Kjøttnyttig journalistikk på forskning.no

Den oppsummerte forskningen slår fast at rødt kjøtt og kjøttprodukter gir tarmkreft, men hvilke stoffer i kjøttet som er mest kreftfremkallende vet vi fortsatt ikke. Heller ikke den nye musestudien fra Veterinærhøyskolen og NMBU gir svaret. Dette har forskning.no laget en artikkel om, og intervjuet flere forskere, blant annet studiens førsteforfatter og forskere ved Kreftregisteret. Men forskningsjournalisten har dessverre ikke forstått at årsak og konsekvens er to ulike ting.

Les også: Forskning.no er dømt i PFU, mens NTB fikk kritikk, for reklameartiklene om kjøtt fra NMBU og reklamestoff fra meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no

(Forskning.no har endret praksisen litt og opplyser om at melk.no og NMBU er noen av forskning.no sine eiere - men forskning.no er fortsatt kjøttets trofaste venn. Bare se på vinklingene i kjøttartiklene, samt på nesten fullstendig fraværende artikler om at rødt og bearbeidet kjøtt både øker risiko for kreft og hjerteinfarkt - slike artikler kommer det mange av i løpet av ett år. Forskning.no har vært utrolig vennlige også mot mettet fett og smør, mens skrev flere skremselsartikler mot kjøttfritt kosthold.)

Dette innlegget, noe kortere, sto på trykk i Nationen 3. mai 2017

Forstår ikke forskjell mellom årsak og sammenheng

Ingen av de intervjuede forskerne sa at musestudie-resultatene betviler det faktumet at rødt kjøtt øker kreftrisikoen, selv om det farligste stoffet i kjøttet ennå ikke er funnet. Allikevel skriver forskning.no at studieresultatene «stikker kjepper i hjulene» på konklusjonen om at rødt kjøtt og tarmkreft, altså at det er nå mindre sikkert at rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er risikofaktorer for utvikling av tykktarmskreft.

Kjøttvennlige vinklinger fra forskning.no sin journalist

Denne vinklingen ser man uttrykk for både i overskriften, ingressen og bildeteksten. Dette er samme som å påstå at hvis vi ennå ikke vet hvordan og hvorfor en flyulykke har skjedd, så kan vi se bort fra faktumet om at flyet faktisk har krasjet.

Gjør det ikke mindre sikkert at kjøtt gir kreft

Forsker Paula Berstad i Kreftregisteret svarer på journalistens spørsmål: "– Vi bør fortsatt legge størst vekt på de store kunnskapsoppsummeringene, både befolkningsstudier, eksperimentelle studier, dyrestudier og laboratorieeksperimenter" og "De konkluderer med at inntak av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og alkohol har en overbevisende sammenheng med økt risiko for tarmkreft, understreker hun. Dette er studier fra International Agency for Research on Cancer ved WHO og World Cancer Research Fund."

All den oppsummerte forskningen slår fast at rødt kjøtt og spesielt kjøttprodukter, av både rødt og hvitt kjøtt, øker kreftrisikoen. Norsk kjøttbransje vil finne ut hvorfor, blant annet gjennom en studie på genmanipulerte mus ved Veterinærhøyskole, NMBU.

Musestudien finansiert av kjøttbransjen

Til tross for at studien er finansiert av norsk kjøttbransje, samt at tre av studiens forfattere jobber for Animalia, hvem sitt oppdrag er å gi «faglig støtte til norske bønder og norsk kjøtt- og eggindustri for å fremme omsetningen av kjøtt og egg», er studien et viktig bidrag til forståelsen av mekanismene bak kjøttets kreftfremkallende virkning.

Journalister bør skjerpe seg når de omtaler forskning

En slik forskningsformidling bidrar verken til bedre forståelse av forskningsresultatene eller til lavere forekomsten av tarmkreft i Norge – men dette er kanskje ikke noe forskning.no eller andre medier har et formelt ansvar for. Finnes det likevel ingen krav eller standarder for hva som er en akseptabel forskningsjournalistikk?

Lenkene:

Den nye musestudien ved Veterinærhøyskolen, WHO http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0176001

WHOs oppsummering om kjøtt og kreft, fra WHO http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf

Forskning.no sin kjøtvennlige artikkel http://forskning.no/mat-og-helse-kreft/2017/04/gir-ikke-rodt-kjott-storre-risiko-tarmkreft-likevel
 

Hva sier den oppsummerte forskningen om kjøtt og kreft?

WHO: Kjøttprodukter er kreftfremkallende

Verdens helseorganisasjon konkluderte i oktober 2015 at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende (forårsaker kreft i tykktarm og endetarm), og bevisstyrken her er like stor som for tobakk og asbest, mens rødt kjøtt er sannsynlig kreftfremkallende (6,7,8):

«After thoroughly reviewing the accumulated scientific literature, a Working Group of 22 experts from 10 countries convened by the IARC Monographs Programme classified the consumption of red meat as probably carcinogenic to humans (Group 2A), based on limited evidence that the consumption of red meat causes cancer in humans and strong mechanistic evidence supporting a carcinogenic effect.»
«This association was observed mainly for colorectal cancer, but associations were also seen for pancreatic cancer and prostate cancer.»
«Processed meat was classified as carcinogenic to humans (Group 1), based on sufficient evidence in humans that the consumption of processed meat causes colorectal cancer.»
«Additionally, a positive association with the consumption of processed meat was found for stomach cancer.»
«The experts concluded that each 50 gram portion of processed meat eaten daily increases the risk of colorectal cancer by 18%»

Hva er bearbeidet kjøtt?

Oppsummeringen til WHO betegner i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som bearbeidet kjøtt. Rødt kjøtt er kjøtt til alle pattedyr (6):

«Red meat refers to unprocessed mammalian muscle meat—for example, beef, veal, pork, lamb, mutton, horse, or goat meat—including minced or frozen meat; it is usually consumed cooked. Processed meat refers to meat that has been transformed through salting, curing, fermentation, smoking, or other processes to enhance fl avour or improve preservation. Most processed meats contain pork or beef, but might also contain other red meats, poultry, off al (eg, liver), or meat byproducts such as blood.»

Årsakssammenhengen er overbevisende, siden det er konsekvent/konsistent sammenheng mellom tarmreft og ferdigprodukter av kjøtt (6):

«On the basis of the large amount of data and the consistent associations of colorectal cancer with consumption of processed meat across studies in different populations, which make chance, bias, and confounding unlikely as explanations, a majority of the Working Group concluded that there is sufficient evidence in human beings for the carcinogenicity of the consumption of processed meat.»

Advarer mot kjøttprodukter

Flere anerkjente fagpaneler fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, selv i små mengder (9,10,11,12).

Worlds Cancer Research Fund, WCRF:

«Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»

International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft):

«Avoid processed meat; limit red meat…»

American Institute for Cancer Research:

“Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»

Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate:

«..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»

Kilder:

1. Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/
2. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
3. Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
4. Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift
5. Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343
6. Oppsummering om rødt og bearbeidet kjøtt, WHO-IACR, International Agency for Research on Cancer. Véronique Bouvard, Dana Loomis, Kathryn Z Guyton, Yann Grosse, Fatiha ElGhissassi, Lamia Benbrahim-Tallaa, Neela Guha, Heidi Mattock, Kurt Straif, International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, 2015 doi:10.1016/S1470-2045(15)00444-1. http://files.ctctcdn.com/d5b5b2f1201/018bf0fa-6da5-4c06-973c-69fce7473bd8.pdf
7. International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf http://www.who.int/features/qa/cancer-red-meat/en/
8. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf
9. Our Cancer Prevention Recommendations – Animal foods. Worlds Cancer Research Fund (WCRF) http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods
10. European Code Against cancer. International Agency for Research on Cancer, (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
11. American Institute for Cancer Research http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html og http://www.aicr.org/learn-more-about-cancer/infographics/recommendation-on-red-and-processed-meat.html
12. Healthy Eating Plate. Harvard School of Public Health, her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate)

Kunnskapsløse ernæringsfysiologer skremmer gravide vegetarianere

Til alle leger og ernæringsfysiologer og annet helsepersonell som tror at gravide må spise mat fra dyr for at fosteret skal utvikle seg normalt har jeg en klar oppfordring, i et innlegg på Dagbladet.no - trykket og publisert på nett 22.mars 2017.

Stadig flere nordmenn, spesielt unge kvinner, velger å kutte ut kjøtt og melk fra kosten sin. Dette kan de trygt gjøre, siden all den oppsummerte vitenskapen sier klart: Et riktig sammensatt kosthold uten mat fra dyr er helsefremmende og næringsmessig fullverdig, og passer i alle livets faser. Mange millioner friske veganere og vegetarianere verden rund er et godt praktisk eksempel på det.

Til tross for all den omfattende vitenskapelige dokumentasjonen og mange millioner levende eksempler finnes det fortsatt ernæringsfysiologer som enten ikke klarer å leve med denne nye kunnskapen eller bare ikke bryr seg om å lese seg opp. Disse holder seg trygt og fast til kostholdsmytene fra forrige årtusen. Ikke bare at de unødvendig skremmer gravide og ammende med næringsmangler. De klarer heller ikke gjøre jobben sin, nemlig gi kunnskap til publikum om hvordan sette sammen et fullverdig kosthold uten mat fra dyr – blant annet fordi de selv mangler kunnskapen.

Dette til tross for at Helsedirektoratet har gode, svært brukervennlige kostholdsråd for publikum på helsenorge.no Allerede for to år siden sa Helsedirektoratet at «En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.» For noen måneder sider lanserte Helsedirektoratet ny nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring, med brosjyren Mat og måltider for spedbarn, der det tas hensyn til vegetarisk kosthold.

Til alle leger og ernæringsfysiologer og annet helsepersonell som tror at gravide må spise mat fra dyr for at fosteret skal utvikle seg normalt har jeg en klar oppfordring: Les nye vitenskapelige artikler, hold deg oppdatert. Hvis du ikke har tid, hold deg i det minste til de offentlige retningslinjene.

Kosthold for gravide: kosttilskudd eller miljøgifter?

I noen tilfeller kan kosttilskudd være den sunneste og tryggeste kilden til næringsstoffer, skriver jeg i en kronikk på forskning.no

Det er mange som påpeker at veganere bør ta tilskudd av vitamin B12, og sier at vegansk kosthold derfor ikke er fullverdig. Men man bør samtidig ikke glemme at heller ikke norsk kosthold er fri for kosttilskudd som for eksempel tran.

I dag er det bredt anerkjent at et kosthold uten kjøtt, melk og annen mat fra dyr er sunt og fullverdig for alle, inkludert gravide, noe som blant annet er slått fast i en stor oppsummering fra verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer. Selv om stadig flere nordmenn vil spise mindre kjøtt er det fortsatt kjøtt mange tenker på når man snakker om næringsstoffer. Dette er tydelig i en artikkel fra forskning.no hvor det skrives at «Gravide som spiser lite kjøtt og egg kan få barn med forsinket hjerneutvikling».

Men prinsippet om at vitaminer og mineraler bør aller helst komme med mat fremfor tilskudd bør ikke tolkes bokstavelig. I noen tilfeller kan kosttilskudd være den sunneste og tryggeste kilden til næringsstoffer.

Å bruke kosttilskudd og berike matvarer for å sikre adekvat inntak av næringsstoffer, for eksempel jod og vitamin D, har i flere tiår vært anbefalt av Verdens helseorganisasjon og norske myndigheter.

Jod, omega-3 fra havet og vitaminene B12 og D er viktige for gravide

For normal utvikling av fosteret bør gravide passe på å få nok av alle næringsstoffer. Jod, marine omega-3 fettsyrer (som finnes i fiskefett og algeoljer) og vitaminene D og B12 er spesielt viktige for gravide uansett type kosthold. Vitamin D er viktig for normal vekst av skjelettet, mens jod, omega-3 fettsyrer og vitamin B12 er blant annet viktig for utvikling av hjernen og nervesystemet, ifølge Helsedirektoratet..

Helsedirektoratets nye kostråd for vegetarianere og veganere oppfordrer gravide til å sørge for tilstrekkelig inntak av nettopp disse fire næringsstoffene. Hos dem som har et «vanlig norsk kosthold» er fokus på disse mye svakere, til tross for at forskningen har påvist at nordmenn har et lavt inntak av jod.

Nytten av fet fisk veies opp mot risikoen, på grunn av miljøgifter

Tidligere var villfanget fisk den beste kilden til alle disse fire næringsstoffene. Nå veies fordelene ved det å få i seg omega-3 fettsyrer fra fisk mot helserisiko, siden miljøgifter samles opp i fettvevet og går over i morsmelk. Leger og forskere fra Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen er bekymret.

I en kronikk i Tidsskrift for den norske legeforening skriver de at norske studier har påvist helseskader hos barna selv om mødrene deres ikke fikk i seg mer miljøgifter med kosten enn det som regnes som trygt. Flere studier har blant annet påvist redusert fødselsvekt, atferdsproblemer i barnealder og redusert språkutvikling og immunrespons, noe som er relatert til inntak og nivå av miljøgifter hos mor.

Omtrent halvparten norske gravide har et urovekkende lavt inntak av jod, og Nasjonalt råd for ernæring kom i fjor med en sterk anbefaling om å berike alt matsalt med nok jod. Internasjonalt er det nettopp jodberiket salt om er hovedkilden til jod. WHO har i flere tiår anbefalt beriking av matsalt med jod. I Sverige er det ti ganger mer jod i jodberiket matsalt enn i Norge, ifølge Livsmedelsdatabasen. Danske myndigheter har også tilsatt jod i brød, og har et eget program for å overvåke jodstatus. Norge har av en eller annen grunn ingen konkrete tidsperspektiver for å komme i gang.

Tang og tare er gode kilder til jod. Tang og tare er mye brukt til matlaging verden over. Til tross for at Norge har ubegrenset tilgang på tang og tare, er det lite kunnskap om hvordan disse sjøplantene kan brukes.

Vitamin B12 – flere nordmenn kan ha for lite

Morsmelk er den beste maten for spedbarn. Undersøkelser fra Universitetet i Bergen viser dog at mange norske spedbarn kan få i seg for lite av vitamin B12 gjennom morsmelken. Opptaket av vitamin B12 blir redusert hvis man for eksempel tar syrehemmende og noen andre medisiner, samt ved ulike sykdommer i fordøyelsesorganer.

Vitamin D – lave verdier om vinteren

Hovedkilden til vitamin D er sol. Vitamin D lagres i kroppen, og lagrene kan vare i flere måneder. Likevel er lave verdier av vitamin D påvist hos mange nordmenn i vinterhalvåret. Tilskudd av vitamin D i form av tran har derfor vært vanlig i Norden. For å forebygge rakitt får alle norske barn tilskudd av vitamin D fra de er fire uker gamle.

Omega-3 fettsyrer - i rapsolje, nøtter, algeolje og fiskefett

Omega-3-fettsyrer kan både komme fra havet (langkjedede omega-3) og fra land (kortkjedede omega-3). Kortkjedede omega-3-fettsyrer finnes spesielt i rapsolje, nøtter og kjerner. Langkjedede omega-3-fettsyrer kommer fra havet, og finnes i fisk og alger.

Det er nettopp omega-3 fra planter, og ikke fra havet, som er viktige å innta med kosten for voksne. Voksne mennesker har dermed ikke behov for de marine omega-3-fettsyrene, mens gravide og ammende er unntak, ifølge anbefalingene til Helsedirektoratet.

Kosthold med tilskudd eller med miljøgifter og helseskadelig stoffer?

Noen oppfatter det slik at mat er alltid den beste og tryggeste måten å få i seg næringsstoffer på. Å få absolutt alle næringsstoffer med kosten har dog vært en utfordring i hele verden. Derfor ser myndigheter på andre løsninger. WHOs globale strategi er beriking av matsalt med jod. Norske myndigheter anbefaler å berike melkeprodukter med vitamin D. Alle norske spedbarn får vitamin K i form av sprøyte og vitamin D i form av dråper. Alle gravide anbefales tilskudd av folat.

Selv om fisk er kilde til miljøgifter anbefales gravide å spise fisk, fordi omega-3 fra havet er viktig for normal utvikling av foster og spedbarn. Fisk er samtidig ikke den eneste kilden til omega-3. Algeoljer er både en god kilde til marine omega-3 fettsyrer og er samtidig frie for miljøgifter, siden alger dyrkes i lukkede systemer på land.

Kjøtt er en dårlig kilde til jod, omega-3 og vitamin D, og en dårligere kilde til B12 enn makrell, noe du kan sjekke selv på Helsedirektoratets matvaretabell. Siden kjøtt øker risiko for flere sykdommer, noe man kan lese mer om blant annet i denne oppsummeringen fra 2016, kan kjøtt neppe fremmes som en sunn kilde til næringsstoffer.

Vegetarkosthold gir helsefordeler, selv om vitamin B12 kommer i form av kosttilskudd. Derfor setter jeg et spørsmålstegn ved det om fisk og kjøtt er den beste måten å få i seg næringsstoffer på. Er et kosthold med miljøgifter og matvarer som gir helserisiko virkelig sunnere enn et sunt og variert vegansk kosthold med tilskudd av vitamin B12? Alle tilskuddene er heldigvis tilgjengelige på norske apoteker.

Kjøtt, kreft og akademisk frihet ved NMBU: Husdyrforskere har sterke meninger om kreft hos mennesker

Det er merkelig at flere forskere ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, der instituttets «fagområde er produksjonsdyr på land og i vann – altså husdyrene våre og oppdrett av fisk i vann,»  har i flere år vært aktive i debatten om kjøtt og menneskehelse, og kontinuerlig har betvilt og bagatellisert konklusjoner til verdens ledende kreftforskere og helseorganisasjoner. Samtidig har de unnlatt å opplyse om sitt forskningsområde, nemlig storfe og husdyrfôr. En av slike forskere er professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU Laila Aass. Hun skrev bl.a. flere innlegg til Nationen der hun bl.a. forvekslet proteinbehovet for et menneske med proteininntaket i Norge per i dag. Derfor konfronterte jeg henne i Nationen. Innlegget var på trykk og på nett 29.mars 2017. 

Les også: Bondelaget underslår opplysning om kjøttreklame

Les om en annen professor ved NMBUs Institutt for husdyrfag, Anna Haug, som torlig også misforstår sin kademiske frihet og forveksler den med ytringsfrihet, og legger frem sine egne teorier om kjøtt og kreft hos mennesker

Aass kommer i Nationen 21.03 med enda flere feilslutninger, samt påstander som er kontroversielle men ikke dokumenterte, alt fra dyrkning av proteinvekster og ernæring, til årsaker til kreft hos nordmenn og kreftstatistikk. Aass skriver under som forsker, fakultet for biovitenskap, NMBU. Fakultetet er stort, mens Aass er ansatt ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, og instituttets «fagområde er produksjonsdyr på land og i vann – altså husdyrene våre og oppdrett av fisk i vann.»  Ut fra publikasjoner så seg jeg at hun forsker på storfehold.

Jeg reagerer derfor på måten Aass bruker sin akademiske tittel på når hun uttaler seg på andre felt enn sitt eget, og jeg tror at hun forveksler ytringsfriheten med den akademiske friheten. Aass er ikke den første eller eneste forskeren ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap som bagatelliserer konklusjonen til WHOs kreftpanel når det gjelder tykktarmskreft og rødt kjøtt.

Hvilket kunnskapsgrunnlag baserer Aass sine uttalelser på, når hun mener at hun vet bedre enn WHOs oppsummerte forskning? Eller står disse påstandene på et noe tynt grunnlag for at forskere ved NMBU skal kunne fortsette sin virksomhet med bedre samvittighet? Når en forsker innen husdyrfag bruker forskertittel og universitetets navn til å fremme kontroversielle påstander om kreft hos mennesker, er dette dekket av begrepet «akademisk frihet» og en korrekt bruk av forskertittel?

Aass skriver videre at «ca. tre firedeler av norske bønder er produsenter av storfe, sau og svin, og dermed har god tilgang på rødt kjøtt (…)». Jeg var ikke klar over at det var vanlig at bønder slakter gris og ku hjemme. Dette kan uansett ikke brukes som motbevis på den medisinske forskningen som viser at for mye rødt kjøtt er skadelig. Og selv noen studier viser at bønder og gartnere er yrkesgrupper som har lavere kreftrisiko, betyr det slett ikke at alt som denne gruppen spiser og gjør er faktorer som bidrar til redusert kreftrisiko. Det er oppsiktsvekkende at en forsker begår slike feilslutninger.

På NMBUs nettsider står det at fakultet for biovitenskap har «som mål å bidra til å forme fremtidens matproduksjon gjennom både grunnleggende og anvendt forskning innen produksjon og bruk av planter, husdyr og fisk.» Ut fra uttalelser fra flere av fakultetets forskere har jeg fått inntrykk av at de konsekvent motarbeider statens råd om å spise mindre kjøtt, bl.a. ved å latterliggjøre og bagatellisere konklusjoner til verdens ledende kreftforskere og helseorganisasjoner, noe som forvirrer publikum og skaper inntrykk av at rødt kjøtt er trygt å spise.

Lavkarbo, kjøtt, smør og overvekt

Siden det fortsatt mange som tror at det å spise smør og kjøtt er sunnere enn det å spise belgvekster, har jeg et innlegg i Nationen 4.april 2017, som et svar til Morten Nilsen. Et kosthold med mindre karbohydrater og mer fett kan være gunstig for dem som har diabetes, men fettet kan fint komme med mat fra planteriket, og det er ikke behov for å spise mer kjøtt, egg eller smør for å få mer fett og mindre karbohydrater. Nøtter, kjerner og frø er sunne tilder til fett og protein. Rapsolje er en sunn kilde til fett, med spesielt gunstig fordeling mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer.

Morten Nilsen er en av mange som ikke vil ta innover seg at det er sunt å spise mindre kjøtt og mer plantekost. Han påstår i Nationen 22. mars at fedmeepidemien i Sverige er snudd, og grunnen til det skulle være at svensker spiser nå mer mat fra dyreriket og mindre plantekost.

Akkurat om fedmeepidemien er snudd er kanskje litt for tidlig å si, men i Sverige er både vegetarisk kosthold og spesielt belgvekster mye mer populært enn i Norge. Det som virkelig ser ut til å ha snudd er lavkarbotrenden.

Nilsen hevder videre at jeg uttalte meg om folkehelse i USA og overgang til lyst kjøtt, men dette er kun et produkt av hans egen fantasi. En annen fantasi er at det å steke biff i smør kan beskytte mot tarmkreft.

Undersøkelser fra i fjor viser at omtrent 10 prosent av svenskene er vegetarianere og veganere. I motsetning til Norge satser Sverige for fullt på dyrkning av erter og bønner. Det er til og med en egen organisasjon bestående av agronomer og ernæringsfysiologer i Sverige, Baljväxtakademin, som fremmer storskala dyrkning av belgvekster i Sverige, og som har mange vellykkede prosjekter.

Svenske myndigheter har lenge anbefalt å erstatte rødt kjøtt med belgvekster. Når vil Norge følge etter?

Videre har Sverige Oatly - en egen produsent av havremelk, havreyoghurt, havreis, havrefløte og andre lignende produkter. Produktene er blitt populære, og nå har også Coop lansert sin egen havremelk. Mye av norsk havre brukes i dag til husdyrfôr. Hvorfor ikke følge Sveriges eksempel og bruke den til å lage havremelk isteden?

Ser man på verdens sunneste kostholdsmønstre, er ingen av dem lavkarbo eller inneholder mye kjøtt eller smør. Innbyggere av en øygruppe i Japan, Okinawa, er kjent for å være verdens slankeste og lengst levende befolkning. Okinawa-kostholdet er nesten 100 prosent plantebasert, og hele 85% energi i Okinawa-kostholdet kommer fra karbohydrater.

Middelhavskostholdet er også mye mer plantebasert enn det mange vet, og inkluderer mye stivelsesrike matvarer som brød og pasta, og nesten ikke rødt kjøtt, og mindre meieriprodukter enn i et vestlig kosthold.

Luft i magen av bønner og erter, noe Nilsen er redd for, er kun et nybegynnerproblem. Dette er et tegn på at sunne tarmbakterier begynner å formere seg, noe som går over i løpet av et par uker.

Bondelagets løgner om kjøtt - vil ikke innrømme at kjøttreklame er helseskadleig

Kjøttindustrien motarbeider statens kostholdsråd om å spise mindre kjøtt, og bagatelliserer WHOs konklusjon om at ferdigprodukter av kjøtt er kreftframkallende. Også leder i Norges Bondelag vil ikke innse at kjøttreklame er med på å påvirke forbrukerne til å spise mer kjøtt. Derfor har jeg skrevet et innlegg til Dagbladet som var på trykk og på nett 21. februar 2017.

Selv om vi spiser for mye kjøtt bruker kjøttbransjen enorme pengesummer på å tvinge produktet sitt på forbrukere. Løsning nummer én: kutt ut kjøttreklamen.

Bondelagets leder, Petter Bartnes, sier seg i Dagbladet 16. februar enig i at distriktsnæringene har ansvar for bærekraft og helse, men forsvarer samtidig den eksisterende, ansvarsløse praksisen ved kjøttproduksjon.

Det er ikke «fordi vi ikke klarer å produsere nok» at 20 prosent av alt storfekjøtt som spises i Norge importeres. En viktig årsak til det høye kjøttforbruket er at kjøttbransjen bruker enorme pengesummer på å tvinge produktet sitt på forbrukere.

I tillegg til direkte reklame vi hver dag ser på tv, i aviser og på bussholdeplass, så bruker kjøttbransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for egg og kjøtt hele 75 millioner kroner per år på å påvirke nordmenn, fra barndommen av, til å spise mer kjøtt, gjennom den langsiktige markedsføringen som blant annet rettes mot skolebarn.

Kjøttprodusenten motarbeider statens kostholdsråd om å spise mindre kjøtt, og bagatelliserer WHOs konklusjon om at ferdigprodukter av kjøtt er kreftframkallende.

Løsning nummer én er derfor, hvis landbruket virkelig vil ta ansvar, å kutte ut kjøttreklame. Da får vi se hva som skjer med etterspørselen.

I landbruksmeldingen har regjeringen faktisk foreslått å fjerne finansieringen av opplysningskontoret via omsetningsavgiften. Vil Bondelaget støtte forslaget?

Videre har jeg aldri sagt at det kan dyrkes grønnsaker over alt hvor det vokser gras, slik Bartnes insinuerer.

Poenget var at alt egnet dyrkbar jord der man kan produsere menneskemat direkte burde brukes til nettopp det, istedenfor å dyrke gress og korn til dyrefôr slik det gjøres i dag.

Grønnsaker, poteter og erter gir mer næring enn gress og storfekjøtt

Denne var trykket i Dagbladet 14. februar 2017

Hvordan produsere mest mulig mat på norske ressurser er et spesielt aktuelt spørsmål nå, når Stortinget snart vil behandle Landbruksmeldingen. Noen påstår at storfekjøtt er en framtidsrettet næring, siden drøvtyggere er de eneste som kan omdanne gress til protein i «graslandet» Norge. Dessverre glemmer mange at for at storfe skal klare seg om vinteren, så må gresset dyrkes, samt at poteter, kålvekster og rotgrønnsaker kan dyrkes istedenfor, nesten over hele Norge. Disse kan spises av mennesker direkte, og gir mye mer mat og næring inkludert protein per dyrket jordareal enn gressfôret storfekjøtt.

Det at omlegging fra gressfôret storfekjøtt til plantekost gir både mer mat, mindre klimagassutslipp og bedre folkehelse viser den ferske rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak», bestilt av Miljødirektoratet og utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som er Norges største institusjon for landbruksforskning.

Er Norge virkelig et «grasland» med ubegrensede beiteressurser? Store deler av skog og fjell, noe som kalles utmarksbeite, kan selvsagt brukes om sommeren, under forutsetning at man har forsvarlig tilsyn for dyrene. Mesteparten av Norge er dekket med snø minst halvparten av året. Norge er derfor, ifølge blant annet forskere ved NIBIO, heller et vinterland og fjelland enn et «grasland».

I motsetning til elg, hjort og rein har kuer vanskelig for å overleve i naturen på vinteren. Hva skal kuene spise fra oktober til mai? Her er det to muligheter: Enten kraftfôr, altså korn og belgvekster, eller grovfôr, altså tørket eller syrnet/fermentert gress. Uansett hva dyrene spiser om vinteren, kommer dette fra dyrkbar jord.

Finnes det mye dyrkbar jord i Norge der man ikke kan dyrke kålvekster, bete, gulrøtter, poteter eller andre grønnsaker, samt matkorn? Denne kan selvsagt brukes til å dyrke gress og fôrkorn til husdyrene. Det neste spørsmålet er da om det er kjøttfe som er mest effektive på å «omdanne» gress og korn til menneskemat.

Man kan også dyrke mye mer bønner og erter i Norge. Disse er spesielt rike på protein og annen næring og kan i hvert fall delvis erstatte kjøtt i kosten. Rapporten «Økt matproduksjon på norske arealer» fra Agrianalyse 2014, viser at det kan dyrkes 40 ganger mer erter og bønner sør for Oslo enn det gjøres i dag. Quinoa er en annen tilpasningsdyktig og næringsrik vekst som har potensial i Norge, og dyrkes allerede blant annet i Ringsaker kommune.

Protein finnes i alle planter, og ikke bare i kjøtt, melk, egg, fisk eller «proteinvekster» som erter og bønner.

Havre inneholder for eksempel 13 prosent protein, mens erter, bønner og kjøtt inneholder cirka 22 prosent. Storfekjøtt er altså ikke den eneste proteinkilden i Norge.

Å spise mindre kjøtt og mer grønnsaker er kostendringene som kan forebygge diabetes, fedme, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft, og vil dermed både gi store helsegevinster og innsparinger i helsebudsjettet. Dette viser også Helsedirektoratets rapport «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd».

Distriktsnæringer er ikke fritatt ansvaret. Storfehold er per i dag en viktig næring i distriktene, men er langt fra den mest helsevennlige, miljøvennlige eller bærekraftige næringen. Når det forventes at alle de andre næringene, og ikke minst forbrukere, tilpasser seg tidens krav om en mer bærekraftig produksjon, forbruk og reduserte klimautslipp, burde storfenæringen da være et unntak? Færre kyr og mindre kjøttproduksjon er ikke det samme som færre arbeidsplasser. Å legge om er ikke det samme som å legge ned. Å legge om til å produsere mer plantekost er mulig i mange distrikter. Det er et stort potensial for utvikling av grønnsakprodukter, og det er nettopp det Norge bør satse på.

NTNU- magasin fremmer kjøtt og skremmer unge kvinner fra å bli veganere/vegetarianere

Denne artikkelen er publisert i Adressa 30. januar 2017. Jeg har gjort noen små endringer i teksten.

NTNUs magasin Gemini omtalte nylig en stor studie fra NTNU om vitamin B12-status hos gravide og for tidlig fødsel. Det ble dessverre gjort på en misvisende og jeg ville sagt useriøs måte. Til tross for at, slik studiens førsteforfatter kommenterte i etterkant: «Vi har altså ikke sett på matinntaket hos kvinnene, og uttaler oss heller ikke om dette i forskningsartikkelen», så var overskriften: «For lite mat fra dyr kan øke gravides risiko for tidlig fødsel». Det høres nesten ut som «spis kjøtt og drikk melk, ellers kan du miste barnet».

I motsetning til selve studien problematiserte Gemini-artikkelen veganer og deres kosthold. Hvorfor? Studien har ikke sett på kosthold eller vegetarianere i det hele tatt! Budskapet, nemlig at kosthold uten mat fra dyr kan øke risiko for tidlig fødsel, er en feilkobling. Dette er ikke noe som tas opp i studien, og for øvrig ikke noe det finnes dekning for andre steder heller.

Alle gravide går til jevnlige kontroller hos fastlege. Gravide som er veganer, i motsetning til ikke-veganer, får rutinemessig sjekket B12-verdier i blodet. Eller insinuerer NTNUs magasin at helsevesenet slurver?

Videre er kostholdsmønstre med begrensede mengder kjøtt og mettet fett anerkjent for å være sunnere enn et vanlig vestlig kosthold. Helsemyndigheter oppfordrer derfor til å spise mindre mat fra dyr, for å forebygge hjerteinfarkt, overvekt, diabetes og kreft. Det er derfor uheldig å skremme kvinner som vil ha barn til å spise mer «mat fra dyr».

Tidlig fødsel kan heller ikke forebygges med mer mat fra dyreriket. Istedenfor å problematisere veganenes kosthold, kunne man opplyse om faktumet at vitamin B12-mangel er mer vanlig enn mange tror.

Man behøver ganske små mengder mat fra dyreriket til å dekke behovet for vitaminet. 120 gram makrellfilet dekker for eksempel hele ukebehov for vitamin B12. Dette er dog forutsatt at opptaket av vitamin B12 i tarmen er optimalt, noe som dessverre ikke er tilfelle hos alle.

Ca. ti prosent eldre har mangel på vitamin B12. Aldersforandringer i magesekken fører til lavere opptak av vitamin B12 i tarmen. Også de som bruker syrehemmende medisiner kan ha dårligere opptak av vitaminet.

Statsråd og leger bør støtte vegetartrenden

Når vegetarkostholdet kan redusere forekomsten av sykdommer som tar flest liv for tidlig og påfører store samfunnskostnader, bør leger – og helseministeren – utnytte vegetartrenden til å løse vår tids viktigste helseutfordringer.

(innlegget er publisert i Dagens Medisin nr 21 2016 og deretter på nett)

VEGETARTRENDEN har endelig nådd Norge. Økende vegetartilbud fra næringslivet og stadig flere oppslag i medier tyder på at vegetarmat er spennende for nordmenn. Vegetartrenden er samtidig en gavepakke for helsevesenet.

I og med at omfattende forskning dokumenterer at vegetarkostholdet både kan forebygge og være et ledd i behandling av overvekt og en rekke sykdommer, i tillegg til å redusere risiko for flere typer kreft, burde leger og hele helsevesenet utnytte «trenden» til å løse vår tids viktigste helseutfordringer.

HELSEFREMMENDE. Verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer, Academy of Nutrition and Dietetics, har nettopp publisert sitt oppdaterte standpunkt – kunnskapsoppsummering – om vegetariske kostholdstyper (1). Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt kosthold uten matvarer fra dyreriket er næringsmessig fullverdig, egnet for både voksne, barn, gravide og idrettsutøvere, og kan både forebygge og være et ledd i behandling av livsstilssykdommer som type 2-diabetes, overvekt og hjerte- og karsykdommer.

Vegetarisk og vegansk kosthold kan også redusere risiko for flere typer kreft, blant annet kreft i tykktarm, magesekk og kjønnsspesifikk kreft. Vegetarisk kosthold er i tillegg mindre miljøbelastende enn kosthold med en stor andel av matvarer fra dyreriket, som et typisk vestlig og norsk kosthold.

FULLVERDIG. Da forskere fra Oxford satte seg ned for å beregne hvordan ulike kostholdsmønstre påvirker miljø og helse, kom vegansk kosthold – altså kosthold uten noen matvarer fra dyreriket – best ut både for miljøet, helsebudsjettet og helsen/livslengden, sammenlignet med kosthold i forhold til vestlige offentlige anbefalinger, med redusert mengde kjøtt, jamfør «Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change» (2). Beregningene er basert på verdens største folkehelseundersøkelse The Global Burden of Desease. 

Dette er ikke noe nytt. Helsedirektoratet skriver på sine nettsider for veganere og vegetarianere fra 2015 at «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer». Og videre: «Et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer» (3). I motsetning til det som kjøtt- og meieribransjen prøver å skape inntrykk av, er deres produkter totalt unødvendige i kosten (4).

B12-VITAMIN. Bekymringer om at tilskudd av vitamin B12 er nødvendig i et kosthold uten noen matvarer fra dyreriket, er grunnløse og bør ikke hindre omlegging til et sunnere kosthold. Vitamin B12 er minst like trygg som tilskudd av vitamin D i form av tran, og er i hvert fall mye tryggere enn store mengder matvarer fra dyreriket som er nødvendig til å dekke vitamin B12- behovet (5).

Det er heller ikke vitamin B12-piller som tar flest liv for tidlig i vår del av verden, men livsstilssykdommene og kreft, der matvarer fra dyreriket spiller en kjent rolle (6). Dessuten viser forskning at lave B12-verdier er vanlig både blant norske spedbarn og eldre, og at halvparten norske gravide har altfor lavt inntak av jod (7 og 8). Risiko for næringsstoff-mangel er altså ikke «forbeholdt» vegetarkosthold.

ANBEFALING. Når vegetarkostholdet kan redusere forekomsten av sykdommer som tar flest liv for tidlig, og som påfører store kostnader for samfunnet, burde leger – og helseministeren – fremme vegetarkostholdet både for sekundær og primærforebygging.

Hensynet til distriktspolitikk og landbruksøkonomi, noe som ivaretas av Omsetningsloven (9), bør ikke stå i veien.

Kilder:
1) Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980
2) Springmann M, Godfray HCJ, Rayner M, Scarborough P. Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change. Proc Natl Acad Sci U S A. Published online March 21, 2016. http://www.pnas.org/content/113/15/4146.abstract
3) Helsedirektoratet, helsenorge.no, Vegetarisk kosthold https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost
4) Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Kosthold og helse http://www.matprat.no/matnyttig/kosthold-og-helse/
5) National Institutes of Health, U.S. Department of Health & Human Services. Vitamin B12. Vitamin B12, https://ods.od.nih.gov/factsheets/VitaminB12-HealthProfessional/
6) Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/
7) Norsk barnelegeforening. Cand. med. Ingrid Kristin Torsvik disputerte innen spedbarnsernæring. http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/
8) Nasjonalt råd for ernæring. Anbefaler å tilsette jod til salt. http://www.ernaeringsradet.no/?p=248
9) Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2016

Jordbrukspolitikken angår vår helse. Staten bør slutte med branding av kjøtt

I landbruksmeldingen 2016 foreslår regjeringen å kutte statens bidrag til kjøttreklame: Bøndene skal ikke lenger pålegges å finansiere opplysningskontoret for kjøtt og egg over omsetningsavgiften. Dette var et bra og historisk forslag. I og med at kjøtt og spesielt ferdigprodukter av kjøtt kan både gi kreft, diabetes og hjerteinfarkt, vil mindre kjøttreklame redde mange liv. Jeg håper derfor at Stortinget støtter regjeringens forslag.

(innlegget er publisert i Dagsavisen 4. januar 2016)

Det var på tide, eller, riktigere sagt, godt på overtid. Helt siden 1936 har staten, i henhold til Omsetningsloven, krevd at alle bønder som produserer kjøtt innbetaler en brøkdel fra kjøttsalget. De innkrevde pengene har vært brukt til å finansiere kjøttbransjens pr- og markedsføringsselskap - Opplysningskontoret for kjøtt. Ordningen var på sin plass i 1936, da kreft, overvekt og hjerte- og karsykdommer ikke var utbredt, og da antibiotikaresistensen ikke var et problem. I dag er alt annerledes.

Kjøttbransjens opplysningskontor er ingen nøytral opplysningsinstans, men er et pr- og markedsføringsselskap som eksisterer nettopp for å fremme (omsetning av) kjøtt og kjøttprodukter. Med årlig budsjett på mellom 70 og 80 millioner kroner har Opplysningskontoret i 80 år påvirket både store og små til å spise mer kjøtt. Penger til direkte kjøttreklame vi ser på tv kommer i tillegg. Pr-virksomheten har vært vellykket, men resultatet er trist. Kjøttforbruket har økt betydelig, og i dag er helsemyndighetene bekymret over det høye kjøttinntaket i Norge, og råder å spise mindre kjøtt.

Mens Helsedirektoratet, i likhet med verdens ledende kreftforskere og Verdens helseorganisasjon, oppfordrer til å spise mindre kjøtt, fortsetter Opplysningskontoret til å bruke skyhøye summer til akkurat det motsatte. Opplysningskontorets nettside matprat.no tilbyr oppskrifter som øker risiko for/kan gi kreft, diabetes og hjerteinfarkt.

Omfattende forskningsfunn viser at kjøtt og spesielt kjøttprodukter øker risiko for flere typer kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type to. Likevel har Opplysningskontorets pr-eksperter med sine retoriske grep og hersketeknikker bagatellisert forskningsfunn og fremstilt kjøtt som lite helsefarlig. Helsedirektoratet presenterte nylig den årlige kostholdsrapporten der man spesielt var bekymret over de yngre nordmennenes høye kjøttforbruk. Kjøttbransjens talsperson Dag Reksnes kalte derimot forskningsresultatene for «generelle påstander» i Dagsnytt 18.

Kjøttbransjens reklamekontor har heller ikke hatt dårlig samvittighet for å rette påvirkningen mot skolebarn, og har utgitt oppskriftsbok for skolefaget Mat og helse.

Selv om det for lengst er bred faglig enighet over hele verden om at kjøtt er en matvare som fullstendig er unødvendig i kosten, og som bl.a. kan erstattes av belgvekster, så bruker kjøttbransjens Opplysningskontor enorme ressurser til å skape inntrykk av at kjøtt er nærmest nødvendig for å få nok jern og protein.

Staten pålegger bønder til å finansiere et PR-selskap som pusher kjøtt på forbrukere ved å drive strategisk, langsiktig påvirkning (branding). Dette skader folkehelsen og strider mot helsemyndighetenes mål om redusert forbruk av kjøtt. Å redusere reklame- og markedsføringsbudsjett er derfor et veldig godt og tidsriktig forslag fra regjeringen. Jordbrukspolitikken angår vår helse, og det er godt på tide at statlige bidrag til markedsføring av kjøtt stoppes.

Skolemelk, overvekt og dårlig kildekritikk på forskning.no

Hvorfor er journalister og noen helsepersonell så begeistret for melk? Er kunnskapsgrunnlaget deres godt nok?

Forskning.no publiserte i desember to positive artikler om melk. Begge kunne lett skape inntrykk av at melk og melkeprotein kan forebygge overvekt, blant annet hos barn. En av artiklene er skrevet av meieribransjen selv, eller meieribransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, som også driver nettsiden melk.no, den andre er forskning.no sin egen omtale av en musestudie. Dette innlegget, med små endringer, er publisert på forskning.no

Spørsmålet er:

• om både journalister og helsepersonell har godt nok kunnskapsgrunnlag til en så stor tro på melkas evne til å beskytte mot overvekt.
• om journalister som skriver om forskning forholder seg til kunnskapspyramiden, eller om de bare er på jakt eller spennende oversktifter,
• er de lojale til sine eiere/betalende kunder/arbeidsgivere/de som betaler lonna, som har direkte eller indirekte interesser i branding av kjøtt, melk og andre norskproduserte matvarer (forskning.no eies av mange institusjoner, der flere har slike interesser).

Les også:

• Plantekostaktivisme, agendaer og dårlig kildekritikk på forskning.no
• Forskning.no er dømt i PFU, mens NTB fikk kritikk for branding av melk og kjøtt

Søker man etter systematiske oversiktsartikler på Pubmed, ser man at det overhodet ikke finnes nok data til å konkludere med at melk beskytter mot overvekt, fedme, høyt blodtrykk eller andre livsstilssykdommer.

Noen oppsummeringer viser til og med det motsatte – at melkeprotein er forbundet med overvekt hos barn og for tidlig pubertet. Meieriprodukter kan også ha flere andre helserisiki, blant annet økt risiko for kreft i prostata, og Harvard T.H. Chan School of Public Health fraråder blant annet å spise mer enn to porsjoner meieriprodukter daglig.

Les også:

• Er melk den beste og sunneste kilden til kalsium?
• Melk øker risikoen for å dø av prostatakreft – en metaanalyse
• Erstatt ku-melk med havremelk og soyamelk

Alt dette i motsetning til matvarer som belgvekster, fullkorn, nøtter og grønnsaker, som ikke bare er gode kilder til næringsstoffer men som i tillegg har så mange godt dokumenterte helseeffekter at internasjonale helseinstanser anbefaler å spise mer av disse.

Mye melkeprotein kan gi overvekt

Den ene artikkelen viser til en musestudie der melkeprotein ikke førte til overvekt hos mus, i motsetning til protein fra kjøtt og fisk. Overskriften i artikkelen lyder dog noe mer positivt: «Proteinene som finnes i melk og ost kan ha en spesiell evne til å holde deg slank…»

Når det gjelder melkeprotein og barn, så er resultatene helt motsatte enn når det gjelder mus. Studieoppsummeringer konkluderer med at høyt inntak av melkeprotein hos barn kan øke risiko for overvekt senere i livet, og at høyt inntak av protein fra dyreriket kan føre til for tidlig pubertet. Les mer om animalsk protein her

Den andre artikkelen, produsert av meieriindustriens markedsføringsorgan, kan skape inntrykk av at barn som drikker (mer) melk har større sjanser til å unngå fedme og overvekt. Her står det at «Samira Lekhal, seksjonsoverlege ved Senter for sykelig overvekt på Sykehuset i Vestfold, mener at magre meieriprodukter og lette melkevarianter kan bidra til å redusere overvekt blant barn og unge.» Men leser man artikkelen, klarer man ikke finne at overlegen virkelig hadde sagt dette.

Les også: Skolemelkordningens hovedformål, ifølge meieribransjen, er rekruttering av framtidige melkedrikkere

Hvis man sammenligner inntaket av lettmelk med sukkerholdig brus, kan brus trolig gi høyere risiko for overvekt enn lettmelk. Men er melk i seg selv egnet til å forebygge overvekt? Hva hvis man erstatter sukkerholdig brus med lettbrus eller med vann, fremfor melk? Og hvorfor tror man at barn ikke kommer til å drikke brus i tillegg til lettmelk, men bare isteden?

En systematisk litteraturgjennomgang basert på en stor internasjonal kunnskapsoppsummering om kosthold og helse, nordiske næringsstoffsanbefalinger, konkluderer med at barn med høyt inntak av animalsk protein har økt risiko for overvekt og tidligere pubertet.

Kan melk og ost beskytte mot overvekt, diabetes og høyt blodtrykk?

En litteraturgjennomgang fra 2016 Dietary and Policy Priorities for Cardiovascular Disease, Diabetes, and Obesity: A Comprehensive Review utført av en av verdens største eksperter på kosthold og forebyggende medisin/folkehelse Dariush Mozaffarian har sett på hvilke matvarer som kan anbefales som helsefremmende, det vil si kan forebygge livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, overvekt og fedme, og diabetes type to. Verken melk, melkefett eller melkeprotein var blant slike matvarer/næringsstoffer.

En annen metaanalyse og systematisk litteraturgjennomgang fra 2016 har sett på sammenheng mellom melkeinntak, overvekt og blodtrykk, og har tatt i betraktning noen genetiske egenskaper (ved å bruke en ny forskningsmetode – mendelsk randomisering). Konklusjonen er at den tilsynelatende gunstige sammenhengen mellom melk og overvekt trolig er betinget av begrensningene ved de vanlige observasjonelle studiene.

Er skolemelk viktig for barna eller for næringen?

Meieribransjens markedsføringsorgan Melk.no, eller Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, skriver i Melkemelding 2014, på side 11, følgende om sine formål, nemlig at melk.no skal (min utheving)

«bidra til at alle skal oppleve melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold» og «bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som nødvendige deler av et sunt kosthold.»

Om skolemelkeordningen skriver Tine SA følgende i Innspill til mandat for en evaluering av skolemelkordningen:

«Skolemelkordningen – formål
Hovedformåletmedordningeneratdenskalbidratilå  etablereen positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere.»

Og videre:

«For Melk.no er det viktig å understreke at vi ser på skolemelken som en viktig del av det totale melkemarkedet.»

«I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger.»

Næringsrikt kosthold uten melk

Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk siden de ikke tåler melkesukker. Dette betyr at melk er en matvare mennesker fint kan klare seg uten.

Alle de viktige næringsstoffene kan fås med andre, mye sunnere matvarer. Helsedirektoratet har uttalt at kosthold uten noen som helst matvarer fra dyreriket kan settes sammen slik at det gir nok næringsstoffer, og at barn som ikke drikker kumelk utvikler seg normalt.

At næringen driver med branding av sine produkter er forståelig. Men hvorfor journalister og helsepersonell er så begeistret over melk – det lurer jeg veldig på.

Kilder:

1—-

«Ett högt intag av animalieproteiner, framför allt från mjölkprodukter, under de första levnadsåren kan bidra till ökad tillväxt och högre BMI i barndomen samt är relaterat till tidigare pubertet och ökad risk för övervikt och fetma senare i livet…”

Kilde: Sara Ask og Åsa Strindlund, Läkartidningen 11/2014: Vegetarisk http://www.lakartidningen.se/Klinik-och-vetenskap/Klinisk-oversikt/2014/03/Vegetarisk-mat-ar-bra–aven-for-sma-barn/mat är bra – även för små barn

2—

«Increased intake of animal protein in childhood is probably related to earlier puberty.»

«In conclusion, the intake of protein among children in the Nordic countries is high and may contribute to increased risk of later obesity»

Hörnell A, Lagström H, Lande B, et al. Protein intake from 0 to 18 years: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations. Food Nutr Res. 2013;57. doi: 10.3402/fnr.v57i0.21083

3—

“A higher animal, especially dairy, protein intake at 12 mo may be associated with an unfavorable body composition at 7 y. The age of 5-6 y might represent another critical period of protein intake for later obesity risk.”

Kilde: Günther AL, Remer T, Kroke A, et al. Early protein intake and later obesity risk: which protein sources at which time points throughout infancy and childhood are important for body mass index and body fat percentage at 7 y of age? Am J Clin Nutr. 2007;86:1765-72.

4—

Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat: Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. First published November 19, 2014, doi: 10.3945/ajcn.113.067157

5—Lu W, Chen H, Niu Y, Wu H, Xia D, Wu Y. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91.

6—-

«There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day.  Drink milk in moderation and get your calcium from other sources.»

Harvard T.H. Chan School of Public Health, Calcium and Milk

• http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-and-milk/
• http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

7—

«Evidence-informed dietary priorities include increased fruits, nonstarchy vegetables, nuts, legumes, fish, vegetable oils, yogurt, and minimally processed whole grains; and fewer red meats, processed (eg, sodium-preserved) meats, and foods rich in refined grains, starch, added sugars, salt, and trans fat. More investigation is needed on the cardiometabolic effects of phenolics, dairy fat, probiotics, fermentation, coffee, tea, cocoa, eggs, specific vegetable and tropical oils, vitamin D, individual fatty acids, and diet-microbiome interactions.»

Kilde: Mozaffarian D. Dietary and Policy Priorities for Cardiovascular Disease, Diabetes, and Obesity: A Comprehensive Review. Circulation. 2016 Jan 12;133(2):187-225. doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.115.018585. Review. PubMed PMID: 26746178; PubMed Central PMCID: PMC4814348.

8—

«CONCLUSIONS: Our study supports that LP is positively associated with obesity, suggesting that the negative association of milk intake with obesity is likely due to limitations of conventional observational studies. Our findings also do not support that increased milk intake leads to lower BP.» «There were no reliable meta-analytical associations between LP and blood pressure, thus not supporting the notion that milk intake is causally associated with lower blood pressure.»

Kilde: Hartwig FP, Horta BL, Smith GD, de Mola CL, Victora CG. Association of lactase persistence genotype with milk consumption, obesity and blood pressure: a Mendelian randomization study in the 1982 Pelotas (Brazil) Birth Cohort, with a systematic review and meta-analysis. Int J Epidemiol. 2016 Oct;45(5):1573-1587. PubMed PMID: 27170764; PubMed Central PMCID: PMC5100608.

9—

”Noen få studier viser at barn som får vegankost kan vokse langsommere, men veksten er likevel innenfor normalområdet.”

Helsedirektoratet. Vegetarisk kosthold. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-barn

Meieriindustrien om skolemelkordningen

Lenker til meieribransjens interne dokumenter og korrespondanse er i egne lenker her http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Tines-usmakelige-jakt-pa-nye-melkekunder–Hilde-Valbjorn-Hagelin-11042b.html

10—«Skolemelkordningen – formål Hovedformåletmedordningeneratdenskalbidratilå  etablereen positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere.»  (side 2).

Fra Tine SA til Statens Landbruksforvaltning. TIL: SLF  FRA: TINE   NOTAT Dato:21.5.2014 Roald Nes. Innspill til mandat for en evaluering av skolemelkordningen.

Tilbakespill fra Melk.no til evaluering av skolemelkordningen, Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Underskrevet Oslo 9.3.15 Ida Berg Hauge.

—Melk.no skal «bidra til at alle skal OPPLEVE melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold» og «bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som NØDVENDIGE deler av et sunt kosthold» (Melkemelding 2014, s. 11, min utheving. http://www.joomag.com/magazine/melkemelding-2014/0998530001430833290?short).

—DOKUMENT : Tilbakespill fra Melk.no til evaluering av skolemelkordningen, Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Underskrevet Oslo 9.3.15Ida Berg Hauge

«Skolemelk er viktig både i et ernærings- og et rekrutteringsperspektiv -Det er viktig å fortsatt fremme skolemelkordningen i bransjen, både i industrien og hos Melk.no -Melk.no har gjennom ti år hatt fokus på skolemelk, men det er blitt brukt mindre ressurser på dette de siste årene -Oppslutningen om skolemelk har vært dalende de senere årene. Det er flere årsaker til dette blant annet produktutvalget, mangel på interesse for skolemelk blant foreldre og samfunnet for øvrig og konkurrerende drikker. -Både industrien og Melk.no har viktige roller inn i ordningen. Melk.no kan bidra med å bygge kunnskap og holdninger blant foreldre, lærere, elever og opinionsledere i forhold til betydningen av skolemelk. Industrien bidrar blant annet med distribusjon, og produktutvikling -Oppslutningen om skolemelk bør ha mål om å økes til godt over 50 % oppslutning -Hvis deler av subsidiene blir borte bør midler benyttes til andre tiltak. Et forslag er incitamenter til skolen for å få økt fokus på skolemelk.» side 1

«Melk.no ønsker å være ambassadør for skolemelk: -Melk.no ønsker å ha en aktiv rolle inn i skolemelk og det bør brukes mer ressurser enn det som er blitt brukt tidligere. Melk.no ønsker å lede et «fremsnakkingsprosjekt». Her samles all analyse av markedet sammen med erfaringsbaserte tiltak fra inn- og utland. Det bør inkluderes midler til kunnskaps og holdningsskapende arbeid blant skoler, elever, foreldre og opinionsledere gjennom bruk av blant annet betalte, egne, sosiale og fortjente medier.» side 1

«For Melk.no er det viktig å understreke at vi ser på skolemelken som en viktig del av det totale melkemarkedet.» side 1

«I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger. Derfor er Melk.no av den oppfatning at det er viktig å fortsatt ha en skolemelkordning. For høyest mulig oppslutning er det essensielt med ulike type tiltak fra bransjen.» side 2

«Det er også brukt betydelige ressurser til å møte presseutspill og spre positive saker om skolemelk – ikke minst skolemelk med smak. Melk.no har tatt initiativet til flere møter med helse- og kunnskapsmyndigheter og andre opinionsledere for å få økt fokus på betydningen av skolemelk. I de senere årene har vi brukt mindre midler på skolemelk enn før. Dette i påvente av avklaring fra eierne om Melk.nos rolle i forhold til skolemelk. Vi har likevel opprettholdt undervisning, presseberedskap og – utspill, utviklet vårt digitale undervisningsmateriell samt arrangert seminarer for pedagoger med fokus på både melk generelt og skolemelk spesielt.»

«Selve skolemelksalget utgjør en beskjedent andel av totalt melkevolum, men vår vurdering er at skolemelken likevel er viktig for opprettholde volumet blant fremtidige melkedrikkere.» side 4

Mindre kjøttforbruk vil gi gevinst for helse og klima

Istedenfor å satse på kjøttproduksjon burde staten satse på større produksjon og forbruk av sunne, proteinrike og stadig mer populære matvarer som erter og bønner. Sammen med Arne Grønlund, seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, har jeg en kronikk på nett på forskning.no. Publisert 16. oktober 2016.

Verdens areal med fulldyrket jord utgjør i underkant av to dekar per person. Dette tallet blir stadig mindre som følge av en økende befolkning og nedbygging og ødeleggelse av dyrket jord.

En norsk gjennomsnittlig forbruker legger beslag på cirka tre dekar fulldyrket jord. Nærmere halvparten av dette arealet, 1,2 dekar, blir brukt til produksjon av storfekjøtt. 1,3 dekar blir brukt til produksjon av andre animalske matvarer og 0,5 dekar til produksjon av vegetabilsk mat.

Utslipp av klimagasser

Produksjon av storfekjøtt bidrar til cirka 35 prosent av klimagasser fra norsk jordbruk, men bare seks prosent av energien i norskprodusert mat.

I Norge har storfekjøtt tradisjonelt blitt produsert i kombinasjon med melkeproduksjon, fra utrangerte melkekyr og avkom fra melkekyr. Høyere ytelse i melkeproduksjonen har ført til færre kyr og mindre kjøtt.

Man har forsøkt å kompensere nedgangen med å øke produksjonen basert på spesialisert kjøttfe, såkalte ammekyr. Men ved denne produksjonen blir klimagassutslippene per kilo kjøtt om lag dobbelt så stor som ved kombinasjonen med melkeproduksjon. Årsaken er at utslippene fra den voksne ammekua må belastes kjøttproduksjonen, mens utslippene fra melkekua blir belastet melkeproduksjonen.

Dersom vi hadde redusert forbruket til det vi produserer i kombinasjon med melk, og økt forbruket med vegetabilsk mat, ville klimagassutslippene fra norsk landbruk blitt redusert med 14 prosent. I stedet ønsker politikerne å øke produksjonen. Da vil klimagassutslippene fra landbruket øke betydelig.

Drøvtyggere kan leve av gras, som ikke kan nyttes til menneskemat. Med ved dagens fôringspraksis bruker storfe omtrent like mye kraftfôr per kilo kjøtt som svin og fjørfe.

En betydelig del av den spesialiserte kjøttproduksjonen foregår på jord hvor det kan dyrkes korn. Hvis vi hadde produsert korn på disse arealene, i stedet for gras til storfe, ville vi produsert langt mer mat i Norge.

Rødt kjøtt og helse

Det er bred faglig enighet om at rødt kjøtt, altså kjøtt fra storfe, sau og gris, ikke er helsefremmende. En fersk litteraturgjennomgang viser at rødt kjøtt, både bearbeidet og ubehandlet, øker risiko for flere sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, overvekt og noen typer kreft.

Flere institusjoner, blant annet Verdens helseorganisasjon, mener det er sannsynlig at ubehandlet rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykk- og endetarm, som er den mest utbredte kreftformen i Norge.

Skal vi følge anbefalingene til blant annet The Worlds Cancer Research Fund, bør det gjennomsnittlige forbruket av rødt kjøtt i befolkningen ikke være høyere enn 300 gram per uke, mens forbruket av bearbeidede produkter av både rødt og hvitt kjøtt bør unngås fullstendig.

I Norge spiser vi i gjennomsnitt cirka 1 kilo rødt kjøtt per uke og halvparten av forbruket består av bearbeidet kjøtt.

Vegetarkost reduserer risiko for sykdommer

En norsk litteraturgjennomgang viser at både vegetarisk og et mer plantebasert kosthold fører til redusert risiko for de samme sykdommene. Bevisene er sterkest for redusert risiko for hjerte- og karsykdom.

En studie fra Oxford har sammenlignet tre typer kosthold: kosthold i henhold til offentlige anbefalinger, vegetarisk og vegansk kosthold. 

Kosthold i henhold til offentlige internasjonale kostholdsråd, som innebærer redusert mengde rødt kjøtt, ville bidra til å forebygge for tidlige dødsfall og redusere helseutgifter og utslipp av miljøgasser.

Vegetarisk kosthold, eller kosthold uten kjøtt og fisk, kom i Oxford-studien tydelig bedre ut enn kosthold i henhold til offentlige anbefalinger. Vegansk kosthold, eller kosthold uten noen som helst matvarer fra dyreriket, kom aller best ut. 

Egner seg for folk i alle livsfaser

I Norge har Helsedirektoratet nylig utgitt en rapport hvor de beregnet store samfunns- og helsegevinster ved å følge råd om å redusere forbruket av rødt og bearbeidet kjøtt.

Bekymringer om at kjøtt er nødvendig for å ha et fullverdig kosthold og god helse hører det forrige årtusenet til. Helsedirektoratet har, i likhet med mange andre institusjoner innen helse og ernæring, konkludert på sine nettsider med at «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Når staten vurderer kjøttproduksjon bør man ta i betraktning to ting: at kjøtt er en vare man fint kan klare seg uten, samt at kjøtt både innebærer risiko for blant annet kreft og hjerte- og karsykdom og økte helseutgifter.

Istedenfor å satse på kjøttproduksjon burde staten satse på større produksjon og forbruk av sunne, proteinrike og stadig mer populære matvarer som erter og bønner.

Vi kan i realiteten ifølge en rapport fra AgriAnalyse, 2014 øke dyrkning av belgvekster med 40 ganger i Norge.

Fullverdig kosthold til beste for helse, miljø og matproduksjon

Vi mener ikke at alle nordmenn skal legge om til et 100 prosent plantebasert kosthold.

Poenget er at vi kan ha et fullverdig kosthold, som er bedre for helse og miljø, dersom vi reduserer kjøttforbruket til det som er anbefalt av WHO.

Vi synes derfor det er nedslående at husdyrforskere, som vi forventer skal bidra med balansert informasjon innenfor sitt fagfelt, fremstår som påvirkningsagenter for kjøttindustrien og oppfordrer til økt kjøttforbruk.

Det blir nærmest som om energiforskere skulle oppfordre til økt energiforbruk eller jordforskere skulle oppfordre til økt nydyrking i stedet for å produsere mer mat på eksisterende dyrket jord.

Det kan dyrkes mye planteprotein i Norge

Det kan dyrkes mye mer menneskemat i Norge enn det skjer i dag. Bønner, erter, poteter, kål er noen gode eksempler. Det er en utbredt misoppfatning at i Norge kan man nesten utelukkende dyrke mat til dyr, som gress og noen kornsorter som "ikke er egnet som menneskemat". Norge er dekket med snø store deler av året, derfor er det ikke helt riktig å si at Norge er et "grasland". Å si at Norge er et "grasland" er en dårlig unnskyldning til å øke kjøttproduksjon i Norge. Sammen med seniorforsker ved NiBio - Norsk Institutt for Bioøkonomi Arne Grønlund har jeg en kronikk på trykk i Nationen 29. oktober 2016 ( http://www.nationen.no/kronikk/helseskadelig-og-unodvendig-2/ ):

I avisen Nationen har det i høst vært en til dels heftig debatt om grasbasert kjøttproduksjon, om den er klimavennlig og om den er nødvendig for å utnytte dyrkingspotensialet og for å dekke matbehovet for en økende befolkning i Norge.

Men det er et viktig aspekt ved kjøttproduksjon som er utelatt i debatten, nemlig folkehelse. Nordmenn spiser allerede omlag dobbelt så mye rødt kjøtt som helsemyndighetene regner som øvre trygg grense. Å dyrke mer gras for å produsere mer kjøtt er derfor en dårlig ide, også hvis det skal bidra til en mer bærekraftig og klimavennlig matproduksjon. Kjøtt fra drøvtyggere bidrar til 50 prosent av klimagassutslippene fra landbruket i Norge, men bare 8 prosent av matproduksjonen, målt som energi.

Påstander om at grasbasert kjøttproduksjon bidrar til økt matproduksjon er ikke helt i samsvar med virkeligheten. At det bare er drøvtyggere som kan foredle gras til mat er lite relevant, siden disse dyrene er svært ineffektive til kjøttproduksjon, og bruker ved vanlig fôringspraksis betydelig mengder kraftfôr, inklusiv soya fra Brasil.

Produksjon av sunne matvarer som f.eks. havre, poteter, ulike typer kål, erter og bønner gir langt mer mat enn husdyrbasert produksjon. Husdyrene forbruker mer energi, protein og annen næring enn det de produserer i form av spiselig mat.

Det er en utbredt misforståelse at områder som ikke er egnet til korndyrking, bare kan brukes til grasproduksjon. Faktum er at poteter og en rekke grønnsaker kan dyrkes nesten over hele landet, bare med unntak av de mest værharde områdene i Finnmark.

Etterspørselen etter kjøtt er ikke oppstått i et vakuum, men er i stor grad styrt av staten og reklame. Opplysningskontoret for egg og kjøtt bruker flere titalls millioner kroner, såkalt omsetningsavgift, per år på å fremme kjøttforbruket. I tillegg til reklame og butikkjedenes prispolitikk, der kjøttet selges billigere og grønnsaker dyrere. Dette innebærer i praksis at kjøtt sponses av de som kjøper grønnsaker.

Kjøtt og evolusjon: Er det å få barn det samme som å være frisk?

Det å overleve og det å være frisk er ikke det samme. Men det er mange som tror at siden mennesker kan fordøye kjøtt så er det en selvfølge at kjøtt ikke kan være helseskadelig.

Tidsskriftet for den norske legeforening trykket 11.10.2016 innlegg mitt innlegg, i rille som lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold. Innlegget er et svar på et innlegg der Tor-Erik Widerøe problematiserer og kompliserer konklusjoner til flere store fagpaneler om at kjøtt er helseskadelig. :

«Det at mennesker genetisk sett er tilpasset til å kunne fordøye kjøtt er på ingen måte ensbetydende med at rødt kjøtt ikke er kreftfremkallende – i motsetning til det man kan få inntrykk av når man leser debattinnlegget til Tor-Erik Widerøe (1).

Widerøe problematiserer, ut fra et evolusjonsperspektiv, konklusjonen til Verdens helseorganisasjon at det er sannsynlig at ubehandlet rødt kjøtt er kreftfremkallende (2). Konklusjonen er et resultat av en grundig og systematisk litteraturgjennomgang, der usikkerhetene om sammenhengen mellom inntak av rødt kjøtt og DNA-forandringer er tatt i betraktning, slik Widerøe påpeker.

Evolusjon omhandler danningen og endringen av arter. Tykktarmskreft og de fleste andre typer kreft, likeså hjerte- og karsykdommer, utvikler seg som regel lenge etter at man har fått og fostret opp avkommet sitt. At individer innen en art bør være kreft- og ellers sykdomsfrie og leve lengst mulig, er neppe viktig for at arten skal kunne klare seg. Med andre ord: Å kunne fordøye kjøtt var viktig for å overleve, ikke for unngå kreft som gammel.

Selv om det er interessant å forske videre på kjøtt og kreft, mener jeg likevel at det å erstatte mesteparten av kjøttet i kosten med belgvekster samt å ha et hovedsakelig plantebasert kosthold ellers er det tryggeste og sunneste for moderne mennesker. I og med at kjøtt er en matvare vi fint kan klare oss uten (3), ser jeg ingen grunn til å ta risikoen.

I motsetning til forskning om kjøtt finnes det mye forskning som konkluderer med at belgvekster kan gi flere helsefordeler (4, 5), og at mer plantebaserte kosttyper er sunnere enn et vanlig vestlig, animalskbasert kosthold (6, 7).

Det er viktig ikke å skape falsk trygghet. Ja, det er fortsatt mye vi ikke vet, men vi har allerede sterke bevis for at både ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, øker risikoen for sykdom (6, 7).»

Publisert: 11. oktober 2016

Nr. 18, 11. oktober 2016Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1507-8DOI: 10.4045/tidsskr.16.0792

Kjøtt, hjerneutvikling og hjernestørrelse

Det er flere studier som har koblet høyere kjøttinntak med lavere hjernevolum, blant annet denne og denne

I dag er kjøttfritt kosthold nettopp det kosthold som kan forebygge flest for tidligere dødsfall, samt i størst mulig grad redusere helsebudsjett og klimagassutslipp. Dette er konklusjonen til Harvard-forskere som har gjort beregninger på bakgrunn av materialet fra en stor folkehelseundersøkelse ved Verdens helseorganisasjon. Les mer her.

Norsk melkeproduksjon - landbrukets snarveier

Ifm. reklamekronikk for norsk meieriindustri skrev jeg en kritisk kommentar som var publisert på NRK Ytring https://www.nrk.no/ytring/landbrukets-snarveier-1.13122724

Norsk husdyrhold bidrar til å skape antibiotikaresistensen som mennesker kan dø av. Selv om Norsk Landbrukssamvirke prøver å hevde det motsatte, tar de snarveier for å øke effektiviteten. Norsk Landbrukssamvirke hevder at norske kuer er de sunneste i verden. Men økte effektivitetskrav krever likevel bruk av antibiotika, og det kan ikke forsvares, hevder kronikkforfatteren.

I motsetning til det Kristin Taraldsrud Hoff fra Norsk Landbrukssamvirke skriver i noe jeg vil kalle for en reklamekronikk for norsk husdyrhold, er det ikke sant at Norge virkelig er god på å holde dyrene friske uten bruk av antibiotika. Og grunnen til dette er snarveier som også norsk husdyrhold velger å ta, for å gjøre matproduksjonen mest mulig lønnsom.

Ett av eksemplene er at minst 15 % av norske melkekuer får jurbetennelse, en tilstand som krever antibiotikabehandling. Dette fremgår av næringens egen rapport. Høye ytelses- og inntjeningskrav har ført til at dagens melkekuer er blitt mye mer effektive og «produserer» betydelig mer melk enn for 80 år siden, noe som kan være en medvirkende årsak til at kuene får jurbetennelse.

Det er ikke sant at Norge virkelig er god på å holde dyrene friske uten bruk av antibiotika.

Snarveier – også i Norge

En av snarveiene i norsk husdyrhold er at dagens kuer spiser store mengder kraftfôr – konsentrert fôr laget av korn og soya, tilsatt store mengder vitaminer og mineraler, noe som bidrar til at kuer klarer å produsere mye mer melk enn hvis de bare hadde spist gress og høy. Antibiotikabruken på grunn av denne snarveien er med på å skape resistente bakterier som mennesker kan dø av.

I og med at mennesker fint og sunt kan leve uten melk og kjøtt, har jeg vanskelig for å forsvare den type husdyrhold som krever antibiotika. Kumelk kan fint, og med stor helsefordel, erstattes med norskprodusert havremelk.

Spørsmålet er om eneste løsning er å bytte ut animalske produkter med plantebaserte produkter. Her er svaret at med alternative driftsformer ville behovet for antibiotika trolig vært mindre – men dessverre ikke til å unngå.

Kumelk kan fint, og med stor helsefordel, erstattes med norskprodusert havremelk.

Les også:

• Kreft i prostata og meieriprodukter
• Ku-melk er ikke nødvendig i kosten
• Melk er ingen trygg kilde til jod

Må endre både landbruk og kosthold

Uansett hvilken måte man holder husdyr på og hvilket fôr husdyrene spiser, vil de som levende vesener kunne få betennelser og ha bruk for antibiotika. Akkurat slik som oss mennesker. Mens vi kvinner kan få betennelse i bryster når vi ammer, kan kuer få jurbetennelse.

Dette er det ikke mulig å komme utenom. Så hvis vi som samfunn virkelig vil ha så lite resistente bakterier som mulig – ja, da må vi faktisk gjøre noe med landbruket og kostholdet vårt.

At 68 EU-borgere dør daglig av resistente bakterier og at Tyskland (som også har mange flere husdyr og blant annet derfor) bruker mer antibiotika enn Norge, er en dårlig grunn til å forsvare antibiotikabruken i Norge, når man fint kan klare seg uten.

Reklame for kjøtt og melk på forskning.no - felt i PFU, NTB fikk kritikk av PFU

Forskning.no var 23.08.2016 felt av Pressens faglige utvalg for brudd av Vær varsom plakatens §2.6. Betalte artikler «fra forskningsmiljøene» er innholdsmarkedsføring og må merkes som kommersielt innhold, sa PFU. Jeg var en av tre klagere (les oppsummert klage her) . Mens jeg ventet på behandling i PFU, ønsket jeg likevel å skape oppmerksomhet rundt saken, uavhengig av PFUs avgjørelse og sendte derfor et debattinnlegg til Klassekampen som tidligere omtalte en rapport «Bruksmangfold – en analyse av nordmenns nyhetskonsum» 

Les mer om saken på Journalisten.no  Saken er også omtalt på NRK.no, DN.no, Klassekampen, Dagligvarehandelen og Medier24.no

Dette innlegget var på trykk i Klassekampen samme dag, 23. august.

Urovekkende innholdsmarkedsføring på forskning.no

Saker på forskning.no som er merket ”Fra forskningsmiljøene…” er innholdsmarkedsføring fra forskning.no sine eiere. Tirsdag 23. august vil PFU avgjøre om forskning.no har brutt Vær varsom-plakaten i en slik sak.

I juni hadde en rådgiver fra NMBU en artikkel på forskning.no hvor hovedbudskapet var at kjøtt og melk er sunt og at det ikke er grunn til å hoppe på trenden med å kutte ut disse matvarene.

Dette budskapet går mot oppsummert forskning med evidensgrad 1. Oppsummert forskning utført av bl.a. WHO konkluderer med evidens grad 1 (overbevisende dokumentasjon) for at kjøttprodukter er kreftfremkallende, og evidens grad 2a (sannsynlig dokumentasjon) for at ubehandlet rødt kjøtt er kreftfremkallende for mennesker.

Det er altså like sikkert at ferdigprodukter av kjøtt er kreftfremkallende som at tobakk er kreftfremkallende.

Til tross for dette var det altså en sak på selveste forskning.no som påstod at kjøtt er sunt. Hvordan kan dette skje? Svaret er innholdsmarkedsføring.

Mange har sikkert fått med seg det siste innen markedsføring, nemlig saker på nyhetsmedier som ser ut som vanlige nyheter, men som faktisk er innhold skrevet for eller av betalende kunder.

Mange vet sikkert at Aftenposten og VG benytter seg av dette. Du har kanskje lagt merke til at noen av sakene deres er merket med ”annonsørinnhold” og har navnet eller logoen til en kommersiell aktør påklistret?

Eller kanskje er du blant de 1 av 5 som ikke ser forskjell på denne nye formen for reklame og nyheter? Reklamefinansierte tekster i norske aviser er så vanskelige å skille fra redaksjonelt innhold at hver femte leser ikke oppdager forskjellen, skriver NTB. Det var rapporten «Bruksmangfold – en analyse av nordmenns nyhetskonsum» som avdekket problemet.

– Den skjulte reklamen er sleip og vanskelig å oppdage. Vi vet ikke om vi blir utsatt for den eller ikke, uttalte generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund til Klassekampen.

Vi vil likevel mene at denne formen for reklame er lettere å oppdage på Aftenposten og VG enn på forskning.no.

Grunnen til dette er at Aftenposten og VG bruker teksten ”Annonsørinnhold” og setter på navnet eller logoen til kunden de skriver på oppdrag fra. Forskning.no er på sin side mer subtile. De merker kun innholdsmarkedsføringssakene med teksten ”Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra (navn på aktør)”.

Vi er villige til å vedde et større beløp på at de fleste av leserne til forskning.no ikke skjønner at teksten ”Fra forskningsmiljøene...” betyr at saken er innholdsmarkedsføring. Når noe kommer ”fra forskningsmiljøene” er det naturlig å tenke at man får objektivt, fritt og uavhengig innhold.

Det ligger også fjernere fra manges tankegang at forskningsmiljøene driver markedsføring på denne måten. De er jo ikke kommersielle aktører og selger ikke produkter. Men dette er noe av problemet med innholdsmarkedsføring. Stavrum i PFU peker på at er det en utfordring at innholdsmarkedsføring ikke alltid selger et produkt. Det kan også være en annen agenda - for eksempel omdømmebygging.

Vi tror neppe at NMBU forsøker å bygge omdømme ved å argumentere mot oppsummert forskning med evidensgrad 1. Men kanskje har de en agenda vi ikke kjenner til? Kanskje er det bindinger til kjøttbransjen som gjør at de hevder at kjøtt er sunt?

Når leseren tror hun får objektivt innhold når det ligger en agenda bak – økonomisk eller annet - er det et problem.

Neste problem med forskning.no er at forskningsmiljøene som skriver for dem ikke er hvem som helst – de er faktisk betalende samarbeidspartnere. NMBU betaler ca. 400.000 kr i året for samarbeidet.

Nå begynner det virkelig å bli problematisk her. Og her har vi det. Dette er bakgrunnen for at NMBU på forskning.no kan spre informasjon som går mot oppsummert forskning med evidensgrad 1.

Kjennelsen i PFU har ikke falt ennå, så vi kan ikke påstå at forskning.no bryter regelverket. Men vi mener at hvis dette faktisk er tillatt, ja – da er det noe galt med regelverket.

Innlegget er skrevet av Hilde Valbjørn Hagelin, samfunnsviter og strategisk rådgiver

og Tanja Kalchenko, lege og leder for foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold