alene vil kunne dekke proteinbehovet for alle nordmenn hvis man spiser den direkte, uten å gå veien om kuas kropp. Mye energi og næring blir tapt når husdyrene, spesielt kyrne, «omdanner» fôret til spiselig menneskemat. Siden gress fra beite utgjør kun en brøkdel av kyrnes matrasjon, kan beiting ikke kompensere for dette energitapet. Ingen husdyr kan produsere mer mat og energi enn det de selv forbruker, derfor er det å dyrke plantekost som menneskemat en mye mer effektiv utnyttelse av jordarealer.

Selv om de andre 70 prosentene av norsk dyrkbart jordareal egner seg dårlig til å dyrke matkorn, kan mye annet dyrkes her: poteter, kål, gulrøtter, neper og beter, samt frukt og bær. Å erstatte en del av kjøttet med grønnsaker hadde vært en stor fordel for folkehelsen og helsebudsjettet. Å redusere inntaket av mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt, er et eget politisk mål.

Å skylde på forbrukere som etterspør så mye kjøtt at man må importere kjøtt fra utlandet er uredelig. Kjøttforbruket er i dag politisk styrt. Omsetningsloven pålegger bønder til å betale omsetningsavgift som blir brukt på generisk reklame av kjøtt gjennom opplysningskontoret for egg og kjøtt. Avvikling av denne formen for reklamen, noe det brukes nesten 80 millioner kroner per år på, vil kunne redusere kjøttetterspørselen.

Les også: Nationens lederartikkel – Dyrere kjøtt, ja takk

Hvis norske bønder virkelig vil øke norsk produksjon, på norske ressurser, og bidra til verdens matfat ved å importere mindre mat og husdyrfôr, og samtidig bidra til bedre klima og bedre folkehelse, er man nødt til kvitte seg med en del av drøvtyggere, og produsere menneskemat isteden der det lar seg gjøre. Å produsere mindre kjøtt fra ammekyr er en god start.

Kilder:

Landbruksdirektoratethttps://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk )

Opplysningskontoret for brød og korn om havre: «Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker.», http://brodogkorn.no/fakta/havre/

Rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, side 59 i http://agrianalyse.no/file=3347  : «Sammenlignes disse tallene med tallene for optimale vekstskifter på nåværende areal (jamfør Tabell 5-4), ser vi at areal til oljevekster kan bli 6 ganger større, og et areal til belgvekster som er 40 ganger større enn dagens (fra 8 230 dekar til 332 189 dekar).»

Ifølge regjeringen https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/  er det omtrent 10 millioner dekar dyrkbar jord i drift i Norge (rapporten Økt matproduksjon på norske arealer http://agrianalyse.no/file=3347  gir tall på 11,5 millioner dekar dyrket jord totalt) der 90 % blir brukt til å lage dyrefôr, mens 30 % kan brukes til å dyrke korn av høy kvalitet: "Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg."

Tall fra SSB viser at det fanges (altså utenom oppdrettslaks) https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeri ca. 2 millioner tonn fisk i Norge.

Rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak» http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatiltak-i-jordbruk-og-matsektoren-Kostnadsanalyse-av-fem-tiltak/ , utarbeidet av NIBIO på bestilling av Miljødirektoratet, har vist (se tiltak 2, side 6, 25 og 42) at det å redusere såkalt gressfôret kjøttproduksjon og erstatte næringsinnholdet ved økt forbruk av planteprodukter og fisk, ville kunne gitt minst like mye mat/viktig næring til mennesker, i tillegg til gevinster både for folkehelse og miljøet.

Det kan dyrkes mye planteprotein i Norge

Det kan dyrkes mye mer menneskemat i Norge enn det skjer i dag. Bønner, erter, poteter, kål er noen gode eksempler. Det er en utbredt misoppfatning at i Norge kan man nesten utelukkende dyrke mat til dyr, som gress og noen kornsorter som "ikke er egnet som menneskemat". Norge er dekket med snø store deler av året, derfor er det ikke helt riktig å si at Norge er et "grasland". Å si at Norge er et "grasland" er en dårlig unnskyldning til å øke kjøttproduksjon i Norge. Sammen med seniorforsker ved NiBio - Norsk Institutt for Bioøkonomi Arne Grønlund har jeg en kronikk på trykk i Nationen 29. oktober 2016 ( http://www.nationen.no/kronikk/helseskadelig-og-unodvendig-2/ ):

I avisen Nationen har det i høst vært en til dels heftig debatt om grasbasert kjøttproduksjon, om den er klimavennlig og om den er nødvendig for å utnytte dyrkingspotensialet og for å dekke matbehovet for en økende befolkning i Norge.


Men det er et viktig aspekt ved kjøttproduksjon som er utelatt i debatten, nemlig folkehelse. Nordmenn spiser allerede omlag dobbelt så mye rødt kjøtt som helsemyndighetene regner som øvre trygg grense. Å dyrke mer gras for å produsere mer kjøtt er derfor en dårlig ide, også hvis det skal bidra til en mer bærekraftig og klimavennlig matproduksjon. Kjøtt fra drøvtyggere bidrar til 50 prosent av klimagassutslippene fra landbruket i Norge, men bare 8 prosent av matproduksjonen, målt som energi.

Påstander om at grasbasert kjøttproduksjon bidrar til økt matproduksjon er ikke helt i samsvar med virkeligheten. At det bare er drøvtyggere som kan foredle gras til mat er lite relevant, siden disse dyrene er svært ineffektive til kjøttproduksjon, og bruker ved vanlig fôringspraksis betydelig mengder kraftfôr, inklusiv soya fra Brasil.

Produksjon av sunne matvarer som f.eks. havre, poteter, ulike typer kål, erter og bønner gir langt mer mat enn husdyrbasert produksjon. Husdyrene forbruker mer energi, protein og annen næring enn det de produserer i form av spiselig mat.

Det er en utbredt misforståelse at områder som ikke er egnet til korndyrking, bare kan brukes til grasproduksjon. Faktum er at poteter og en rekke grønnsaker kan dyrkes nesten over hele landet, bare med unntak av de mest værharde områdene i Finnmark.

Etterspørselen etter kjøtt er ikke oppstått i et vakuum, men er i stor grad styrt av staten og reklame. Opplysningskontoret for egg og kjøtt bruker flere titalls millioner kroner, såkalt omsetningsavgift, per år på å fremme kjøttforbruket. I tillegg til reklame og butikkjedenes prispolitikk, der kjøttet selges billigere og grønnsaker dyrere. Dette innebærer i praksis at kjøtt sponses av de som kjøper grønnsaker.

Nationen om bearbeidet kjøtt og pølser

Etter at VG publiserte en sak om bearbeidet kjøtt, pølser og kreft, ble saken omtalt i avisen Nationen flere ganger. 50 % av kjøttinntaket i norsk kosthold kommer nettopp fra bearbeidet kjøtt som pølser, kjøttpålegg, kjøttdeig tilsatt salt og mange andre ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, som har under produksjonen vært tilsatt salt, nitratt, nitritt eller som var røkt. 50 % er en stor del av norsk kjøtproduksjon, og det er naturlig at Nationen, distriktenes næringsavis, reagerer.

Først skrev journalisten  Anders Christensendenne saken: Lege advarer mot grillpølser og hamburgere" http://www.nationen.no/landbruk/advarer-mot-grillpalser-og-hamburgere/  Jeg er selvfølgelig glad for at Nationen omtaler saken, men man kunne ta med i overskriften at dte er ikke bare meg, men også WCRF, AICR, Harvard og WHO advarer mot grillpølser og hamburgere. Det at bearbeidet kjøtt er helseskadelig er ikke min personlige mening. Kreftforeningen skriver følgende om hvorfor kjøtt, og spesielt bearbeidet kjøtt er helseskadelig og kreftfremkallende https://kreftforeningen.no/forebygging/kosthold/hvorfor-rodt-kjott-oker-risiko-for-kreft/

Advarselen mot pølser kommer fra fire anerkjente fagpaneler:

  • Verdens ledende non-profit kreftforskningsorganisasjon WCRF - Worlds Cancer Research Fund konkluderte allerede i 2007 med overbevisende årsakssammenheng mellom både bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og kreft i tykktarm og endetarm. WCRF skriver: "Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats." http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods 
  • Siden har det kommet flere nye studier, og i slutten av 2014 kom også International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IACR er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) med advarsel, som ett av 12 kreftforebyggende råd: "Avoid processed meat; limit red meat..." International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer, 12 ways to reduse your cancer risk http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
  • Også American Institute for Cancer Research anbefaler å unngå bearbeidet kjøtt: “Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions." http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html  og http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/recommendations_05_red_meat.html  
  • Harvard School of Public Health skriver "avoid bacon, cold cuts, an other processed meats" i sin Healthy Eating Plate http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate

VG sin artikkel ble populær, og danske newsbreak.dk  har også omtalt saken http://newsbreak.dk/poelser-burger-paa-grillen-kan-give-kraeft/

4. juli omtalte Nationen saken på sin leder, under overskriften "Kampen mot å spise kjøtt". Der omtaler Nationen også foreningen HePla - Helsepersonell for plantebasert kosthold, der jeg er fagmedlem. HePla har sendt et motsvar til Nationen, der vi forklarer at HePla sitt formål er å jobbe for et sunnere kosthold, og opplyse om at et plantebasert kosthold har flere helsefordeler