8. juli har Dagbladets journalist Kaja Storrøsten en ensidig, ubalansert og ikke opplysende reportasje der hun intervjuet en klinisk ernærignsfysiolog fra Haukeland sykehus. Ernæringsfysiologen har (slik det fremstår i reportasjen, forutsatt riktig sitatsjekk) ikke oppdatert seg på Helsedirektoratets nye kostråd for veganere, ei heller på den moderne vitenskapelige litteraturen, og vil heller ikke hjelpe dem som blant annet ut fra etiske overbevisninger har valgt et vegansk kosthold. Dette er både slett journalistikk og uholdbar medisinsk praksis - det er fullt mulig å sette sammen et sunt vegansk kosthold, og kunnskapsmangel i helsevesenet eller hos journalister er ingen god grunn til å fraråde det.
Det er ikke alt mennesker gjør ut av medisinske grunner. Veganisme er anerkjent som livssyn med krav på vern ihht tidligere Diskrimineringsloven. Når muslimer, syvende dags adventister, hinduister, buddhister eller jøder «setter sine barn på «diett» så gjør de dette ikke ut av medisinske grunner. De gjør det på bakgrunn av religion – noe som er beskyttet av det norske lovverket. Tilsvarende beskyttelse har veganere. Viser til uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
Helsepersonell har plikt til å opplyse veganere, spesielt småbarnsforeldre, om hvordan sette sammen et riktig vegansk kosthold og om kosttilskudd - akkurat som alle de andre. Det hadde vært hyggelig hvis medier og journalister hadde hjulpet dem med det! Råd om å unngå vegansk kosthold passer ikke her.
(Dagbladet, ved Kaja Storrøsten som snakket med sin sjef, ønsket ikke å følge opp saken og supplere med viktig og riktig informasjon.)
Det er fullt forsvarlig at barn har et vegansk kosthold – det er det bred faglig enighet om, og Helsedirektoratet har gode råd for veganerbarn (deres foreldre altså) på sine nettsider . Nå må ernæringsfysiologer oppdatere sine fagkunnskaper – istedenfor å fraråde et livssyn og et forsvarlig, helsefremmende kosthold! De må lære selv og fortelle foreldre hvordan dekke behovet for kalsium, protein o.a. uten melk, kjøt og egg.
Denne setningen er en skandale i 2016, og vitner om kunnskapsmangel (både om samfunn og kosthold) hos både klinisk ernæringsfysiolog, Kaja Storrøsten og Dagbladets nyhetsredaksjon: «Hun advarer blant annet om å sette barn på såkalte vegandietter, som utelukker alle typer animalske produkter, som melk og ost, i tillegg til kjøtt og fisk. –Vi har sett B12-mangel hos barn som har fått vegansk kost. Det kan føre til blodmangel og varige skader på nervesystemet,sier hun.» Over halvparten av spedbarna som fullammes, av mødre med et vanlig norsk kosthols, har lave verdier av vitamin B12 i blodet http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/ og http://tidsskriftet.no/article/3300568/
Det er flere fagpersoner som tidligere var intervjuet og som ga god, riktig info, for eksempel kliniske ernæringsfysiologer Henriette Øien, Gry Hay (begge fra Helsedirektoratet), Mette Svendsen (Oslo Univeritetssykehus), Baljit Kaur (Vestre Viken Helseforetak), lege med doktorgrad som omhandler ernæring hos spedbarn Lars Thore Fadnes (Universitetet i Bergen, han var med på å utarbeide Helsedirektoratets kostråd for veganere, jobber både som forsker og som fastlege – mye kontakt med barn). Også en av rådgivere til foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold kunne bidra med informasjon.
Noen gamle intervjuer med ovennevnte fagpersoner er her
Vegansk kosthold er et viktig, forsvarlig og sunt valg
1. Det er en dårlig praksis når helsepersonell fraråder et livssyn uten noen som helst medisinsk grunn (egen kunnskapsløshet er ingen god grunn) når kostholdet ihht livssynet er fullt forsvarlig helsemessig. De har plikt til å gi veganere riktig informasjon og kostråd, slik både Helsedirektoratet og mange leger og ernæringsfysiologer har gjort. Det er synd at klinisk ernæringsfysiolog ikke har sjekket med Helsedirektoratet eller med vitenskapelige tidsskrifter.
Det er ikke alt mennesker gjør ut av medisinske grunner. Veganisme er anerkjent som livssyn med krav på vern ihht Diskrimineringsloven. Når muslimer, syvende dags adventister, hinduister, buddhister eller jøder «setter sine barn på «diett» så gjør de dette ikke ut av medisinske grunner. De gjør det på bakgrunn av religion – noe som er beskyttet av det norske lovverket. Tilsvarende beskyttelse har veganere. Viser til uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) http://www.vl.no/nyhet/anerkjent-som-livssyn-1.387607
Helsepersonell har plikt til å opplyse veganere, spesielt småbarnsforeldre, om hvordan sette sammen et riktig vegansk kosthold og om kosttilskudd. Det hadde vært hyggelig hvis medier og journalister hadde hjulpet dem med det! Råd om å unngå vegansk kosthold passer ikke her.
2. Det er bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegansk kosthold er forsvarlig, helsefremmende og velegnet i alle livets faser. Både Helsedirektoratet, flere leger og kliniske ernæringsfysiologer har flere ganger tidligere opplyst om dette, og oppfordret til å tilegne seg gode kunnskaper. Helsedirektoratet har utarbeidet kostråd for veganere som står på Helsedirektoratets nettsider.
Det er kjent at veganere bør ta tilskudd av vitamin B12. Vitamin D må alle barn ta tilskudd av uansett type kosthold. Jod er vanskelig å få i seg gjennom maten flere steder i verden inkludert Norge, og over halvparten norske gravide har urovekkende lavt inntak av jod – og det er ikke fordi halvparten norske gravide er veganere. Myndigheter i mange land beriker derfor bordssalt med jod. Norske undersøkelser viser også at mer enn halvparten norske spedbarn som full-ammes får i seg for lite B12, med dårligere resultater av motoriske tester http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/ og her http://tidsskriftet.no/article/3300568/
3. B12-mangel er lett å forebygge og korrigere. I motsetning til det å korrigere sykdommer som kreft, diabetes type to, hjerteinfarkt og hjerneslag – altså sykdommer vestlig kosthold er forbundet med.
Barnelegene har sett feilernærte barn som ikke drikker melk? Så synd at helsevesenet ikke ga god info, og at det er kunnskapsmangel blant helsepersonell, og at de ikke har fått gode retningslinjer fra helsedirektoratet! Man ser samtidig mange pasienter hver dag – med kreft, slag og hjerteinfarkt, og mange av dem kunne vært friske hvis de ikke hadde kjøttprodukter i kosten sin! En stor kreftforskningsorganisasjon i UK har regnet ut at nesten 9000 nye tilfeller av tykktarmskreft i UK per år kunne vært unngått hvis britere hade sluttet å spise rødt og bearbeidet kjøtt! Selv om barn sjelden rammes av slag, hjerteinfarkt og tykktarmskreft så danner kostvaner i barndommen grunnlaget for kostvaner senere i livet. Utallige studier viser, og det er bred faglig enighet om at vegansk kosthold kan gi flere helsefordeler – forebygge nemlig de sykdommene som er forbundet med et vestlig, animalskbasert kosthold.
Diet defineres ikke som avvik fra hva den tradisjonelle etniske nordmenn/ majoritetsbefolkning spiser til enhver tid.
Helsedirektoratet, 2016:
Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.
Verdens største forening for ernæringsfysiologer, 2009:
It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. Well-planned vegetarian diets are appropriate for individuals during all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence, and for athletes.
Uetisk av helsepersonell å fraråde vegansk kosthold
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har av den grunn konkludert med at veganisme er å forstå som et livssyn. I avgjørelsen formulerte LDO det slik:
«Slik ombudet forstår det, bygger veganismen på en gjennomgripende etikk som man baserer livet sitt på. Idet norsk rett er ment å være i overenstemmelse med EMK og tolkningen av denne, og, sett i sammenheng med norske forarbeider som legger til grunn en vid forståelse av hva som skal omfattes av livssyn i diskrimineringslovgivningen, legger ombudet, under noe tvil, til grunn at veganisme også må falle inn under diskrimineringsvernet for livssyn i norsk rett.»
Dette må ikke forveksles med at veganere prioriterer livssyn foran egen (eller sine barns) helse. Et vegansk kosthold er ansett som ernæringsmessig fullverdig, forutsatt (slik alle kosthold forutsetter) at det er riktig sammensatt. Da er det merkelig at helsepersonell heller velger, uten at det følges opp nærmere av journalisten, å kalle et vegansk kosthold for en «farlig diett». Utover at dette er en svært misvisende påstand, innebærer den, enten det er tilsiktet eller ei, at en ernæringsfysiolog går ut og advarer mot en etisk levemåte, som i tråd med LDOs avgjørelse har krav på vern mot diskriminering etter diskrimineringsloven. Det bør foreligge svært gode grunner til at en ernæringsfysiolog går ut og advarer mot et livssyn som ikke utelukker et sunt kosthold. At Kahrs muligens selv oppfatter vegankost som en fremmed tanke, er ikke til hinder for at mange mennesker (og stadig flere) opplever det som normalt og riktig for dem.
Det er helsepersonells oppgave å gi god, kunnskapsbasert informasjon til pasienter og andre grupper man henvender seg til i kraft av å være fagutdannet. Denne oppgaven innebærer selvsagt også å advare mot potensielt skadelige dietter. Dersom et vegansk kosthold dypest sett var en helsemotivert diett, og det i tillegg ikke eksisterte evidens for at en slik diett kunne ha helsemessige fordeler, ville det være svært betimelig å sette spørsmålstegn ved den. Når kostholdet snarere er tuftet på en dypereliggende (etisk) overbevisning, og det er bred faglig enighet om at det er et ernæringsmessig fullgodt alternativ, som i tillegg knyttes til lavere forekomst av flere livsstilssykdommer, er det vanskelig å se noen god grunn til hva en slik generell advarsel kan være tuftet på, annet enn mangel på kunnskap.
En slik tilnærming er dårlig praksis fra en ernæringsfysiolog, som i kraft av å være helsepersonell plikter å gi god kunnskapsbasert informasjon om kosthold. Denne oppgaven innebærer også å anerkjenne ulike gruppers behov. Da er det helt grunnleggende at man har satt seg inn i saken man mener noe om. Det er vanskelig å se at Kahrs har gjort det her.
At det kan være mer krevende for en veganer å sette seg inn i hvordan et sunt (vegansk) kosthold kan/bør settes sammen, enn det er for en som velger et mer tradisjonelt norsk kosthold, er ingen god grunn til å avvise en vegansk levemåte. Om noe, burde en ernæringsfysiolog kjenne sin besøkelsestid og gi råd om et godt plantebasert kosthold.
Videre burde journalisten kjenne sin besøkelsestid og i større grad følge opp med flere kritiske spørsmål. Det ville også være naturlig å henvende seg til flere intervjuobjekter.
